Kor salt er vatnet?

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Føremål

• Kartleggje saltinnhaldet og leiingsevna i vatnet
• Lære om samanhengen mellom bergartar/lausmassar og saltinnhald/leiingsevne
• Få innsikt i samanhengen mellom leiingsevne og biologisk mangfald
• Drøfte kva vegsalting i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet

Samarbeidspartar

Miljøvernetaten i kommunen, næringsmiddeltilsynet i kommunen, eventuelt lokalt vegkontor

Utstyr

Vassprøveflaske, begerglas, termometer

Ferskvatn
Leiingsevnemålar, kalibreringsvæsker med kjend leiingsevne
Det finst målarar for ulike leiingsevnenivå. Dei mest fintmålande høver i reint vatn og kan brukast i kalkfattige område over den marine grensa, der leiingsevna som regel er < 50 µS/cm (mikroSiemens/cm). Under den marine grensa eller i svært kalkrike område over den marine grensa må mindre fintmålande utstyr nyttast (10-2000 µS/cm).

Saltvatn
Salttestar eller aerometer
Utstyr for slike målingar kan kjøpast hos læremiddelfirma.

Gjennomføring

Kartlegging av saltinnhald i sjøvatn eller leiingsevne i ferskvatn

Leiingsevna i ferskvatn eller saltinnhaldet (saliniteten) i sjøvatn er eit uttrykk for mengda av oppløyste salt i vatnet. I ferskvatn er kalk (kalsiumkarbonat) og andre karbonatsalt dei viktigaste salta, saman med noko sulfatsalt og litt kloridsalt, medan i sjøvatn er vanleg koksalt (natriumklorid) det dominerande saltet. Når salt blir løyst i vatn, blir det danna elektrisk ladde molekyl eller ion, som leier elektrisk straum. Det er denne straumen vi målar ved hjelp av ein leiingsevnemålar eller ein salttestar. I ferskvatn er dei viktigaste positivt ladde iona (kationa) kalsium (Ca²⁺), magnesium (Mg²⁺), natrium (Na⁺) og kalium (K⁺), og dei viktigaste negativt ladde iona er bikarbonat (HCO^3-), sulfat (SO4^2-) og klorid (Cl^- ). I sjøvatn er det Na⁺ og Cl^- som dominerer, medan dei andre iona finst i noko mindre mengd. Tabellen nedanfor viser leiingsevna eller saltinnhaldet i ulike vasstypar.

Nokre måleapparat gjev opp leiingsevna i mS/m. For å rekne om til µS/cm gongar vi talet med 10.

Vi måler saltinnhald (salinitet) eller leiingsevne enkelt ved å dyppe elektroden på måleutstyret ned i vatnet eller vassprøva og lese av verdien. Vi må hugse å skylje elektroden godt med destillert vatn mellom kvar prøve som skal målast, eller vi kan skylje fleire gonger med kranvatn og med den neste vassprøva før vi måler henne, dersom vi ikkje har destillert vatn. Leiingsevna varierer med temperaturen i vatnet. Vi må difor også måle temperaturen i vassprøva når vi målar leiingsevna, eller ta prøva med oss inn og vente med å måle til ho har fått romtemperatur (20-25^o C). Dersom vi måler leiingsevna i vatn som er kaldare enn 10^o C, kan verdien grovt reknast om til leiingsevne ved 20^o C ved å multiplisere ein omrekningsfaktor på 1,5.

Når vi bruker aerometer i sjøvatn (flytevekt som måler tettleiken i vatnet), fyller vi glasrøret på apparatet med vatn før vi søkkjer apparatet ned i vatnet. Saliniteten les vi av i eit diagram som viser samanhengen mellom salinitet og tettleik.

I ferskvatn har vatn med høg leiingsevne ofte eit frodigare plante- og dyreliv, det vil seie større biologisk mangfald, enn vatn med låg leiingsevne. Det kjem av at alle planter og dyr treng mineral (det vil seie salt). Dei artane som greier seg i vatn med låg leiingsevne, er artar som anten treng lite mineral, eller som er flinke til å halde på minerala.

Drøfte kva vegsalting og asfaltslitasje i området har å seie for saltinnhaldet i vatnet

I somme bekker og mindre innsjøar i nærleiken av store vegar kan vegsalting og asfaltslitasje føre til auka saltinnhald eller auka leiingsevne i vatnet. Ettersom vegsalting og asfaltslitasje er størst om vinteren, blir det meste truleg skylt ut av vatn og vassdrag før våren kjem. I somme vindverna innsjøar kan vegsalta likevel hope seg opp og påverke omrøringa av vassmassane vår og haust. Dersom vegsalta blir akkumulerte i botnvatnet, blir omrøringa svekt. Det kan gje permanent stagnert botnvatn med oksygenmangel og dermed mangel på dyreliv. Akkumulering av salt i overflatevatnet i ein innsjø som har stagnert botnvatn frå før, eller inntrenging av friskt sjøvatn i ein poll med stagnert botnvatn, kan gje ny omrøring av vassmassane og gjere at ròte og næringsrikt botnvatn kjem opp til overflata. Det kan føre til store luktproblem i området og auka algeoppblomstring. Prøv å vurdere om dette kan vere eit mogleg problem i det aktuelle området, og i så fall kva for tiltak som kan betre situasjonen (redusert salting, kunstig oksygentilførsel til botnvatnet). Diskuter dette med det lokale vegkontoret og med miljøvernetaten i kommunen.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema