Verneverdier

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge hvilke natur- og kulturverdier som finnes i området, og bli bevisst hvilke kvaliteter området har i forhold til friluftsliv, naturvern og kulturminnevern
• Bli motivert til å ta vare på kvaliteter og verneverdier i området

Samarbeidspartnere

Grunneiere, kommuneplanlegger eller teknisk etat i kommunen, miljøvernleder, kulturkontor, lokalt historielag, lokale naturvernorganisasjoner

Utstyr

Kart i passende målestokk, tegnefolie, malersaker

Gjennomføring

1 Velg klassens favorittsted

Verdier er lite målbare, og oppfatningen om hva som gir et område verdi eller kvalitet, varierer fra person til person. Gjennomfør følgende øvelser for å bli bevisst hva dere setter pris på i et område.

Gå på oppdagelsesferd i skolens referanseområde langs sjøen eller vassdraget og la alle elevene velge seg ut sitt favorittsted. Valgene skal begrunnes og danne grunnlag for å diskutere hva det er som gir stedene verdi. Er de plukket ut på grunn av de aktivitetene man gjør der, eller fordi stedet er pent å se på? Spiller lys og farger noen rolle for valget av favorittsted, og hva med lyder og lukter? Virker de farlige stedene, for eksempel bratte skrenter, mer tiltrekkende enn de trygge og koselige, for eksempel en lun vik? Kanskje noen velger et sted fordi de har gode minner derfra? Stedene som er valgt, merkes av på et kart der alle får sette en stjerne på sitt sted og skrive hva som er spesielt med det. Til slutt kan det lages et kart der klassen i fellesskap gjør et utvalg på bare tre favorittsteder som avmerkes som «trestjerners». Send inn kart og fortell om ett av klassens favorittsteder.

For å bli bevisst at man kan se på verdien av områdene fra ulike synsvinkler, kan man gjøre disse tankeeksperimentene:

• Hvilket område ville du valgt dersom du for eksempel var en frosk, en krabbe, en fossekall, en strandnellik? Dette kan man gjøre som en lek der elevene trekker lapper med navn på dyr og planter, og der de må prøve å resonnere seg fram til hvilke levesteder de ville valgt ut fra de kravene de har til fuktighet, jordsmonn, lys, temperatur, mattilgang og så videre.
• Hvilket område ville du valgt hvis du skulle male et bilde? Utstyr elevene med malersaker og la dem gå på jakt etter gode motiver.

• Hvilket område ville du bevart for å vise til barnebarna dine? I et langsiktig perspektiv blir valgene kanskje annerledes enn når man bare tenker på dagens nytteverdi.

2 Tematisk verdikartlegging

Når hensyn til miljøverninteresser skal innarbeides i arealplaner langs sjø og vassdrag, er det viktig å ha oversikt over hvilke områder som er mest verdifulle å ta vare på i forhold til naturvern, kulturminnevern og friluftsliv. Systematisk klassifisering av verdien på områdene kan skje etter oppsatte kriterier, men ofte kreves det omfattende fagkunnskap for å kunne velge ut og rangere områder. For skolen er det tilstrekkelig å foreta en grovkartlegging basert på eget skjønn. Inviter gjerne med fagfolk på tur i området som kan supplere og korrigere skolens egne funn og oppfatninger.

Begrens kartleggingen til områdene langs vannet og lag tre ulike temakart som dekker naturvern, kulturminner og friluftsliv. Som grunnlag bruker dere en kartskisse dere selv har laget, eller kopi av et kart i passende målestokk (M-711 eller økonomisk kart). Teip fast kartgrunnlaget på en plate og legg tegnefolie oppå. Bruk en folie for hvert tema. I kartlegg ingen kan det være lurt å prøve å se området gjennom forskjellige «briller».

a) Naturverdier

Ved å ta på seg «naturvernbriller» kan man prøve å tenke seg hvilke deler av området en biolog ville ha vurdert som spesielt viktige for dyre- og plantelivet. Områder med stort artsmangfold blir vanligvis regnet som mer verdifulle enn områder med få arter. Det samme gjelder områder med sjeldne og truede arter. Velg ut de områdene som dere mener er mest verdifulle, og tegn dem inn på naturvernkartet. Bruk gjerne data fra andre undersøkelser dere har utført, som grunnlag for utvelgingen.

b) Kulturminneverdier

Med «kulturminnebrillene» på starter man jakta på sporene etter fortida. Hva finnes i området, og i hvilken tilstand er kulturminnene? Er det kulturminner som er automatisk fredet i området (er avmerket med en rune-R på økonomisk kart)? Er det bygninger eller andre faste kulturminner i området som kan regnes som verneverdige? Velg ut de kulturminnene som dere mener er mest verdifulle, og tegn dem inn på kulturminnekartet. Bruk gjerne data fra andre undersøkelser som er utført, som grunnlag for utvelg ingen.

c) Friluftslivsverdier

Forestill dere også hvordan ulike friluftslivsutøvere vil se på området. Hvilke områder egner seg for ulike typer aktiviteter? Er det viktige fiskeplasser i området eller en særdeles fin badestrand? Er området egnet for turgåing eller for kanopadling? Diskuter hvilke områder som kan regnes som mest viktige for friluftsliv, og sett en ring på friluftslivskartet på de stedene dere velger ut. Områder som er godt egnet for en aktivitet og samtidig lett tilgjengelige for brukerne, har høy verdi. Bruk gjerne data fra andre undersøkelser som er utført, som grunnlag for utvelgingen.

Lag-på-lag-kart (overlay-kart)

Når temakartene er laget, kan de tre tegnefoliene legges oppå hverandre. Er det sammenfall mellom kartene slik at de avmerkede områdene klumper seg sammen, eller ligger de spredt fra hverandre? De områdene der både naturvern-, kulturminne- og friluftslivsverdier er representert, regnes som særlig viktige å ta vare på dersom det skal skje utbygging i området.

Mulige problemstillinger for videre drøfting:

• Kan man gjøre noe for å ta bedre vare på verdiene i området?

• Er det planer om utbygging i området, og hvordan vil det i så fall påvirke de kartlagte verdiene?

• Er det aktuelt å verne deler av området, og hvordan vil det i så fall påvirke bruken?