Undervisning

Her er et knippe problemstillinger som er aktuelle å diskutere knyttet til gjennomføring av årets forskningskampanje.

Hvor kommer maten fra?

Skolematen kan ha reist langt for å komme til klasserommet. Eplene kan være norske, eller komme fra Italia. Brødet er nok bakt i Norge, men hvor kommer kornet fra? Skriv gjerne ut dette verdenskartet og heng det opp på veggen. Sett prikker på kartet for hvert land som er representert i klassens skolemat i dag. Det kan ofte være vanskelig å finne nøyaktig opprinnelse for alt vi spiser, men det kan likevel bli mange prikker på kartet etter en helt vanlig lunsj.

Matsvinn

I forskningskampanjen ser vi at det er mange som ikke spiser opp skolematen. Og du kan finne ut hvordan andelen er på din skole sammenlignet med resten av landet. Hva skjer med den maten som ikke blir spist til lunsj? Elevene har også svart på hvorfor de ikke spiste opp maten.

Matsvinn er et godt utgangspunkt for videre undersøkelser i klassen. Hvor mye kaster elevene i løpet av en uke? Start gjerne med å tippe, og diskuter metoder for å finne det ut. Skal vi veie maten, eller telle brødskiver? Hvilken type mat blir kastet, og hva kan vi gjøre for å redusere matsvinnet?

Næringsinnholdet i skolematen

Vi vet at kroppen trenger sunn mat. Men hva betyr det for skolematen? Matportalen.no har kostråd som er greie å navigere etter. Sammenlign kostrådene med resultatene av forskningskampanjen. Hvordan er fordelingen mellom grovt og fint brød? Hvilke typer melk drikker vi? Kostrådene anbefaler fisk som pålegg. Er det mye fisk i skolematen? Diskuter gjerne grunnen.

De fleste spiser frukt, men hvor mye grønnsaker er det i skolematen? Sjekk resultatene og vurder hva som er bra og om det er noe som kan bli bedre. Det er stoff til fordypning på sidene om næringsstoffer.

Skolematen til andre tider og andre steder

Hva hadde besteforeldrene dine i matpakka? Hva er de viktigste forskjellene mellom vår skolemat og den matpakka de hadde med seg? Velg deg et land, og prøv å finne ut hva elevene spiser til lunsj. Kanskje noen i klassen har god kjennskap til et annet land og kan komme med gode innspill. Hvordan tror dere resultatene fra forskningskampanjen ville sett ut i landet dere har valgt?

Finn egne problemstillinger å forske på

Dukker det opp spørsmål dere får lyst til å forske videre på? Det kan bli starten på deres eget forskningsprosjekt om skolemat. Dere kan bruke Nysgjerrigpermetoden når dere forsker. Lag hypoteser til forskningsspørsmålet – hva tror dere er svaret på det dere lurer på? Legg en plan for hvordan dere kan teste hypotesene.

Dere kan for eksempel bruke data fra forskningskampanjen, gjennomføre spørreundersøkelser eller gjøre eksperimenter. Klasser i barneskolen kan delta med forskningsprosjekter i Nysgjerrigper-konkurransen, mens eldre elever kan delta individuelt eller i grupper i konkurransen Unge forskere.