Miljolare.no

Undervisning

Ved å delta i Forskningskampanjen får elevene bidra til et reelt forskningsprosjekt der dataene de samler inn blir brukt i videre forskning. Kampanjen gir elevene en unik mulighet til å utforske problemstillinger i språk- og samfunnsfag som kan knyttes til deres egne språkerfaringer.

Forslag til hvordan data fra Forskningskampanjen kan brukes i undervisningen

Språkforskere vet mye om hva språk og dialekter er, men ikke så mye om hvordan de brukes. I Forskningskampanjen 2014 – Ta tempen på språket! – skal skoleelever på alle trinn delta i en nasjonal forskningsdugnad for å kartlegge bruken av språk og dialekter i Norge. Ved å delta i Forskningskampanjen får elevene bidra til et reelt forskningsprosjekt der dataene de samler inn blir brukt i videre forskning. Kampanjen gir elevene en unik mulighet til å utforske problemstillinger i språk- og samfunnsfag som de kan knytte til sine egne språkerfaringer. Kampanjen gir elevene kunnskaper om språk og språklig variasjon. Den øker bevisstheten om egen språkbruk og kan gi grunnlag for refleksjoner og samtaler om forholdet mellom språk og identitet, språk og geografisk variasjon og om hvilke holdninger en har til ulike språklige uttrykksmåter. Den gir kunnskaper om språkendring og om språklig mangfold i dagens flerkulturelle samfunn. Bevisstheten om språket i bruk gir også et godt grunnlag for videre arbeid både i norskfaget og andre fag.

Forskningskampanjens forankring i læreplanen

Læreplan i norsk legger vekt på at elevene skal bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, og at de skal beskrive eget talemål og sammenligne med andres (jf. kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn). Også de yngste skal kunne “samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk” (kompetansemål etter 2. årstrinn). På videregående nivå skal elevene gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål, samt gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i et flerspråklig samfunn (jf. kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram). Arbeid med Forsknings¬kampanjen 2014 kan relateres til både disse og andre mål for norskfaget.

I tillegg kan en bruke årets forskningskampanje for å jobbe med kompetansemål i engelsk, der eleven blant annet skal eksperimentere med å lese og skrive engelske ord (2. årstrinn) og drøfte fremveksten av engelsk som et verdensspråk (Vg1 – studieforberedende utdannings¬program og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram). Når det gjelder metode, er læringsmål i både samfunnsfag og naturfag relevante. I samfunnsfag er det for eksempel et mål å utføre undersøkelser på ulike nivå: “bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar” (Utforskaren, 4. årstrinn), “formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking” (Utforskaren, 7. årstrinn), “formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg” (Utforskaren, 10. årstrinn). Læreplan for samfunnsfag på videregående nivå legger vekt på at elevene skal drøfte statistisk informasjon (kompetansemål etter Vg1 og Vg2). Læreplanmålene i naturfag sier også at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser, med innhenting av variabler (Forskerspiren, Vg1 – studieforberedende program og yrkesfaglige utdanningsprogram , mens de yngste skal “beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen” (Forskerspiren, 2. årstrinn), og bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler (Forskerspiren 4. årstrinn).

Metoder

Elever som har registrert data i kampanjen selv, kan sammenligne egne resultater med et større utvalg. Denne sammenligningen kan så være utgangspunkt for diskusjon om de likhetene og forskjellene de finner.

Sammenligningen og diskusjonen kan for eksempel brukes til

  • individuelle skriftlige oppgaver der elevene selv velger et tema, se forslag under Aktuelle problemstillinger, og svarer på problemstillingene knyttet til dette. For elever i videregående opplæring kan dialekter og flerspråklighet være spesielt aktuelle tema.
  • gruppeoppgaver der elevene lager plakater med diagram og tabeller som kan henges opp på skolen. Hver gruppe får et eget tema med tilhørende problemstillinger fra listen under, og hele skolen kan få se resultatene av forskningskampanjen når de henges opp,
  • muntlig presentasjon av resultatene og diskusjon av dem i grupper eller i plenum. Det kan være spennende og en fin gest overfor klassen(e) som blir intervjuet i del 2 av kampanjen å presentere resultatene muntlig for dem.

Aktuelle problemstillinger

Under følger en liste over de ulike temaene som undersøkes i årets forskningskampanje og spørsmål og problemstillinger som elevene kan jobbe med for hvert tema.

Populære ord

Hvilke andre steder i landet bruker de det mest populære ordet som voksne ikke kan på skolen vår?

Hva kan være årsaken(e) til at dette ordet blir brukt disse stedene? Hvorfor brukes det ikke andre steder?

Er det forskjeller i gutter og jenters bruk av ordet? Er det forskjeller mellom barneskole, ungdomsskole og videregående skole?

I hvilke sammenhenger blir ordene voksne ikke kan mest brukt?

Hvor kommer ordene som er spesielle for barn og unge fra? Hvorfor brukes disse ordene?

Hva slags ord er barn og unges favorittord på skolen i forhold til andre steder i landet? Er norske elever enige om sitt favorittord, eller er det store forskjeller? Bruk tall fra undersøkelsen for å begrunne svaret.

Elevene kan også ta med seg et utvalg av ordene klassen har kommet med og spørre hjemme om foreldre/foresatte forstår dem og om de bruker dem. Elevene kan så lage tabeller og diagrammer over de mest brukte ordene og prøve å kategorisere dem i ulike typer ord (for eksempel ordklasser, opprinnelse (dialekt, engelsk, bokmål/nynorsk), positivt eller negativt ladede ord, osv.).

Dialekter

Hvilke dialekter brukes på skolen? Hvilke språktrekk skiller dialekter som er i bruk i klassen? Hvilke fire dialekter brukes mest når en ser på resultatene fra hele landet? Diskuter hvorfor det er akkurat disse fire som er mest i bruk. Hvor mange dialekter snakker hver elev i gjennomsnitt? Diskuter det å kunne flere dialekter og hva som kan være årsaken til det. Hva kalles de ulike dialektene, er det flere ulike ord for samme dialekt? Hvilke dialekter brukes på internett? Diskuter resultatene, som for eksempel om det er slik at noen dialekter har høyere prestisje enn andre og eventuelt hvorfor. Hvordan er statusen for den/de dialekten(e) som brukes i klassen?

På nettsiden http://www.dialektxperten.no og Miniexperten på samme side kan man finne mange gode læringsressurser for å utforske det språklige mangfoldet i Norge.

Flerspråklighet

Hvor mange språk blir brukt på skolene som er med i undersøkelsen? Hvor mange språk snakkes på vår skole sammenlignet med resten av landet? I hvilke deler av landet snakkes det flest språk?
Hvilke(t) språk snakkes av flest? Lag en liste over alle språkene i undersøkelsen rangert etter hvor mange som sier de bruker dem. Hvor mange snakker det språket /de språkene som elevene snakker?

Finner vi ulike navn på ett og samme språk, eventuelt samlebetegnelser på flere språk? Diskuter i så fall hvorfor det er slik?

I hvilke sammenhenger brukes de enkelte språkene? Bruker elevene ett språk for hver situasjon, eller bruker de flere språk i samme situasjon (med søsken, med venner, osv.)?
Diskuter om det er nyttig å bruke flere språk daglig. Begrunn svaret.

Nettsiden http://www.ethnologue.com gir en god oversikt over verdens språk, og på FNs side http://www.endangeredlanguages.com kan man finne en oversikt over språk som er utrydningstruet.

Språklæring

Hvilke språk vil flest elever lære? Og hvilke språk vil de lære bedre? Vil elever på vår skole lære samme språk som resten av landet? Sammenligne hvilke språk gutter vil lære og hvilke språk jenter vil lære. Er det noen forskjell? Har gutter og jenter ulike begrunnelser på hvorfor de vil lære språk? Diskuter om det er slik at noen språk har høyere prestisje enn andre og eventuelt hvorfor.

Bruk av engelsk

Hvilken holdning til bruk av engelsk dominerer i undersøkelsen? Hva er den viktigste begrunnelsen for denne holdningen? Hva er den viktigste begrunnelsen for motsatt holdning? Er det forskjell i holdning til engelsk blant barneskoleelever, ungdomsskoleelever og videregående skoleelever? Er det forskjeller mellom jenter og gutter? Diskuter hvorfor vi bruker mange engelske ord når vi snakker.

Slå opp de innsamlede engelske ordene i ei vanlig ordbok. Hvordan skrives ordene ifølge ordboka og hvordan skrives de i undersøkelsen? Hvis det er forskjeller, hva kan de komme av? Slå også opp ordene i www.urbandictionary.com. Brukes ordene i samme betydning som her? Hvis ja, hvordan kan det ha seg at de brukes på samme måte av barn og unge i ulike land? Hvis nei, hva kan være årsaken til forskjellene?

La elevene lage en reklameplakat for salg i en butikk for ungdomsklær. Bruker de engelske ord? Sale eller salg? T-shirt eller t-skjorte? Elevene kan også få i oppdrag å ta bilder av ulike reklameplakater. Bruker butikkene mye engelsk? Dette kan være et utgangspunkt for å diskutere om engelske ord selger klær bedre enn norsk og hvorfor det er slik.

Språk og digitale medier

Elevene går gjennom tekstmeldingene sine og/eller eventuelle Facebook-profiler, eller en annen type digital tekst. Finner de ord der som de bare bruker på internett og på mobiltelefon? Hvordan skrives ordene? Hvorfor skrives de slik? Er det noen ord der som de ikke ville kunne bruke i en skoleoppgave? Hvorfor kan en bruke disse ordene i digitale medier, og hvorfor kan de skrives på andre måter enn i ordbøkene?

Småskoletrinnet (1. – 4. trinn)

Arbeidet ovenfor kan i noen grad være vanskelig å gjennomføre med de yngste elevene. I dette avsnittet følger noen forslag til hvordan kampanjen kan brukes i undervisning tilpasset småskoletrinnet.

Flerspråklighet

Læreren spør hvor mange språk elevene i klassen kan si «hei!» på. Alle ordene skrives opp på tavla. Slik synliggjøres språkkompetansen, både overfor medelever og overfor en selv. Dette kan være utgangspunkt for å diskutere hvor mye en må kunne for å kunne hevde at en kan et språk. Er det nok å kunne si «hei»? Er det nyttig å kunne flere språk? Hvorfor? Elevene og læreren kan så lære hverandre å telle til ti på alle de språkene som klassen/læreren kan. Dette kan også være en anledning til å introdusere og snakke om lånord og transparente ord (ord som ligner eller er helt like på ulike språk).

Dialekter

Læreren spiller språkprøver (andres og eventuelt egne) for klassen. Kan de gjette hvor den som snakker kommer fra? Hvorfor kan de gjette det? Klassen sammenligner de ulike prøvene og diskuterer hva dialekt er og på hvilke måte dialekter er forskjellige.

Språkbruk i ulike situasjoner

Elevene regner opp situasjoner der de bruker språk, og disse skrives opp på tavla, eventuelt i form av symboler. Elevene tenker så rundt de ulike situasjonene (middagsbordet hjemme, i skolegården, på besøk hos besteforeldrene, osv.). Hvordan snakker de forskjellige personene i de forskjellige situasjonene? Når bruker flerspråklige elever de ulike språkene de kan? Har det noe å si hvor gammel en er for hvordan en snakker?

Valgfri del: Arbeid med språkprøven

Språkprøven som skal tas opp på mobiltelefon, er en frivillig del av Forskningskampanjen. Lytting til prøvene både fra egen og andre skoler kan være et fint utgangspunkt for å jobbe med læreplanmål for undervisning i talemål og dialekttrekk. Klassen kan lytte til opptakene i grupper eller i plenum og diskutere følgende spørsmål: Hvilke likheter finner dere i språkprøvene og hvilke forskjeller? Hva kommer disse forskjellene av? Hva er spesielt for dialekten i elevenes lokalområde? Hva er spesielt for andre dialekter elevene kjenner til (foreldre og andre slektninger, venner i andre deler av landet, andre steder de har bodd). Hva skjer med dialekten når vi flytter? Beholder vi den? Slutter vi å bruke den, eller veksler vi mellom ulike dialekter, eventuelt hvorfor? Diskuter om dialektene i Norge kommer til å forsvinne eller bestå.

God forskning og undervisning!