Resultater

16.01.2003 ()

Deltaker:	Fagertun skole
Område:	Vei til Hellskjæra (Rendalen, Innlandet)
Kulturminne:	Doningsveien
Dato:	16.01.2003

Klassetrinn for barn som var med:
10

Antall personer:
4

Antall dugnadstimar:
30

Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:
Åkerslia jaktlag, grunneier Karl Sigurd Hole.

Beskriving av gjennomføringa:
Vi viser til tekstene i de 4 vedlagte rapportfilene. De er utdrag av arbeidsloggen min som lærer for prosjektgruppa. Det aktuelle området ligger på kartbladet 1918 II, Storsjøen, i serien M711 fra Statens Kartverk. (M=1:50000). Kartreferansen er 150 455. Vi er på det nærmeste ferdige med rydningsarbeidet, det som gjenstår er litt rydding øverst i lia, der snøen rakk å komme før vi ble ferdige. Dessuten har vi igjen å merke stien, lage ei informasjonstavle der stien starter, samt å presentere stien for rektor, kultursjef og andre innbudte.

Ryddeaksjon:
Ryddeaksjonen 2002

Dette er fra den 12.sept.-02, da vi startet på prosjektet. I riktig gamle dager her på Åkre (som er grenda der Fagertun skole ligger), ble det brutt ut steinheller av skifer oppe i lia vest for skolen. Dette steinbruddet er i et område som kalles Hellskjæra, etter steinhellene man finner der. Fra bygda bare noen få meter unna skolen går det en gammel vei opp til steinbruddet. På den veien kjørte man steinhellene med hest og slede ned igjen til bygda. Denne veien er 2-3 km. lang, og har grodd mer og mer igjen med kratt og småskog. Dessuten har moderne skogsdrift ødelagt en del av traseen, og selv eldre folk her på Åkre har stort sett glemt hvor steinbruddet ligger. Vi i prosjektgruppa på Fagertun skole vil ikke la verdifull historie dø ut med tida, derfor har vi (Lidvin Marius Solberg, Øystein Trondsen, Tom Erik Granberg, Stian Strømsmoen og lærer Olav Larsen) bestemt oss for å la opprydding og oppmerking av den gamle veien til Hellskjæra være vårt bidrag til kulturminneprosjektet.
© Olav Larsen (12.09.2002)

Til og med midt i veien hadde det grodd opp til dels grove busker! Her er Øystein i ferd med å felle ei gråor med øks.
© Olav Larsen. (12.09.2002)

Dette bildet gir et godt inntrykk av hvor tett krattet egentlig hadde grodd opp midt i den gamle veien. Stian og de andre hadde litt av en jobb, ikke minst på slike steder som på bildet...
© Olav Larsen. (12.09.2002)

Der kratt og kvister ikke var for grove, kunne vi bruke lettere hageredskap. Men ofte kunne dimensjonene være atskillig grøvre, og da var det bare å¨ta fram øks eller sag, som Tom Erik demonstrerer på dette bildet.
© Olav Larsen. (12.09.2002)

Som på bildet der Stian sto i "jungelen", viser dette bildet tydelig at vi hadde litt av en jobb å gjøre, enda dette bildet viser at vi har kommet atskillig lenger enn på ovennevnte bilde. Dessuten var det nesten "tropevarme" den dagen.
© Olav Larsen. (12.09.2002)

I dag (19.09.02.) har NRK Hedmark/Oppland v/journalist Linda Nordli vært og intervjuet oss om Hellskjæra-prosjektet. Stian var førstemann på lufta, og vi ser på dette bildet at han lettet og glad rydder kratt på svarte livet!
© Olav Larsen. (19.09.2002)

Der grener og busker er tynne nok, kunne man ta hageredskapen i bruk.
© Olav Larsen. (19.09.2002)

Aller nederst, der stien starter like etter at vi har krysset Vestabekken, så det slik ut før vi begynte å rydde!
© Stian Strømsmoen. (03.10.2002)

Etter litt rydding ser det slik ut.......
© Stian Strømsmoen. (03.10.2002)

Ble det ikke fint?
© Stian Strømsmoen. (03.10.2002)

Det er bare så vidt vi ser hvor doningsveien går her. Hadde det ikke vært for de dype hjulspora fra skogsmaskina, kunne den totalt gjengrodde veien gått for å være vanlig skogsbunn.
© Olav Larsen. (17.10.2002)

....klarer vi å få fram veien igjen! Dette bildet er tatt fra samme sted som det forrige. Lidvin Marius tar en pust i bakken.
© Olav Larsen. (17.10.2002)

Lidvin Marius og Stian tar seg ei velfortjent matpause der veien kommer ut av myrhølet igjen og inn i tørr skogsmark.
© Olav Larsen. (17.10.2002)

Lidvin Marius Solberg må fram med øksa, der ei gran har blåst ned rett over den gamle doningsveien. En liten kuriositet: På rendalsdialekt kan doning bety to forskjellige ting. 1: Dugnad og 2: Hestekjøretøy, f.eks. slede. Det er den siste betydningen av doning som ordet "doningsveien" kommer av.
© Olav Larsen. (17.10.2002)

Der doningsveien igjen kommer nær Vestabekken har skogsmaskinene rasert veien, dels ved å kjøre dype hjulspor på kryss og tvers over den, og dels ved å fylle den opp på flere steder med kvist og bark. Vi har ved nøyaktig detektivarbeid klart å lokalisere den igjen, og på bildet her ser du Stian Strømsmoen drar vekk kvist som skjuler veien.
© Tom Erik Granberg. (17.10.2002)

Jeg heter Olav Larsen, og er lærer for prosjektgruppa i 10.klasse ved Fagertun skole i Rendalen. Her haler og drar Stian og jeg vekk kvist og barkflak som lå i store dynger over doningsveien. Som en følge av innsatsen til gutta mine i gruppa, vil folk i framtida igjen få anledning til å gå tur etter nyryddet og nyoppmerket doningsvei fra Fagertun skole på Åkre og opp til Hellskjæra, og nye generasjoner vil kunne lære om en viktig del av fortida i skolens nærområde. Dette er kunnskap som var i ferd med å gå tapt nå.
© Tom Erik Granberg. (17.10.2002)

F.v.: Lidvin Marius, lærer Olav og Stian tar matpause ved tyribålet oppe i steinbruddet. Dere kan se bena til Øystein oppe til venstre, og Tom Erik står for anledningen bak kameraet. Vi har igjen en liten jobb å gjøre til våren før hele dette prosjektet er fullført. En liten bit av stien er ikke ferdig ryddet, da snøen kom før jobben var unnagjort. Dessuten skal vi merke opp stien godt, og vi akter å sette opp en skikkelig informasjonsplakat der stien starter. Vi planlegger å invitere spesielle gjester til den offisielle åpningen av doningsveien til våren. Vi har blitt enige om at i alle fall rektor, undervisningsinspektør og kommunens kultursjef skal være våre gjester, kanskje inviterer vi også representanter for pressen.
© Tom Erik Granberg. (17.10.2002)