Hopp til hovedinnhold

Rydding av kulturminner

Rehabilitering og vedlikehold av kulturminner

Klassen velger et kulturminne i området som de ønsker skal tas vare på for fremtiden. Noen forslag til hva som er kan gjøres er:

  • Rydding av ferdselsveg
  • Rydding av hustuft
  • Skilting av teknisk anlegg

Undersøk om det kan inngås avtale med ansvarlig myndighet om tilsyn og deltakelse i utarbeiding av skjøtselsplan for kulturminnet. Undersøk først med kulturvernkonsulent/arkeolog i fylkeskommunen eller det arkeologiske landsdelsmuseet om anlegget er fredet, eller om det kan være andre restriksjoner som gjelder for området. Automatisk fredede anlegg står avmerket med en rune-R på økonomiske kart.

Vær oppmerksom på at når det gjelder kulturminner som er automatisk fredet (for eksempel gravhauger, boplasser eller helleristninger, og andre kulturminner fra før 1650) og andre fredete anlegg, må man ha tillatelse fra fylkeskommunen før man kan delta i skjøtsel eller restaurering. Dersom et kulturminne er fredet, krever det aktiv deltakelse av fagfolk under hele prosessen.

Fylkeskommunen kan gi svar på hvem som er riktig instans å henvende seg til, og om kulturminnet er dokumentert ved registreringer tidligere. Det kan være aktuelt å undersøke om kulturminnet, dersom det er en bygning, er SEFRAK-registrert. Ved skjøtsel må det også innhentes tillatelse fra grunneier.

Bli kjent med lovverket

Kulturminner er beskyttet av et detaljert lovverk, og det er en forutsetning at læreren kjenner til hovedtrekkene i disse lovene. Samarbeid med historielaget eller andre lag eller foreninger kan gjøre det enklere å komme i gang med skjøtsel.

Ulike måter å rydde

Fjerning av ønsket vegetasjon

Skjøtsel er ofte arbeidskrevende men en relativt enkel form for skjøtsel er å fjerne uønsket vegetasjon (som busker og mindre trær) rundt ruiner, tufter eller bygninger for at kulturminnet skal fremtre tydeligere i terrenget. Det er ofte nødvendig å fjerne vegetasjon i et større område rundt kulturminnet for å oppnå dette. Denne typen skjøtsel kan selvfølgelig også gjøres der bygninger er intakte. Tenk på at vegetasjonstypen også kan være verd å bevare i seg selv fordi den er knyttet til tidligere virksomhet i området.

Flytt ikke på utraste steiner, treverk eller andre elementer uten at fagfolk er til stede. Det skal lite til før verdifulle informasjonskilder kan gå tapt.

Lag en plan for hvordan skjøtselen skal utføres: Hvilke områder? Hvor ofte? Hva slags redskaper skal brukes?

Skilting og opplysning

Et annet tiltak er å legge til rette for allmennheten. Klassen kan lage skilt til kulturminnet og informasjonstavler som forteller om anlegget. Det er ikke lov å sette opp skilt ved fredede anlegg på egen hånd. Fylkeskommunen har ansvar for skilting av fredede kulturminner og kan kontaktes for eventuell framgangsmåte.

Hvis det skal settes opp skilt, må de plasseres utenfor sikringssonen (minst fem meter utenfor grensen for kulturminnet). Kulturminner som ikke er fredet, har ikke slike begrensninger, men man skal allikevel unngå å sette opp skilt slik at man kan skade anlegget. Istedenfor skilting kan klassen utarbeide brosjyre, faktaark eller guidehefte som kan ligge på biblioteket, museet eller turistkontoret.

Tilgjengeliggjøring

Det kan også foreslås tiltak for å lette tilgjengeligheten til kulturminnet. Undersøk om grunneier er villig til å fjerne eventuelle gjerder eller andre hindringer for ferdsel. Kanskje kommunen kan bidra med hjelp til anlegg av vei eller sti til området?

Hindre tilgroing

Dersom klassen velger boplasser eller andre kulturminner i dyrket mark, kan elevene også kontakte grunneieren for å undersøke muligheten for å stoppe dyrking i området slik at ikke kulturminnet blir ytterligere ødelagt.

Samarbeidspartnere

Samarbeid med historielaget eller andre lag eller foreninger kan gjøre det enklere å komme i gang med skjøtsel:

  • Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen
  • Samisk kulturminneråd
  • byantikvaren (i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø),
  • teknisk etat,
  • plan- og bygningsetaten eller kulturetaten i kommunen, biblioteket,
  • landsdelsmuséet eller det lokale muséet,
  • historielaget
  • lokalavdelingen til Fortidsminneforeningen,
  • kystlaget
  • fotoklubber
  • biblioteket
  • veikontoret
  • grunneiere
  • lokalaviser

Dokumenter hva som er gjort

Når det gjelder skjøtsel, er det viktig å dokumentere forandringene. Ta bilder av nøyaktig de samme områdene før, under og etter arbeidet. Ved registrering spør vi etter:

  • Hva slags type kulturminne det er (for eksempel industrianlegg, minnesmerke, ruin, gammetuft, bygdeborg eller gravfelt).
  • Navnet på kulturminnet* dersom det har et navn, og eventuelt tidligere navn på stedet eller kulturminnet.
  • En kort beskrivelse av kulturminnet.
  • Når kulturminnet er fra (årstall, hundreår eller tidsperiode)
  • Hvilken funksjon kulturminnet hr hatt
  • Bilder før og etter og gjerne bildeserie som viser utvikling over tid, med kommentarer til bildene som beskriver hva dere har gjort og resultatet.