Fjellfugler
Fjellrype er en av få arter som overvintrer i den norske fjellheimen. Foto: Frode Falkenberg
Hos boltit har hunnen gjerne flere hanner. Foto: Frode Falkenberg
Heipiplerke er den mest tallrike arter i fjellet. Foto: Frode Falkenberg
Fjellerke - en utpreget høyfjellsfugl i Sør-Norge. Foto: Frode Falkenberg
Bergand (hann og hunn på bildet) er en dykkand som hekker i fjellet. Foto: Frode Falkenberg
På fjellet er det stor forskjell på årstidene, også når det gjelder fuglelivet. Det er om sommeren fuglene virkelig inntar fjellheimen, og det er bare noen ytterst få arter som våger å tilbringe vinteren her.
I Norge har vi store mer eller mindre urørte fjellområder. Det som karakteriserer fjellet som biotop for fugler er at variasjonen mellom sesongene er gedigen. Vinteren er lang, men når våren og sommeren endelig slipper til i juni formelig eksploderer fjellheimen i fuglesang og aktivitet. I fjellet finner vi ikke så mange arter, men flere av dem kan være ganske tallrike.
En ting som er verdt å bite seg merke i, er at de fleste fjellfuglene har fluktspill. Det vil si at de flyger til værs og lar sin sang spres fra mer eller mindre store høyder. Det er nok en tilpasning til det treløse habitatet, slik at sangen når lenger enn om man sitter på bakken.
De tøffeste overvintrer
Det mindre enn en håndfull arter som prøver å overvintre i den norske fjellheimen. Det er spesielt rypene, jaktfalk og ravn som prøver seg. Rypene er spesielt tilpasset dette miljøet, da de blant annet får en helt hvit fjærdrakt om vinteren. De kan dessuten grave seg ned (gå i dokk) i perioder med mye kulde eller dårlig vær. De lever av skudd fra busker og trær som den ofte må grave fram. Jaktfalken overlever på blant annet ryper, men finner også en og annen hare. Ravnen er derimot en generalist som gjerne søker etter døde dyr som den kan spise.
Fjellet invaderes om sommeren
Når våren endelig kommer i fjellet tar det ikke lang tid før det er sommer. I løpet av noen få uker er alle fjellartene på plass, og de begynner umiddelbart med hekkeforberedelsene. Den korte sommeren må utnyttes maksimalt for at de skal klare å få unger på vingene før høsten kommer.
Smågnagerspesialister
Fra tid til annen er det smågnagerår i fjellet. Da er det enten lemen eller fjellmarkmus som blir tallrike. Det gir seg utslag i at noen fuglearter, som faktisk ikke hekker uten at det er smågnagere tilgjengelig, blir tilgodesett i det karrige miljøet. Arter som fjelljo, snøugle, jordugle, tårnfalk og fjellvåk har gode dager og god produksjon i slike år. Andre fjellfugler har det også bra i slike år, da de er mindre utsatt for predasjon (andre dyr spiser dem selv eller deres avkom) fra rovfugler og rovdyr (rever og røyskatt).
Arter knyttet til vann
I fjellet finnes det mange vann. De danner et miljø som flere fuglearter liker. Storlommen hekker gjerne langs kanten eller på øyer i fjellvann. Man finner en rekke såkalte alpine dykkender, f.eks. bergand, toppand, sjøorre, svartand og havelle, som alle hekker i fjellet. De vanligste representantene blant gressendene er brunnakke og krikkand.
Vadefugler
Den mest slående gruppen fugler i fjellet er vadefuglene. De kan ofte sees eller høres på lang avstand når de varsler på tilfeldig forbipasserende. Heilo er nok den mest kjente fuglen for en fjellvandrer, men det finnes en rekke små og store vadefugler. Av de små vadefuglene er det myrsnipe, temmincksnipe, strandsnipe, sandlo og fjæreplytt som er vanligst. De litt større vaderne som påtreffes i fjellet er dobbelt- og enkeltbekkasin, rødstilk, småspove, brushane og boltit. Sistnevnte er sammen med svømmesnipa (som også liker seg på myrområder i fjellet) de eneste representantene i Norge der det foregår polyandri hos fugler. Polyandri innebærer at en hunn har flere hanner.
Spurvefuglene
De mest tallrike spurvefuglene i fjellet er heipiplerke og steinskvett. Av andre spurvefugler som er nært knyttet til fjellet finner vi fjellerke, lappspurv, blåstrupe, gulerle og snøspurv.