Energibruk og økonomi

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Gi innsikt i hvor store energikostnadene er på skolen og hjemme

Aktuelle samarbeidspartnere

Rektor, driftspersonale, foreldre, Enova, enøk-kontakt i kommunen, Norges Naturvernforbund og andre miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer.

Gjennomføring

I denne aktiviteten skal en finne fram til hvor mye energi som kjøpes og hva den koster.

I første omgang bør en konsentrere seg om skolens energibruk. Dette skyldes at sammenliknet med skolen, vil en i hjemmene finne flere varianter av energibærere og hvordan de skaffes. Det vil også være store variasjoner i typer husvære, hvor mange som bor der osv. Hvordan vi registrerer dataene på skolen og hjemme er i prinsippet de samme. Dersom en gruppe også velger å registrere energibruken i hjemmene, bør en nøye seg med å legge inn i tabellene maksimum-, minimum- og gjennomsnittsverdiene.

Vi kan dele aktiviteten i fire deler:

1. Finne fram til den totale energibruken, kostnadene og det oppvarma arealet
2. Regne ut prisen på energi i kroner per kWh
3. Regne ut den spesifikke energibruken per oppvarma areal
4. Registrere resultatene på nettsidene til miljolare.no

De største utfordringene i denne aktiviteten ligger i utvilsomt i punkt 1.

Start gjerne med å lese artikkelen Energisystemet vårt. Artikkelen inneholder en nærmere omtale av de ulike energitjenestene og energibærerne.

Et godt tips er å skrive ut registreringsskjema til aktiviteten og ha det tilgjengelig når en gjennomfører de ulike delene.

1. Finne fram til den totale energibruken, kostnadene og det oppvarmede arealet
   
   Mengde energi i løpet av året Kontakt den som har ansvaret for energibruken på skolen og be vedkommende om hjelp til å finne fram til hvor mange kWh elektrisk energi, liter olje, og eventuelt termisk energi som ble brukt. Fakturaene fra energiselgeren angir også energimengdene på en eller annen måte. For elektrisk og termisk energi er enheten som regel kWh, for olje i liter. Omgjøringsfaktoren 1 liter olje gir 10 kWh energi kan brukes i det siste tilfellet.
   
   Det er summen av den totale mengden energi som ble kjøpt som skal legges inn i tabellen.
   
   Legg inn eventuelle kommentarer
   Her er en ute etter kommentarer/vurderinger f.eks. om eventuelle endringer i bruken av bygningene, i antall klasser, værforhold, forslag til hvordan energibruken kan reduseres etc.
   
   Oppvarmet areal
   Med oppvarmet areal forstår en det arealet som har en lufttemperatur som er minst 15 °C. Arealet skal måles fra ytterveggens utside. Det er store forskjeller mellom skolene her i landet, fra de minste med ca 80 m² til den største, Sandefjord vid skole som har rundt 29 000 m².
   Legg summen av det totale oppvarma arealet inn i tabellen.
   
   Legg inn eventuelle kommentarer
   Her er en ute etter kommentarer/vurderinger f.eks. om endringer i bruken av bygningene, av antall klasser etc.
   
   Årlige samlede energikostnader
   På de samme fakturaene som den energiansvarlige brukte for å finne den totale energimengden, finner en også energikostnadene.
   Legg summen av alle energikostnadene, inkludert nettleie og avgifter inn i tabellen.
   
   Legg inn eventuelle kommentarer
   Her er en ute etter kommentarer/vurderinger f.eks. om forskjellige energiselgere, hvordan kostnadene kan reduseres etc.
   
   
2. Regne ut prisen på energi i kroner per kWh
   
   Årlige samlede energikostnader per kWh
   Tallet som skal legges inn i tabellen finnes ved å dividere de samlede energikostnadene (kr) med verdien for den totale energibruken (kWh).
   
   Legg inn eventuelle kommentarer
   Her er en ute etter kommentarer/vurderinger f.eks. om eventuelle forskjeller fra år til år, forskjeller mellom ulike energibærere, forslag til hvordan kostnadene kan reduseres etc.
   
   
3. Regne ut den spesifikke energibruken per oppvarma areal
   
   Årlige samlede energibruk per areal Tallet som skal legges inn i tabellen finnes ved å dividere verdien for den totale energibruken (kWh) med verdien for det oppvarma arealet (m²).
   
   Registreringer fra 639 skolebygninger i 2002 viser store variasjoner her. For skoler som ikke har basseng ligger verdiene stort sett mellom 85 og 400 kWh/m². Gjennomsnittsverdiene er rundt 200 kWh/m². Se "Bygningsnettverket. Årsrapport 2002".
   
   Legg inn eventuelle kommentarer
   Eventuelle kommentarer/vurderinger f.eks. om hvordan skolen ligger sammenliknet med andre skoler, eventuelle forskjeller fra år til år, forslag til hvordan energibruken kan effektiviseres etc.
   
   Legg inn eventuelle bilder fra undersøkelsen
   Her kan en legge inn ett eller flere bilder eller skannede tegninger fra gjennomføringen av undersøkelsen. Det hører også med en kommentar eller billedtekst til hvert bilde.
   
   
4. Registrer resultatene på nettsidene til miljolare.no

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema