Fugler i bymiljø

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bli kjent med fugler i nærmiljøet
• Registrere fuglearter i urbane områder
• Få kunnskap om fuglenes tilpasning til omgivelsene

Aktuelle samarbeidspartnere

Ornitologisk forening

Utstyr

Fuglebøker, kikkert

Bakgrunn

Det regnes som en internasjonal trend at enkelte fugle arter blir mer urbane og tilpasser seg de bymessige omgivelsene. Når man sammenligner observasjoner fra flere byer og tettsteder over tid, kan det være mulig å se om fuglelivet endrer seg - for eksempel om nye arter etablerer seg i norske bymiljøer, og om artene ser ut til å trekke lenger inn mot bykjernen.

Gjennomføring

Registrering av fugler

I registreringsskjemaet er det ført opp 27 fuglearter som regnes som vanlige i mange norske byer og tettsteder. Det er ikke sikkert at alle finnes der dere bor. Gjennomfør minst to observasjonsturer i løpet av skoleåret - en om høsten og en om våren. Det beste tidspunktet er tidlig om morgenen, eventuelt på formiddagen. Velg ut tre observasjonssteder som representerer ulike soner av byen eller tettstedet:

• i bykjernen/sentrum (for eksempel torget)
• i et grøntområde i indre deler av byen (for eksempel en park, eller grøntdrag langs en elv)
• i et boligstrøk med hager i byens ytterområde

Velg steder hvor dere vet at fugler samler seg. På hvert observasjonssted krysser dere av i skjemaet hvilke arter dere ser. Noter gjerne antall fugler også. Kontakt gjerne en lokal ornitologisk forening for å få hjelp til å velge ut passende observasjonssteder og eventuelt bistand til artsbestemming og telling.

Hvis dere gjør registreringer over flere år, bør dere legge turen til samme tid (samme ukenummer) hvert år for at dataene skal være sammenlignbare. Ideelt sett bør også værforholdene være de samme. Følg samme rute og bruk de samme observasjonsstedene.

Fyll ut registreringsskjemaet og send det inn til databasen selv om dere har sett bare noen få av artene. Har dere sett andre fugler enn dem som står oppført, kan dere skrive inn disse fuglene på de tomme linjene nederst i skjemaet.

Kartlegg erstatningsbiotoper for fugl

I byer og tettsteder kan vi finne eksempler på at fugler tar i bruk menneskeskapte biotoper som erstatning for de naturlige leveområdene. En årsak til det kan være at de opprinnelige leveområdene er blitt borte eller sterkt redusert. En annen grunn kan være at mattilgangen i bymiljøer er bedre. Klippeduer (som ofte kalles byduer) og tårnseilere er eksempler på fug ler som tradisjonelt har levd i klipper og bratte bergvegger, men som nå i større grad søker tilhold i bygninger, murer og festningsanlegg. Et annet eksempel er sandsvale og dverglo, som benytter menneskeskapte sand- og grustak som erstatning for naturlige ras- og erosjonsskråninger. Mange måker, først og fremst fiskemåke og gråmåke, er også blitt byfugler og bygger gjerne reir på bygninger, industriområder og brukonstruksjoner.

Finn eksempler i egen by eller eget tettsted på at fugler har tatt i bruk menneskeskapte erstatningsbiotoper.

• Hva slags erstatningsbiotoper finner dere, og hvilke arter har tilhold der?
• Hva kan ha vært de opprinnelige leveområdene for disse artene?
• Er det mangel på naturlige reirplasser som har fått fuglene til å benytte menneskeskapte anlegg?
• Er fuglene et ønsket eller uønsket innslag i området?
• Er fuglenes menneskeskapte leveområder i fare eller i endring?

Tips og idéer

CD og kassetter med fuglelåter kan lånes på biblioteket eller kjøpes fra Norges Naturvernforbund og Norsk Ornitologisk Forening. Lær dere noen låter og prøv å gjenkjenne dem når dere er ute.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Kryss av for hvilke arter dere har sett, og noter ev. antall

Vis bare skjema