miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Friluftsliv og naturopplevelser > Nyttevekster i nærmiljø > Veiledning

Nyttevekster i nærmiljø

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnsstoff  Læreplanmål

Formål

  • Bli kjent med spiselige vekster i nærmiljøet
  • Kunne utnytte naturens ressurser til mat og drikke

Aktuelle samarbeidspartnere

Lokal nyttevekstforening

Utstyr

Flora, bøker om mat fra naturen, hansker, saks og bøtter/poser til plukking av blad

Gjennomføring

Naturens spiskammer byr på mange ville vekster som kan utnyttes i et sunt og bærekraftig kosthold. Ofte er vekstene å finne like utenfor døra - i hager og vegkanter, eller i nærmeste skogholt. Tradisjonelt har en rekke planter også vært brukt i folkemedisin. Undersøk hva dere finner av spiselige bær og urter i skolens nærmiljø, og prøv ut oppskrifter på for eksempel te, saft, salater eller supper.

NB! Ikke smak på alt som vokser vilt. Enkelte planter, bær og sopp er giftige. Vær også oppmerksom på vekster som kan være utsatt for forurensning eller sprøyting med plantevernmidler. Plukk ikke planter som vokser langs trafikkerte veger med mye støv og eksos.

Nyttevekster om våren

Vårens første grønne spirer kan være et godt og næringsrikt kosttilskudd. Flere planter vi regner som ugras, er spiselige nyttevekster. Stornesle (mest kjent som brennesle), skvallerkål og karvekål er kanskje de mest ettertraktede. Nesla er utrolig næringsrik og inneholder nesten alle de vitaminene og mineralene vi trenger. Nesla kan brukes som spinat, og den egner seg både til stuing og suppe. Vær tidlig ute med plukkingen. De første skuddene om våren har en mild smak, er saftige og strutter av næring. Seinere blir bladene seige og beske.

Neslesuppe - vårens delikatesse

(til 4 personer)
1 liter små nesleblad
1 liter buljong
2 ss smør
2 ss hvetemel
salt og pepper

Plukk helt unge skudd. Bruk hansker og klipp bladene med saks for å unngå brennhårene. Skyll neslebladene godt og kok dem i vann 3-5 minutter. Klem ut vannet. Hakk bladene fint eller mos dem i en hurtigmikser. Smelt smør, ha i hvetemel, spe med buljong og la suppa koke 5 minutter. Ha i de hakkede neslebladene og kok et par minutter. Smak til med salt og pepper.

Et annet velsmakende vårtegn er vinterkarsen. Blomsterknoppene ligner små buketter av brokkoli og smaker nesten likedan. Plukk knoppene før de blomstrer. Også geitramsen er en utmerket grønnsak før den slår ut i blomst. Fjern de øverste bladene og kok toppene som asparges.

Nyttevekster om høsten

Om høsten er sopp og bær en god kilde til matauk. Du skal vanligvis ikke så langt unna tettbebyggelsen for å finne blåbær og bringebær, som kan brukes til saft, syltetøy og kaker.

Blåbærmuffins

(25 stk.)
2 egg
2 dl sukker
75 g smeltet smør
3 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1/2 dl melk
2 dl blåbær

Visp egg og sukker til eggedosis. Tilsett smeltet, avkjølt smør. Bland bakepulveret i melet og tilsett melet vekselvis med melka. Rør forsiktig blåbærene i. Fordel røra i papirformer og stek kakene ved 225 ×C i 12 minutter.

Et annet alternativ er nyper, som vokser vilt i mange byer og tettsteder. Plukk nypene når de er røde og fullmodne, før frosten kommer. Klipp av blomst og stilk, og rens nypene ved å skjære dem i to og fjerne frøene som er inni. Lag syltetøy, mos eller suppe av friske nyper eller tørk nypene til seinere bruk.

Tips og idéer

Intervju eldre personer og spør om de kjenner til lokale planter som ble brukt til mat eller medisin før i tida.