
		om nettverket \| kontakt \| A til Å \| english

Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Kulturminner > Gamle ferdselsårer > Veiledning

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Gamle ferdselsårer

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

Hovedside Les veiledning Legg inn data Vis resultater

Bakgrunnsstoff

Læreplanmål

Formål

Bli kjent med gamle veger og stier i nærmiljøet
Få innsikt i historiske epoker og hendelser
Bli kjent med verneproblematikk
Kartlegge og vedlikeholde gamle ferdselsårer
Utvikle lokalhistorisk interesse og kunnskap

Samarbeidspartnere

Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, Samisk kulturminneråd, teknisk etat, kulturetaten eller plan- og bygningsetaten i kommunen, byantikvaren (i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø), veikontoret, navnekonsulenter på statens kartkontor i fylket, gatenavnkomitéen i kommunen, historielaget, den lokale avdelingen av Fortidsminneforeningen eller andre lokale organisasjoner, fotoklubben, det lokale muséet eller landsdelsmuséet, lokalbefolkningen, biblioteket, grunneieren, lokale medier.

Utstyr

Kart over området, kulturminneregistre, bygdebøker, norsk stedsnavnleksikon, målbånd, foto- eller videoutstyr, male- og tegneutstyr.

"Alle vegar og led skal vera som dei har vore frå gamalt"
Gulatingsloven, Landsleigebolken kapitel 10 (900-talet)

Gjennomføring

Få hjelp fra biblioteket, teknisk etat i kommunen, det lokale veikontoret eller historielaget for å finne fram til gamle kart og annet skriftlig kildemateriale som kan fortelle hvordan vei- eller gatenettet var tidligere. Hvor gikk de eldste veiene og hvorfor var de lagt akkurat der? Hvor ligger de nyeste veiene og gatene? Bruk kartet som underlag for å lage skisser over utviklingen av veinettet. Tegn situasjonen på ulike tidspunkt i historien, eller tegn inn utviklinga i veinettet på et felles kart med ulike farger for ulike tidsepoker.

Finnes det fortsatt spor etter gamle veier og gater, for eksempel hulveier, rideveier, pilegrimsleder, postveier eller kongeveier? Eller nye gater som følger gamle gateløp? Finnes det gatestubber og smug der den opprinnelige brusteinen fortsatt ligger? I tillegg til gamle kart kan det også være interessant å se på gamle byplaner. Stemmer de gamle plantegningene med gatenettet i dag?

Langs veiene finner dere sikkert ulike kulturminner som bygninger, broer osv. Disse kan registreres under aktiviteten Kulturminnet vårt.

Eksempler

Nye og gamle broer kartlagt
Ved Sæbu skole i Møre og Romsdal tok elevene bilder av broene som går over Lisjeelva. Ved en av broene er det murt en trapp som tidligere ble brukt når man vasket klær, hentet vann eller renset fisk.

Utviklingen av vegnettet på Ytteren i Mo i Rana 1950-85.

Vakre broer
Hammer bru over Losbyelva er en steinhvelvsbru bygget i perioden 1860-1870. Brua er en del av Kongeveien fra Kristiania mot Rælingen, Enebakk og Smålenene. Fra gammelt av har veien hatt ferdsel av pilegrimer som skulle til og fra Nidaros. I dag er brua en del av gang- og sykkelveinettet i Lørenskog. Se bilder.

Stifinnergrupper med ryddesaks

Drag skole i Nordland har ryddet en gammel sti fra Helland til Bjørnbåsen
Fagertun skole i Hedmark har ryddet Vegen til Hellskjæra
Haukås-Lurås skole i Telemark har ryddet Daletrædet
Ranvik ungdomsskole i Vestfold har ryddet Fegate/Kverneroa
Å barneskole i Vest-Agder har ryddet Gjest Bårdsens vei

Tips og idear

Undersøk steinen i brolegging, heller og kantstein som er brukt i gata. Hva slags stein er det, hvor kommer den fra, hvordan er den produsert, hvem la den, og hvor lenge har den ligget der. Er det forskjell på ny og gammel brostein? Hva med kumlokk og gatelykter - hva slags historie har de?
Klassen kan prøve å få fram igjen vegen eller gata slik alt så ut på et tidligere tidspunkt, for eksempel for 100 år siden, gjennom tegninger, modellbygging eller bildemanipulering. Dersom gata har "hull" i fasaderekka i dag, kan dere komme med forslag til hvordan et nytt bygg kan tilpasses de andre husene.
Undersøk historien bak gatenavn. Hvilke historiske spor kan navnene gi oss? Finnes det for eksempel spor etter et kloster i Nonnegata, eller en gammel mølle i Møllebakken?
Samle inn gamle stedsnavn i nærområdet som registreres i aktiviteten Innsamling av lokale stadnamn.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Denne aktiviteten har ikkje skjema for utfylling, men send gjerne inn illustrasjonar og kommentarar til aktiviteten. Ved å klikke på "Legg inn data" til høgre på denne sida, kan du logge deg på og legge inn illustrasjonar og kommentarar som viser korleis de har gjennomført aktiviteten. For å legge inn illustrasjonar må dei ligge som filer på maskina du arbeider på når du sender inn data.

Vis bare skjema