Vårt naturområde

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Bli kjent med et naturområde og motivert til å ta vare på det
• Bidra til at skolen sikres tilgang til naturområder i nærmiljøet
• Bli kjent med barn og unges rettigheter i arealplanlegging

Aktuelle samarbeidspartnere

Grunneiere, kommuneplanlegger eller teknisk etat i komunen, barnerepresentanten i kommunens faste utvalg for plansaker, lokale organisasjoner, elevråd

Utstyr

Kart over skolens nærmiljø, ev. kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for området

Bakgrunn

Mange skoler har innført faste utedager og bruker uteområdene aktivt i undervisningen. Dette gir behov for områder ut over skolegården. Særlig for elever på småskoletrinnet er det fint med et fast område som man jevnlig kommer tilbake til. "Skoler og barnehager må sikres tilgang til naturpregede arealer i rimelig nærhet," står det i Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I praksis betyr dette at alle skoler burde ha sin Hundremeterskog eller Paradisbukt - et naturområde for opplevelse, utforsking, lek og læring. For byskoler, som ikke har naturområder like om hjørnet, kan parker og grøntanlegg være et godt alternativ. Å sørge for at små grøntområder i nærmiljøet blir tatt vare på, er samtidig godt miljøvernarbeid.

Telemarksskoler med uteklasserom

I Telemark har 75 % av grunnskolene fått et tilrettelagt uteundervisningsområde i gangavstand fra skolen, og det er inngått avtale om bruk med grunneier. Områdene er opprettet etter initiativ fra Statens utdanningskontor i Telemark, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Telemark og Telemark Skogselskap.

Gjennomføring

Hvilke naturområder finnes i skolens nærmiljø?

Undersøk hva som finnes av offentlig tilgjengelige naturområder - inkludert parker, grøntdrag, skogholt m.m. - i skolens nærmiljø. Tegn områdene inn på et kart. Dra på befaring til aktuelle områder og diskuter hvordan områdene kan egne seg til bruk i undervisningen.

• Hvilke aktiviteter kan gjøres i området til ulike årstider?
• Hvordan egner området seg for lek og friluftsliv?
• Er det spennende geologi i området eller plante- og dyreliv som kan utforskes?
• Er det kulturminner i området eller historiske hendelser som kan knyttes til stedet?
• Er det miljøproblemer som bør undersøkes og ryddes opp i?
• Er det skjøtsels- og vedlikeholdsarbeid som skolen kan utføre i området?
• Hva med andre miljøforbedrende tiltak?

"Adopter" et område

Velg et område som skolen kan ha som fast uteklasserom eller adopsjonsområde. Følg området gjennom året og benytt de aktivitetsmulighetene som området innbyr til. Hva med å undersøke dyrespor, henge opp fuglekasser, lage akebakke, grille pølser og pinnebrød, spille uteteater og se på stjernehimmelen? Skolen kan også føre tilsyn med at området ikke forsøples eller ødelegges på annen måte.

Bruk registreringsskjemaet og meld inn til nettverkets database hvilket område dere har valgt, om dere bruker området ofte eller sjelden, og hva dere har gjort av miljøtiltak i området.

Dersom området er et offentlig friområde, kan skolen fritt benytte det i undervisningen. Ta kontakt med grunneieren for å avklare hvordan skolen kan bruke området, dersom det er privat. Skolen bør passe på å velge et område som tåler ferdsel, slik at bruken ikke er til skade for dyre- og plantelivet eller kulturminner i området. Ta også hensyn til andre brukere og næringsinteresser. Valg av område kan gjerne skje i samarbeid med kommunale etater, eventuelt i samråd med fylkeskommunen (plan- eller kulturetaten) eller Fylkesmannen (miljøvernavdelingen).

Utedager i nærmiljøet

Øvre Slettheia skole i Kristiansand har Fiskåskogen som sitt naturområde. Alle klassene (1.-3. klasse) har en fast utedag i uka og har valgt seg ulike samlingsplasser. Elevene har laget natursti i området og satt sine egne navn på steder i skogen. Rådyrplassen fikk navnet sitt fordi noen elever så rådyr der - eller i alle fall rådyrlort, mens paraplyskogen fikk navnet sitt fordi trærne gav så godt ly mot regnvær. Fiskåskogen ligger rett ved skolen og kan nås til fots på mindre enn fem minutter.

Skolen kan undersøke hvilken status området har i kommunens planer, og ta initiativ til å sikre området (se avsnittet Meld fra om skolens interesser).

Foreslå tiltak i området

Dersom skolen benytter et fast område over flere år, kan det i noen tilfeller være ønskelig å gjøre enkle tilretteleggingstiltak. Det kan for eksempel være å utbedre stier, lage benker eller en bålplass, eller få en mer trafikksikker atkomst til området.

Diskuter om det er fysiske forhold i området som skolen ønsker å endre på. Skolen kan ikke gå i gang med slike tiltak uten tillatelse fra grunneieren, og det er en god regel å velge enkle løsninger og ikke gjøre mer enn høyst nødvendig. Lag tegninger, kart og modeller som viser hvordan området kan tilrettelegges. Diskuter dere fram til en felles løsning og presenter forslaget for grunneieren og representanter fra kommunen. Diskuter mulige løsninger for hvor dan tiltakene kan gjennomføres.

Skolen kan også undersøke med grunneieren og miljøvernlederen (og eventuelt Fylkesmannen eller fylkeskommunen) om det er miljø- eller skjøtselstiltak som elevene kan delta i. Det kan for eksempel være:

• planting langs bekker for å få tilbake en naturlig kantvegetasjon
• rydding av vegetasjon for å hindre gjengroing
• vedlikehold av stier, benker, bålplasser e.l.
• å arrangere oppryddingsdugnad

Meld fra om skolens interesser

Arealbruken i en kommune er alltid i endring. By- og tettstednære områder er ofte utsatt for utbygging til blant annet veger, boliger og næringsformål. Nye planer kan komme i konflikt med skolens bruk. For å gjøre kommunens planleggere oppmerksomme på de interessene skolen har, bør skolen melde fra om hvilke områder de benytter, og be om at det blir tatt hensyn til skolens bruk dersom det skal utarbeides planer for området.

Tegn inn på kart de områdene som skolen allerede bruker eller ønsker å benytte jevnlig i undervisning en. Ta kontakt med teknisk etat eller kommuneplanleggeren og kommunens barnerepresentant. Overlever kartene sammen med en beskrivelse av skolens bruk, og be om at opplysningene blir brukt som grunnlagsmateriale for videre planlegging i området.

Uteundervisningsområder kartlagt

I Kristiansand ønsket kommunen oversikt over hvilke områder skolen brukte til miljøundervisning. Pedagogisk senter og barnerepresentanten i kommunen bad elevrådene om å registrere skolens bruk av uteområder og komme med ønsker om framtidig bruk. Initiativet ble fulgt opp, og skolens opplysninger ble nedtegnet på kart utarbeidet av teknisk sektor i kommunen. Materialet fra skolene er seinere benyttet i kommunens arbeid med plan- og reguleringsaker.

Skolen kan også på egen hånd ta initiativ til at områdene de benytter blir sikret for framtidig bruk. Un dersøk med teknisk etat eller kommuneplanleggeren hvilke planer som gjelder for området, og sjekk planstatus og eventuelt nye planforslag. Hvilke fargekoder er brukt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen for området? Dersom området har status som friområde eller friluftsområde, bør saken være grei. Dersom området derimot er regulert til parkering, boligområder eller andre utbyggingsformål, kan det kanskje være aktuelt for skolen å foreslå en omregulering av området som sikrer skolens bruk.

Iglemyra reddet som undervisningsområde

Iglemyr skole i Sandnes kommune i Rogaland gikk i spissen for å ta vare på restene av et myrområde nær skolen - og vant fram! I kommunens planer var området regulert til parkeringsplass, og ble utbyggingen gjennomført, ville skolen miste et viktig naturområde. Etter en to år lang prosess vedtok bystyret i 1994 at myra skulle reguleres til friareal og undervisning. Høsten 1996 ble området offisielt åpnet av ordføreren. Da hadde også kommunens parketat vært i aksjon for å restaurere myra og gjenskape dammen som var blitt borte. Restaureringen skjedde i samarbeid med skolen, som ved åpningen satte ut igler og froskeyngel i dammen.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Avstand fra skolen

Bruksfrekvens

Tilgang

Miljøtiltak

Vis bare skjema