Hopp til hovedinnhold

Resultater

Alle områder»Vestland»Brørvikskuto.................episode 090»08.03.1997 (arne høyland)

Kommentarer til aktiviteten
BØRØVIKSKUTO (090) VETLE-URDAL 08.03.97 TRADISJONSBERARAR:HANS BRØRVIK og ARNFINN URDAL DOKUMENTASJON: ARNE HØYLAND TEMA: SAGING AV NY EIKEKJØL TIL SKUTA Vetle-Urdal ligg på nordsida av Romarheimsfjorden i Indre Osterfjord.Denne garden har ein del fin eikeskog.Arnfinn leverte ein del eik te Mjellem og Karlsen som dei brukte under kjølane ved skipsbyggjing. Eika som skal sagast er henta frå nabogarden Romarheim som ligg litt lenger inne i fjorden. Me møttest på Vetle-Urdal kl. 10.00.Då eg kom stod Hans og Arnfinn og prata.Sonen til Arnfinn, Arne, arbeidde med å klargjera saga. Eg spudre Arnfinn om han kjende til at det vart smidd saum heime her på garden. Han fortalde at dei hadde det han kalla et spikra-lø (n.) som dei brukte når dei smidde spikar Hans føyer til : - dreiv dei igjøno låe Hans har sjølv sett dette på heimegarden Brørvik. Det vart snakka litt om materialprisar og materialkvalitet : Hans: før krijen betalte dei på Eidsfjord møbelfabrikk dobbelt so mykje før skikkele eik som for furu. Han far og han bestefar rekna 300 år på eikje før da va hogstmoden Om furua seier Hans : Furua ville dei no ha 100-150 år, ho kunne gjedna trenja 300 år,men då vart ho no favn og ho likte dei godt og dan vart da material or. Da vart ikkje meir hun om dei va store. Da vert meir svinn på små-material og den store materialen vart billegare. (Dette har Hans vore inne på før,at stor skog vea betre,slik at når ein saga t.d. stor furu,så vart det forholdsvis mindre andel hun enn på stokkar av mindre dimensjon. Dette gjer at det vert meir økonomisk å driva fram stor skog, han betaler seg betre, du får meir material att for arbeidet.)

Bilder

Kjølemnet drege inn på sagbenken. Arne Urdal står framme ved toppen, og har lagt stokkar over frå kubbabenkjen til sagbenkjen.
Arne , Hans og Arnfinn arbeider med å finna lega for stokken. Dei samsnakkar og vert enige om korleis dei skal leggja stokken for å skjera ligg på ho. Arne, Hans og Arnfinn går att og fram langs benken, siktar og stiller på stokken.
(08.03.1997)
(08.03.1997)
Arnfinn kontrollere og finjusterer framme ved bladet.
(08.03.1997)
Så er dei klar til å skjera. No er det Arnfinn som står framme ved sagbladet og styrer framdrifta med handsveiv. Hans står i midten og heilt bak står Arne U. Emnet er teke ca 6 meter ? oppi i rotstokken for å unngå ein bue som var heilt nede i rotstokken. Ein ser på bilete at det er bygd ein klosse under i rotenden av stokken p.g.a. denne buen.
(08.03.1997)
(08.03.1997)
(08.03.1997)
Stokken er vel 10m meter lang, litt lenger enn sagbenkjen. Difor stikk toppenden av stokken litt framom sagbenken og det gjer at dei må skubba stokken fram og inn i sagbladet til sagbenken er komen så langt fram at framtrekket grip i sagbenken.
(08.03.1997)
Det er skore ligg på stokken.Stokken har fenge lega og no skjer dei fyrste skurflata til kjølen.Det er tydeleg å sjå at stokken er godt utala,det er lite geitaved. Arnfinn sveiver fram stokken.
(08.03.1997)
Siste skurflata vert skoren på kjølen. Arne U stør bak på emnet for at skjeret og dimensjonen skal halda seg jamt og rett. Det er ein liten sleng på kjølemnet i rotenden. (Etterpå vert det saga bord av hunane) Så vart det ferdigskåre kjølemnet trekt ut av saga og ned mot sjøen, slik at Hans lett kan henta det med ein motorbåt og slepa det over til nothenga på Gammersvik. Dei sette seg på emnet og prata litt.
(08.03.1997)
Litt prat etter at kjølen var skåren og komen ut.Arnfinn til venstre ,Hans i midten og Arne U til høgre. Romarheimsfjorden med plassen Tone (av ei to) på Heimvik på Osterøy i bakgrunnen. Dei snakkar litt om avviklinga av skutebruket.Hans seier : - ho vart no adl Arnfinn fortel om folk frå ytre strok som kom inn til Vetle-Urdal.: - havkadlane kom inn her å bytte sill me ved, da va ei tunna sill mot ett mål ved Arnfinn hadde same sag-systemet som Hans,og det verkar som dei tenkte mykje likt når dei skulle ta ut emne av stokken. Både Arnfinn og Arne sa at eika var svært uvanleg lett og god å skjera, ho kjilte seg ikkje. Eg spurde Hans kva han tykte om emnet og han sa det såg bra ut etter saginga. Han kunne ikkje sjå noko rotakvist. - eg trur me kunne godta han - ser ut te å vera heilt frisk - da vart ikkje nåke stor kvist når ein kom inn i stokkjen Etter noko prat gjekk Arnfinn heimatt medan sonen Arne ,eg og Hans saga bord av eikehunane.
(08.03.1997)