Resultater
| Alle områder | » | Vestland | » | Norske sledar | » | 06.05.2012 (Arne Høyland) |
Kommentarer til aktiviteten
Dette er ei utstilling av hovudsakleg norske arbeidssledar, ein del av bileta og opplysningane er henta frå Digitalt museum.
Bilder
Langslede?
Produksjon: 1800 - 1899
Aksesjon (Innkommet før 1953)
Beskrivelse:
Lang, lav slede av tildels grovt tilhugne materialer. Meier av naturvokst virke. 2 tverrliggere med jernbeslag. Kraftige treplugger holder tverrliggerne på plass på meiene. 2 kraftige sidekanter med 4 planker imellom. Holdes sammen med grove treplugger og spiker. I forkant ett tverrtre med hull for feste av drag. Sleden har trolig vært trestengt, men treskoningen er borte nå.
Identifikasjonsnr.: GH.00390
Eier: Akershusbasen
www.akershusmuseet.no
HØYSLEDE, HOVIN ØSTRE
Historikk:
Fotografering:
Fotograf: Ukjent person
Identifikasjonsnr.: DOK-03517
Eier: Hedmarksmuseet
www.hedmarksmuseet.no
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Slede for torv og vedhenting.
Langnes, Kåfjord, Troms 1948.
Fotograf: Nesheim, Asbjørn
Brukssted: Norge, Troms, Kåfjord, Langnes
Produksjon:1948
Identifikasjonsnr.: NF.05116-157
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Finnmark Slede elller kjelke til torvhenting etc. Nordmannsvik 1955.
Avbildet sted: Finnmark, Porsanger, Kjelvik, Nordmannsvik gård
Historikk:
Brukssted: Finnmark, Porsanger, Kjelvik
Produksjon:1952
Produsent, sikker: Eidheim, H.
Identifikasjonsnr.: NF.05023-080
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Finnmark , Masi Slede
ca. 2,80 X 0,75 m. Masi 1948.
Avbildet sted: Finnmark, Kautokeino, Masi
Historikk: Fotografering:Fotograf: Nesheim, Asbjørn
Brukssted: Finnmark, Kautokeino
Produksjon: 1948
Identifikasjonsnr.: NF.05116-163
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Finnmark Slede elller kjelke til torvhenting etc.
Nordmannsvik 1955.
Avbildet sted: Finnmark, Porsanger, Kjelvik, Nordmannsvik gård
Brukssted: Finnmark, Porsanger, Kjelvik
Produksjon: 1952
Produsent, sikker: Eidheim, H.
Identifikasjonsnr.: NF.05023-080
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Finland Slede av samojedisk type.
Feodorofs gård 1959.
Avbildet sted: Finland, Enare, Sevettijärvi, Vask (o) Feodoroffs g.
Fotograf: Nesheim, Asbjørn
Produksjon: 1959
Identifikasjonsnr.: NF.06209-013
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Nordland , Vefsn Slede
Produsent, sikker: Berg, Arne
Identifikasjonsnr.: NF.05219-106
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Vestagder slede
Åseral Fra Anna Grostøls samlinger. Slede. Åseral, Vest-Agder 1943.
Fotograf, sikker: Grostøl, Anna
Brukssted: Norge, Vest-Agder, Åseral
Identifikasjonsnr.: NF.13706-021
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Slede (Betegnelse)
Stutting (Presisert betegnelse)
Historikk:
Består av to deler, kalt "bukken" og "geita".
Finsk type. Til frakt av elvebåter fra Karesuando og Hätta (i Finland) til Kautok. Bygget av selger i Soattefielbma for ca. 25 år siden. Ikke i bruk nå lenger (dvs. 1954, LP), nå brukes 2 sleder.
Aksesjon:1954
Brukssted Norge, Finnmark, Kautokeino, Finland, Hætta
Beskrivelse: Slede, stutting, 2 deler
Innskrift:: b) D A X S
Identifikasjonsnr.: NFSA.3368AB
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Fræna Slede til råtorv (Betegnelse)
Brukssted: Møre og Romsdal, Fræna, Bud
Aksesjon:1971 (Gave)
Beskrivelse: Slede med sele til råtorv.
Identifikasjonsnr.: NFL.21183
Eier: Norsk Folkemuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Polarslede Slede
Beskrivelse:
Slede med to metallkledde ski, blikkplate under 7 tverrgående bjelker, 3 langsgående eikestaver oppå - hvorav en mangler.
Identifikasjonsnr.: NSM.08145
Eier: Norsk Maritimt Museum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Skogmuseet tømmerslede for traktor Slede (Betegnelse)
Lunneslede
Giver/siste eier, sikker: Skogbruk A/L
Meiene er av tre med jernskoning.
Banken og "hutreet" er av jernrør.
(Maken slede - SJF 1514).
Lunnesleden er for traktor.
Identifikasjonsnr.: SJF.01515
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Drangedal Slede (Betegnelse)
Stubbslede med skjeker
Produsent, sikker: Stranden, Knut J.
Brukssted, sikker: Drangedal, Telemark
Beskrivelse:
Banken hviler på to dyner.Det er brukt treplugger i sammenføyningene. Banken har to kraftige jernkramper i bakkant til å feste av tømmerlenken. Fra banken og framover til meie- spissen går det på hver side en rem. Hutreet er festet med treplugger til remene ca.35cm fra meiespissene. Skjekene er festet på utsiden av meiespissene med jernbolter.
Dette er den eldste stubbsleden i Telemark.
Mindre Identifikasjonsnr.: SJF.01416
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Elverum Våskier
Brukssted, sikker: Elverum, Hedmark
Giver/siste eier, sikker: Rasch, Thorbjørn
Beskrivelse:
Våskiene er laget av naturlig vokst tennagran. De har hull for vidjer.
SJF. 1421 b er forsterket med et jernbeslag på innsiden av bøyen.
Våskiene er brukt til høylass på slede.
Identifikasjonsnr.: SJF.01421.A-B
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Gjerstad, Aust-Agder Slede
Stubbslede med dubbe (Presisert betegnelse)
Brukssted, sikker: Gjerstad, Aust-Agder
Beskrivelse:
Stubbsleden har svingbank med jernbeslag i hele bredden. Svingbanken er plasert oppe på en solid oppbygning som kalles brua. Denne består av tre bjelkelignende tverrstykker som er felt ned i to langsgående dyner som står på meiene. Den midterste bjelken er kraftigst og kalles flautstokken. Det er på denne at svingbanken er festet. Tre langsgående jernbeslag forsterker brua. Meiene har jernskoning som er boltet fast. Skoningen går rundt meiespissene foran. Hutreet ligge på to treklosser som står på meiene. Det er festet ved hjelp av lange bolter med splint. Skjekene er festet på utsiden av meiene med bolter med splint. Banken på dubba sitter 1,3 m fra meiespissene. Den består av en bjelke (8x10 cm firkant med jernbeslag. PÅ bjelken er det festet et trestykke i hele bredden.
25 cm bak banken sitter et annet tverrtre som forbinder meiene. Tverrtreet og banken er festet på en måte som gjør at meiene kan paralellforskyves. På utsiden av meiespissene er det festet korte lenker og en pjaks som ble slått inn i siden i tømmerlasset.
Materialet i meiene og skjekene er av gran, mens bru og banker er av bjørk.
Det følger to bjønnebindinger med lenker til kjøredoningen.
Identifikasjonsnr.: SJF.03281
Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Løten, Hedmark Tømmerrustning
Bukk og geit
Produksjon:1880 (CA.)
Brukssted, sikker: Løten, Hedmark, Solberg
Beskrivelse:
Den er svært medtatt, og endel nye deler er satt inn av museet.
Tømmerrustningen ble brukt til fremkjøring av tømmer.
Etter opplysninger skal den være fra ca 1880, dette er tvilsomt.
Den er laget av en omvandrende svensk håndverker.
Rustningen består av to deler, bukk og geit. De er omtrent like lange, men geita er bredere enn bukken. Meiene har jernbeslag.
Bukken kom først i rustningen. Den har en kraftig tverrstokk med jernkrok til å feste lenken fra geita i. Denne tverrstokken har hull hvor det har vært festet en dreibar stokk, bukkebanken. Fremme mellom de oppsvingte meiene er en tverrstokk, "hutreet" med to rektangulære hull.
Geita har to tverrstokker, dyne og bank. Banken har jernbeslag helt rundt, og to jernringer og meier med beslag er festet til banken.
Meiene kalles veimeier, og den skulle ta av for støt.
Identifikasjonsnr.: SJF.00272
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Telemark, Nome, Lunde Stubbslede med skjeker
Brukssted Nome, Lunde
Giver/siste eier, sikker: Rønningen, Håkon
Beskrivelse:
Stubbsleden har svingbank, med jernkam til å holde tømmer- stokkene på plass. Svingbanken har i hver ende et hull til tømmerlenken. Stubbsleden er antagelig laget i Drangedal. Den har vært brukt i Lunde (Telemark) i Stangeskogene (Hedmark) og i Åmot (Hedmark).
Den er brukt og gitt av Håkon Rønning, Åsta, Åmot.
Identifikasjonsnr.: SJF.01386
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Hedmark, Rendalen langslede
Brukssted: Rendalen
Giver/siste eier, sikker: Bakkom, Jon
Materialet i langsleden er ubehandlet bjørk.
Den er sprukket på flere steder og virker temmelig medtatt.
Sleden har 6 fjetrer som står ca. 90 cm fra hverandre. Fjetrene hviler på 7,5 cm høye fjetrestamper som er felt opp i fjetrene og ned i meiene. Sammenføyningene er forsterket med jernbeslag. Sledens meier er utstyrt med treskoninger som er festet med treplugger, og jernskoninger som er spikret fast under meienes bakerste halvdel. Hutreet er felt gjennom meiespissene. Det har to hull til å feste skjekene i. På oversiden av meieopptakene er det spikret fast jernbeslag.
Sleden er utstyrt med vegmeier som stikker ca. 30 cm utenfor meiene. De er festet med treplugger til fjetrene.
Identifikasjonsnr.: SJF.02839
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Rendalen Tømmerslede
Brukssted: Rendalen, Myre
Giver/siste eier, sikker: Hagen, Birger
Materialet i tømmersleden er ubehandlet bjørk. Den har fire fjetrer som står ca. 88 cm fra hverandre. Fjetrene består av to bord som er lagt oppå hverandre. De hviler på 6 cm høye fjetrestamper. Sammenføyningene er forsterket med jernbeslag. Sledens meier er utstyrt med jernskoninger som er festet med bolter. Hutreet er felt inn i meieopptakene og festet med bolter. Det har to rektangulære hull til å feste skjekene i. Meieopptakene har jernbeslag på oversiden. Sleden har vegmeier som stikker 23 cm utenfor meiene. Vegmeiene har jernbeslag i bøyen foran. Mellom de to midterste fjetrene er det festet en planke med hull til øksefeste.
Identifikasjonsnr.: SJF.02840
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Surnadal Høy og vedslede
Produksjon:1854
Produsent: Gjeldnes, Arnt Jakobsen
Brukssted: Surnadal, Gjeldsnes gård
Giver/siste eier, sikker: Halle, Odd
Sleden er laget av bjørk. De to midtre birdene er av furu.
Ved endene av det fremre tverrtre er det brukt en ring av kuhorn. Den har ikke jernskoning. Sleden er brukt til høy- og vedkjøring.
Den er laget av Arnt Jakobsen Gjeldsnes (1818-1872) Han var en meget flink snekker og treskjærer.
Innskrift: Innskrift: O. HALLE (svimerke) A F T 1854 (skåret)
Identifikasjonsnr.: SJF.04144
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Selbu Høyslede med skjeker
Brukssted: Selbu, Trøndelag, Store Kalvsjø
Giver/siste eier, sikker: Stokke, Tomas
Beskrivelse:
Materialet i sleden er i hovedsak ubehandlet gran. Hutreet er laget av bjørk. Sleden har to fjetrer som hviler på 8 centimeter høye fjetrestamper. Merket "T" på hutreet står for Tomas Larson, som var sledens oppsinngelige eier. Skjekene er også lagd av ubehandlet gran. Bakerst på undersiden er de utstyrt med jernbeslag. Humulen er felt inn i skjekene og er festet med treplugger. Sleden er brukt til å kjøre høysåter fram til løer eller "stakk stod". Se brev fra Martin Emstad, arkivet på Selbu, S.Trøndelag.
Identifikasjonsnr.: SJF.02837
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Trysil Slede for vatning av tømmerveger vinterstid
Produksjon:1880 - 1910 (ANT)
Brukssted: Trysil
Formidler av gave eller kjøp, sikker: Nøkleby, Steffen
Beskrivelse:
Jernstengt treslede. Sledemeiene ser ut til å være lagd av bjørk. De er snaut 8 centimeter høge, cirka 4,5 centimeter brede og har forholdsvis kraftig krummete frontpartier. På plan mark rager meispissene cirka 33 centimeter over underlaget. Meienes undersider er beslått med 4 centimeter brede jernstenger. Midt på tverrtreet mellom meiene i fronten av sleden er det montert ei kraftig jernbøyle med nål, omtrent som på ei diger beltespenne. Vassbeholderen bæres av ei ramme som består av to sidemeier og fire tverrgående ramtrær. To av disse tverrleddene bæres af fjetrer, som er avstivet med jernbeslag på innsersida av sledemeiene. I fronten er rammekonstruksjonen festet til meietuppenes oversider med jernbeslag. Denne delen av konstruksjonen er åpenbart blitt for stiv, for her er det bruddskader på begge sider. Den høyre sidemeia (sett i fartsretningen) er også brukket. Oppå den beskrevne ramme er det bygd en beholder med rammeverk av bjørk, men med botn- og sidekledning av furu. Botnen er sammensatt av tre bord, sideflatene består av tynne, 31 centimeter brede bord som er spikret fast til vertikale bjørkespiler. Disse spilene er tappet ned i sidemeiene og opp i en øvre rammekant. Det er to slike spiler i fronten, to bak og seks på hver langside. Tørr lagring har fått de tynne og breie sidebordene til å sprekke noe. Beholderen er konstrukert slik at den har en avrundet, smalnende tendens mot fronten. Den bakre sideflata har ei skade, et gjennombrutt hull, som er reparert ved hjelp av ei strieforing og et laskbord som er påsikret på innsida. I den bakre enden er de øvre, langsgående rammekantene forlenget cirka 8 centimeter. Disse endestykkene har antakelig fungtert som handtak når det har vært behov for å justere retningen på tomsleden under rygging eller andre vanskelige manøvrer. Beholderen har åtte gjennombrutte hull med diameter på om lag 2,5 centimeter. Fire av dem er plassert i den bakre enden av botnflata, tre øverst på bakbordet og ett øverst i frontbordet. To av de tre hullene i bakbordet har vært tettet med lærlapper, men en av disse lappene synes å være gjennomhullet for å åpne dette avløpet igjen. Alle de fire hjørnene på beholderen er beslåtte med vertikaltstilte blikkbeslag.
Sleden skal ifølge Steffen Nøkleby har vært brukt i Trysil. Den ble rygget ut i et tjern eller vatn slik at den fyltes med vatn. Deretter ble det satt propper i de beskrevne hullene i beholderen, hvoretter sleden ble kjørt til et sted det ble arbeidet med vinterveg i laus snø. Her ble proppene fjernet mens sleden ble kjørt på vegen. Vatnet som rant ned på vegflata fraus på, slik at tømmerdoningene etterpå fikk et fastere underlag å kjøre på.
Identifikasjonsnr.: SJF.12084
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Trysil Vedslede
Produksjon:1880 - 1930 (ANT)
Produsent, antatt: Nordby, Ole
Brukssted: Trysil, Søre Osen
Giver/siste eier, Alf Nordby, Oddmund
Form: Slede med drag
Gjenstanden kommer fra båtbyggeriet på Nordby, Søre Osen. Ole Nordbys far John Andersen (f.1825) startet båtbyggeriet ca. 1850-60. Han laget omkring 100 båter. Giverne er sønner av Ole Nordby. båtbyggeriet drev også vanlig snekkervirksomhet. Sleden er dratt med mannemakt. Draget består av en staur (L: 262,0) og en sykkelhjulslange.
Identifikasjonsnr.: SJF.07393
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Ukjend lokalitet Vedslede
A fortre-tverrtre 1:66cm A tverrtre 1 og 2:72 cm. A tverrtre 2 og 3:66 cm. Drag med hull 9 cm fra ende, er festet til fortre med kjetting på 20 cm og king. Venstre sidetre har hull (8,5 cm) 120 cm fra front, og høyre sidetre et hull (på 9,5 cm) 115 cm fra front. Rundt sidetrær er det surret og virret 4 runder med ståltråd Sammenføyd med treplugger, jernbolter m/mutter, spiker, skruer (jernskoning). Ståltråd (øksefeste?) i venstre bærestolpe foran
Identifikasjonsnr.: SJF.10736
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Slede
Registrator har ingen informasjon om når gjentanden ble tatt inn i museets samling
Beskrivelse:
Kjelken består av et par meier med tre tverrtre / fjetre. Tverrtrea står i en avstand på cirka 58 cm til hverandre. Tverrtrea hviler på 8 cm høye fjetrestamper. Fjetrestampene (stendene) ser ut til å være tappet i meiene og skrudd fast sammen med tverrtreas jernbeslag. Under hvert tverrtre er det jernbeslag. Jernbeslagene er festet til tverrtrea og meiene med skruer. Kjelken har jernskodde meier. Skoningen er like brei som meiene, om lag 2,5 cm. Skoningen dekker hele meias lengde. Jernskoningen er forlenget utover meias lengde i framkant, og bøyd slik at den kan festes med skruer til sidetrea. Til meia er skoningen festet med skruer og i avslutningen av tremeienes krumning er skruene gjennomgående. Kjelken har to langsgående sidetre / rafter som krummer svakt inn i framkant ved framtreet. Kjelken har tre langsgående bord på midten som danner et brett. Det ene av disse bordene er skadet i bakkant. Bordene er skrudd fast til tverrtrea og framtreet. Rett under framtreet går det ei jernstang. Stanga løper gjennom meiene. Den er skrudd fast til meiene med mutrer. På det fremste tverrtreet er det en jernkrok. I kroken er det festet et trekktau på om lag 2 meter. Kjelken har rester av grønn maling, også innslag av noe rødt og hvitt. Treverket er for øvrig i hovedsak grått.
Identifikasjonsnr.: SJF.12709
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Ukjend opphav Slede
Registrator mangler opplysninger om sleden og er derfor ukjent bruken av den.
Identifikasjonsnr.: SJF.12717
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Kjelke
Beskrivelse:
Registratror mangler opplysninger om kjelken og bruken av den.
Arbeidssleden består av et par meier som bøyer svakt oppover i framkant. Videre er det tre tverrtre / fjetre, som ligger an på fjetrestamper (stendere) og et framtre (fortre).Fjetrestampene har på hver side gjennomgående trenagler / tapper. Kjelken har to langsgående sidetre / rafter. Tremeiene er festet til sidetrea med spiker. Kjelken har vegmeier, langsgående stenger på siden av sleden, for å hindre velting.Vegmeiene er tappet inn i tverrtrea. Vegmeiene har en svak krumning inn mot framtreet hvor de er festet med spiker. Tremeiene som er cirka 6 cm brede har en smal jernskoning på om lag 2, 5 cm. Jernskoningen er skrudd fast til tremeiene. Jernskoningen tilsier at kjelken har vært brukt om vinteren. Rundt dragfestet er det surret en kjettingstump. Det kan være grunn til å tro at det har vært festet ei dragstang i denne kjettingen. Det kan tyde på at kjelken har vært impregnert med tjære, men på grunn av slitasje er det kun rester igjen.
Identifikasjonsnr.: SJF.12708
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Usikker opphav Stutting
Remslede
Stubbslede
Beskrivelse:
Registrator er usikker på hva som er rett betegnelse på denne doningen. Her må det inn mer informasjon etter hvert som kunnskapen om gjenstanden øker.
Slik denne "sleden" framstår er det grunn til å tro at den har vært brukt til lunning og kortvegskjøring. Sammen med en slede til som bakslede, gjerne en dubbe, kan den brukes til framkjøring av tømmer til velteplass. Sleden består av et meiepar med en mellomiggende banke. Denne sledens banke er todelt. De to delene er satt sammen med to gjennomgående bolter. Bankene er festet til meiene med kraftige treplugger. I tillegg holdes banken på plass med to krumvokste trestykker, remmer, som går fra banken ned på meiene. Det ene trestykket er forsterket med jern på siden. Banken har fire vertikale hull for festing av tømmerlenker.
Framtreet er utformet som en valse, det har jernbeslag i endene. Meiene har jernskoning. Skjekene festes på utsiden av meiene.
Identifikasjonsnr.: SJF.12712
Eier: Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Stutting
Brukssted : Selbu, Selbu
Giver/siste eier, sikker: Nils og Haldo P.Afdset
Beskrivelse:
Materialet i stuttingen er ubehandlet bjørk. Stuttingen har vært brukt foran plankelass som ble kjørt på slede til byen. Se brev fra Martin Emstad arkivert på Selbu, Sør-Trøndelag.
Identifikasjonsnr.:
SJF.02838
Eier:
Norsk Skogmuseum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Hadeland Stuttslede Arbeidsslede
Beskrivelse:
Slede av tre, med jernbeslåtte meier.
Identifikasjonsnr.: HF-15657
Eier: Hadeland Folkemuseum
www.randsfjordmuseene.no
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Romsdalsmuseet Hornslede fra 1850-1870 for vedkjøring.
Rettigheter: Copyright: Romsdalsmuseet
Identifikasjonsnr.: R.Fot.17888
Eier: Romsdalsmuseet
www.romsdalsmuseet.no
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Romsdalsmuseet Skikjelke fra Slettalia.
Fotograf: Asmund Kylling
Copyright: Romsdalsmuseet
Identifikasjonsnr.: R.Fot.07125
Eier: Romsdalsmuseet
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Amla Sogn Møkaslede
Transport av gjødsel
Historikk:
DHS.31421/slede - vart henta opp frå den gamle reidsskapsbygningen i Amla omkring 1986-88, og vart plassert ute i Indre Sogntunet. Truleg er sleden tidlegare katalogisert, men katalog/referansenr er gått tapt grunna at gjenstanden har vore nytta i drifta av museumgarden - så av den grunn vert sleden no rekatalogisert - men diverre utan den opphavlege historien.
Produksjon: 1870 - 1890 (CA)
Form: Rektanguler
Identifikasjonsnr.: DHS.31421
Eier: De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
www.dhs.museum.no
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Sunnfjord Slede miniatyrmodell leikety
Brukssted, antatt usikker: Gaular, Sande, Skagen
Beskrivelse:
Form: som ein slede
Identifikasjonsnr.: SUM.03189
Eier: Sunnfjord Museum
www.sunnfjord.museum.no
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Sunnfjord høyslede
Brukssted, sikker: Førde, Haukedalen, Grøneng
Sleden har eit rammeverk av bjørk som er bunde saman med bjørkevidjer og trenaglar
Identifikasjonsnr.: SUM.02039
Eier: Sunnfjord Museum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Sunnfjord Jølster steinslede
nytta til å køyre vekk stein under dyrking, for hest
Produksjon:1930 - 1960 (CA)
Brukssted, sikker: Jølster, Årdal, Årdal, Indre
Form: rektangulær
Identifikasjonsnr.: SUM.08168
Eier: Sunnfjord Museum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Norge, Svalbard Slede
Finner: Ohta, Yoshikiele
Beskrivelse:
Treslede med to meier, ski-lignende lekter. Tuppen av meiene er montert sammen med langsgående lekt. Lektene tappet inn i meiene og er kilet fast. På venstre siden mangler kilen. Det er 4 korte lister som er tappet ned i hver mei. De andre endene er tappet i 4 tversgående lekter. Det er 5 trepluggrester i hver tversgående lekt. Det kan ha vært en treplate montert opp på dem. De langsgående lekter har vært montert på de tversgående med treplugger, men er delvis løs og delvis festet med jernspiker. Det er 4 jernbøyler montert med bolter og muttere på hver side. Det er også et øre med en jernring på øvre enden av hver mei. På høyre siden er det en låsbar jernkrok festet i jernringen.
Identifikasjonsnr.: SVB 00958
Eier: Svalbard museum
(06.05.2012)
(06.05.2012)
Svalbard Slede
Treslede med to meier, ski-lignende lekter. Tuppen av meiene er montert sammen med langsgående lekt med hyssing på den ene siden og et lærhylster på den andre siden. På undersiden av meiene er det et metallbeslag som er bøyd rundt og festet til oversiden av meiene.
Det er 5 korte lister som er tappet ned i hver meie. De andre endene er tappet i 5 tversgående lekter.
Flere forbindelser er sikret med hyssing og lærstrimmel. I den bakerste enden er det et avlangt buet trestykke festet til begge meier med tau.
Identifikasjonsnr.: SVB 01839
Eier: Svalbard museum
www.svalbardmuseum.no
(06.05.2012)
(06.05.2012)
