Hopp til hovedinnhold

Resultater

Alle områder»Vestland»Brørvikskuto.................episode 071»28.06.1996 (nhu v/ arne høyland)

Kommentarer til aktiviteten
BRØRVIKSKUTO (071) TID:28.06.96 SAGING AV HALS-STOKKANE STAD:EIDSLAND TRADISJONSBERAR: HANS BRØRVIK DOKUMENTASJON: ARNE HØYLAND Me drog rotstokkane til Sigurd Vetlejord opp på kubbabenken. Etterpå fortel Hans litt om dei gamle nevertaka. Dei gamle nevertaka ligg på troe, smale øksa lengder i 2-4 tommars breidde. Emne vart gjerne teken av småe furutre eller lauvtre i passande storleik som vart lett å øksa til. Troena vart øksa til og fekk såleis ei grov ukanta overflate. Seinare gjekk dei over til ukanta saga bord og hun på stovehus.Tettliggjande kantskorne bord kunne ikkje brukast, det ville ikkje gje feste for nevra og då gleid nevra tå. Nevra festa, krølla seg ned i sprikkene mellom troena. Dei gamle kalla det for t r o t a k (f. ) Nevra vart lagd ned med innsida opp, og slik krølla ho seg ned mellom troena og fekk feste i taket. Dei gamle nevertaka isolerte godt, var varme fordi det vart liggjande eit luftlag mellom nevra. Sjølv om torva på taket var frosen om vinteren og det var kaldt ute, kunne det vera varmt oppe på lemmen. Dei byrgja å leggja nevra nederst på taket og gjekk opp i full breidde. Dei overlappa kvar rems som vart lagd ned . Dei sorterte nevra så dei fekk like lengdar når dei la ho. Nevra tok til å rotna nede, der det ligg yst mot torva, og når ho var rotna inn mot midten, byrja ho å leka , for der var inga overlapping. Når dei skifta eller la nytt nevertak, kunne dei bruka oppatt den beste av den gamle. Markaløena i Brørvik hadde gamaldags trotak med never. Stovehuset i Brørvik hadde ukanta skorne bord til tro for nevertak. Troena kunne verta festa med trenagla i ei og anna sperr, ikkje på alle sperrene. Neverkvaliteten varierte på yngre og eldre tre. Me snakka litt i matpausen fiskesesongane i fjorden og Hans seier at : - før i tide sa dei at når snjoden kom i fjedle va da før seint å spikja brislinjen. Og han heldt fram seinare med at : - kvert fiskaslag har sin haustesesong, brislinjen va om sumaren. Det vart snakka litt om korleis ein legg inn- og utsida på bordet ved båtbyggjing og huskledning. På huskledning skal mergsido venda ut : på kledninjen ska han sjyta kryl mot veret På klinka og kravellbygd båt skal rettsido, mergsido, venda inn mot båten. Det gjer at gangen i bord-skøytane vert minimalisert Hans seier at den gamle måten der dei øksa til båtbord gjorde at dei vart tjukkare og sterkare i sua. Etter dei byrgja å saga båtborda, vart det svakare sue i båtane fordi emnet i bordet til å arbeida sue vart mindre, og suena vart tynnare. Eg spør om bestefaren til Hans øksa bord til båtane han bygde, men han seier han brukte saga bord. ( Han øksa halsane) SAGING Før me tek til å saga hals-stokkane, sagar Hans ein skat-stokk av den långa fåro i Grøssvikje. Hans vil skjera stokken slik at han får emne til skorer, til å skora båtborda med når han byggjer.Han skjer desse dimensjonane: 1. rundhun, ligg 2. rundhun, 3. plank, 1,5 toms, mykje kvist i han seier Hans 4. plank, 1,5 toms 5. plank, 1,5 toms, 6. plank, 1,5 toms, " minner kvist på den sido dar" 7. rundhun, mest kvistfri Hans skjer ikkje planken opp i lekter/skore-emne no, men vil fyrst tørka han som plank og seier : -han e mykje enklare å lagra slek no

Bilder

BILETE 688-689-690 Hans syr oppatt ei av drivreiemene på saga. Reima slitna då han drog inn den siste stokken på kubbabenkjen.
BILETE 689 Hans syr oppatt ei av drivreiemene på saga. Reima slitna då han drog inn den siste stokken på kubbabenkjen.
BILETE 690 Hans syr oppatt ei av drivreiemene på saga. Reima slitna då han drog inn den siste stokken på kubbabenkjen.
BILETE 691 Dei to stokkane som skal vera emne til halsar på skuta ligg på kubbabenken, og Hans skubbar vekk den eine slik at han skal koma til å kappa rotstokkane med motorsaga.
BILETE 692 Etter å ha målt opp tre meter lengde av rotastokken STORE-SIGURD HALS, kappar Hans halsemnet med motorsaga. Saga var litt sløv etter at han hadde saga på røt, og han seier: - ein gneg no jedna igjøno
BILETE 693-694 Etter at stokken er kappa, vert han skubba opp på sagbenken og Hans legg stokken til rettes for saging. Stokken skal skjerast på midten og brukast som emne til halsar i skuta. Når Hans stiller inn stokken kryp han oppå benken for å sjå og å få god arbeidsstilling.
BILETE 694 Etter at stokken er kappa, vert han skubba opp på sagbenken og Hans legg stokken til rettes for saging. Stokken skal skjerast på midten og brukast som emne til halsar i skuta. Når Hans stiller inn stokken kryp han oppå benken for å sjå og å få god arbeidsstilling.
BILETE 695 Hans er nøgd med innstillinga og stokken vert låst i stilling med ein jernkrok mellom benken og stokken. I tillegg vert det slått inn kilar mellom stokken og benken som stabiliserar stokken.
BILETE 696 Hans set sagbenken i drift og stokken går inn i sagbladet.
BILETE 697 Stokken vert skoren i to halvklovningar, og Hans ser på skurflata i dei etterpå og seier: - da va mykje kvist i han Hans går så vidare til neste halsemne, han VETLE-SIGURD HALS, måler av tre meter i rotastokken og kappar med motorsaga.
BILETE 698 Stokken vert lagd på sagbenken, stilt inn og Hans låser stokken i legje. Etter å ha saga stokken, sløkkjer han saga.
BILETE 698 detalj
BILETE 699-700 Han går fram til emna, ser i skurflata og seier: her e ein to-tre kvista so ikkje skulle vore, men ein øksa dei no gjedna vekk Hans samanliknar kvaliteten på denne og forrige stokk han skar - eg likte den sista best, da va mindre kvist Han tenkjer meir på korleis kvisten kan reduserast : - da går no nåke vekk, so da går no gjedna ut i øksinje
BILETE 700 Han går fram til emna, ser i skurflata og seier: her e ein to-tre kvista so ikkje skulle vore, men ein øksa dei no gjedna vekk Hans samanliknar kvaliteten på denne og forrige stokk han skar - eg likte den sista best, da va mindre kvist Han tenkjer meir på korleis kvisten kan reduserast : - da går no nåke vekk, so da går no gjedna ut i øksinje
BILETE 701-702-703 Me ber ut halsemna og Hans legg strø mellom emna. Han øksar til små kilar så halvklovningen ligg støtt på strøet.
BILETE 702 Me ber ut halsemna og Hans legg strø mellom emna. Han øksar til små kilar så halvklovningen ligg støtt på strøet.
BILETE 703 Me ber ut halsemna og Hans legg strø mellom emna. Han øksar til små kilar så halvklovningen ligg støtt på strøet.
Så skjer Hans skatstokkane som ligg att etter rotastokkane. Hans ynskjer å kjøpa skatstokkane av meg. Han vil skjera dei til eige bruk og meiner dei kan vera emne til glas, dørar og båtspant. Eg har under heile sageprosessen sett at Hans startar med å skjera ein hun av stokken. Skurflata etter hunen vert så nytta til å leggja stokken på når han fortset med å skjera ut bord, plank og boks. Hans har ikkje nytta noko ord på denne fyrste skjeringa av stokken. Eg spør om han har noko uttrykk for dette ,og han seier : - me sjer ligg på han, seie me MATERIAL AV SKATSTOKKEN VETLESIGURD HALS: 1. rundhun, ligg 2. hun 3. plank, 2 toms 4. plank, 2 toms 5. plank, 2 toms 6. plank, 2 toms 7 hunbord, toms BILETE 704 Vetle-Sigurd er skoren og lagd ut til førebels lagring
MATERIAL AV STORE-SIGURD HALS 1. rundhun, ligg, lite kvist 2. rundhun, 3. plank, 2 toms 4. plank, 2 toms 5. plank, 2 toms 6. plank, 2 toms 7. hunplank, 2 toms BILETE 705 Begge skatstokkane frå Vetlejord er saga og lagt ut. Hans legg materialen opp slik han låg i stokken. På den måten vert materialen lite våt om det regnar, og tørkar lite inni om det er varmt og opplett. Slik vert dei liggjande til dei vert lagd på strø.(Sjå saging av båtbordstokkane.)