Kommentarer til aktiviteten
BRØRVIKSKUTO (063)
TID: 10.06.96
SKJERING AV STRØ, STABLING AV MATERIAL PÅ STRØ
STAD: EIDSLANDET
TRADISJONSBERAR:HANS BRØRVIK
SKRIVAR OG FOTOGRAF:ARNE HØYLAND
Før me kunne leggja Grøsvikmaterialane på strø måtte me finna emne til strø. Hans tok då to toppar av Grøssvikstokkane og kappa tre toppar kvar på 2,5 meter av Urdalstokkane. Materialane skal nyttast til skore og strø i materialstabelen.
Så vart materialane dregen inn på kubbebenken og saga i tur og orden.
A) GRØSSVIK-TOPP
1. rundhun, ligg
2. rundhun - skar etterpå ein boks utav hunen
3. rundhun - bord ,toms, - strø,1X1 toms
- bord ,toms - strø,1x1 toms
B) TOPP
1. rundhun
2. rundhun, ???
3. bord,toms, - tre strølekter, 1X1 toms
bord,toms, - " " " "
bord,toms, - " " " "
C) TOPP
1. ein boks, skora
D) TOPP
1. ein boks, skora
E) TOPP
1. ein boks, skora
Eg spør Hans om boks er rette namnet på dei kraftige dimensjonane som skal vera til skore. Hans seier:
- kantmåla elle båks, nett ette so du vil
Bilder
BILETE 596
Fyrst legg Hans ned nokre kubbar til underliggjarar for skorna. Skorna (kantmålane) skal vera underliggjarar for strø i materialstabelen, og skorna må alle plana likt.
Skorna må vera sterke, og samstundes må stabelen koma litt opp frå bakken. Difor er det god dimensjon på skorna.
BILETE 597
Båtborda vert lagd på lekter av 1 x 1 toms som ligg midt etter dei lange skorna.
BILETE 598
Når eit lag med båtbord eg lagd ned, legg han nytt strø på båtborda, rett over dei underliggjande strøa. Dette er for at borda skal få trykket på same stad gjennom heile stabelen og såleis unngå endring av fasongen på borda.
Hans er nøyen med å berka lektene (strøet) for å unngå at det går mott i materialen.
Hans legg båtborda med margsido opp, for då går materialen minst, slåka seg minst, under tørkeprosessen.
BILETE 599
Båtborda av rotstokkane frå Grøssvik er komen på tørkestrø.
Etterpå dekker Hans stabelen med ein rull bygningsplast.
Han legg det rett på materialen, og legg nokre hunar oppattpå som skal halda han på plass.
PRAT I MATPAUSEN
Hans vill leggja materialane frå Grøssvik, Vetle-Urdal og Vetlejord kvar for seg i tørkestabelen.
Hans understrekar at me fekk mykje material utav Grøssvikstokkane, der var lite svinn, lite hun, fordi stokkane var så javnt tjukke oppgjennom stamma.
Me såg og ein liten tendens til blåved uti hunen på ein Grøssvikstokk. Dei andre stokkane var fri for blåved.
Hans snakka og om å ta ut emne til band frå nokon av dei store stokkane frå Vetlejord og Vetle-Urdal. Han vil skjera ut emne frå midt i stokken.
TIL SLUTT: EI PANTE-HISTORIE
Han fortel ei historie om lensmann Mugås som var uti ein tvangsauksjonforetning med ein bonde som skulda skatt. Han skulle ta pant i ei kyr og ville vita kva kyre heitte.
Bonden svara:
kåno kalla ho før Mu og døttre kalla ho før Gås, so kyre heite vel då Mugås
Hans forklarer at
- Gås va ett klengjenamn på kvinnfolk
- Å setja mu på kjydna, va kjelenamn (d.v.s å laga kjelenamn på kyr)