Hopp til hovedinnhold

Resultater

Alle områder»Vestland»brørvikskuto.................episode 007»18.12.1995 (arne høyland)

Kommentarer til aktiviteten
Kald, klar dag, snøfritt terreng, men frosen mark. Eg møtta Gunnar Svein Haugsvær i vegkrysset på Eikanger kl.7.30 og me køyrde vidare i min bil over NH-brua.Var innom ein butikk i Ytre-Arna der Gunnar kjøpte ein lampe. Møtte Hans ved Kallestadbrua ca.09.30 og køyrde vidare i kvar vår bil, Hans hadde ein del utstyr med seg i bilen. Me kom fram til området på Eikefet der me hadde observert fururøter tidlegare, og gjekk ut for å sjå nærmare på ei rot. Her står fleire tre heilt i vegkanten med røtene lett synlege. Gunnar filmar litt med videoen i fem minuttar, så går han ned i bilen med kameraet og kjem oppatt med øksa. Han arbeider i lag med Hans, hjelper han med å renska rundt røtene, vurdera og finna fleire emne. Eg fotograferer og skriv.

Bilder

Eikefet i Vaksdal den 18.12.1995 Hans har snakka med Jakob Eikefet i Eksingedalen og har fått løyve til å leita etter emne til skutebækkar i eit grunnlendt område som heiter Fetstegane. Hans har fått auga på eit emne like ovanfor bilvegen og går opp for å sjå nærmare på det. klikk direkte på bileta for max storleik
Gunnar Svein Haugsvær hjelper Hans med å hogga rotmaterialar. Dei brukar vekselsvis øksenakken og øksekjeften til å gjera reint rundt røtne.
Hans kommenterer rota: Ho e kanskje før vid te rong , ho ser litt vid ut. Me tar ho no, so ska me bruka ho te inkvart slag.
Volsomt te mose da e grodd oppå rote, seier Hans.
Røtene er no klare til å kuttast. Hans brukar taug rundt stamma for å ha styring med fellinga av treet. Her ser han etter på treet kvar han skal festa tauet. Gunnar reinskar rota.
Tauet vert festa eit stykkje oppå stamma
Hans festar tauget frå treet i ein liten bjørkestamme ti meter lenger inne i skogen. Slik sikrar og styrer han treet så det ikke havnar i bilvegen.
Så er det klart for felling. Hans startar opp motorsaga, ei gamal skogssag frå 1960-talet.
Treet har to store røt. Hans kappar fyrst den rotarmen han ikkje skal bruka og til slutt kappar han den han skal ha til bækk eller rong i skuto. Hans skjer rota av nesten ned til bergknausen ho står på, siste rest av rota vert kappa med ei lita stikksag.
Hans kuttar fyrst den rotarmen som ikkje skal nyttast til bekk eller rong, og han skjer tett inntil stammen.
For å ha kontroll med fellnga kappar Gunnar siste resten av rotarmen som skal brukast med ei stikksag, og litt etter går treet i bakken.
Etter at treet er felt, tek Hans ut eit emne av den rotarmen som står att. Der er ein kraftig bue som han trur kanskje kan nyttast bak i vengen på skuto.
Når eg høgg, so berkje eg, seier Hans. Hans berkjer stokken med det same treet er hogd. Han fortel at før berkte dei med øksa oppetter stammen så høgt dei rakk før dei felte treet. No er det ingen som gjer det lenger.
Hans syner korleis dei berkte med øks. Etter det fyrste treet er felt, kvista og berka, går me nedover vegen for å sjå etter fleire emne. Me går opp i ein haug like ved og Hans ser på eit emne, men det er er ikkje av rette slaget: - her va volsomt med røt, og so vart da so tjukk stamme , seier Hans Etter dette tok me matpause i bilen til Hans.
Etter matpausen gjekk me oppover langs bilvegen og såg etter emne. Me fann ikkje noko umiddelbart, men på vegen nedatt såg me eit emne som stod ca. 30 meter oppe frå vegen på ei steinblokk. Dette er det andre emnet som vert vald ut. Gunnar arbeider med å reingjera røtene. Hans har leita litt lenger nede, men fann ikkje noko. Etter ei stund kjem Hans opp til Gunnar og ser på emnet, og han meiner at her kan kanskje vera emne til ein liten og stor bekk.
Hans og Gunnar hjelpest med å grava av røtne. Hans sit på kne og arbeider med øksa. Dei vekslar med å bruka både nakkje og kjeft på øksa, nakkjen til fjerning av jord og stein og kjeften til finpuss og kapping av smårøt.
Treet er klar til felling. Medan Hans henta motorsaga og det andre ustyret, har Gunnar berka oppetter stammen med øksa. Hans må reinska meir for jord slik at han kjem til med å saga siste rest med stikksaga.
Røtene er no kutta og Hans legg seg på stamma og veltar treet. Her vert ikkje brukt styre-taug, for fallretningen ser grei ut, her kan det ikkje gå gale på noko vis.
Etter at treet har ramla syner det seg at røtene har vakse rundt ein stor flat stein og det vert litt ekstra arbeid med å løysa frå steinen. Treet vert liggjande her til det skal hentast med traktor og vinsj.
Me går vidare langs vegen og ser etter nye emne. Gunnar går bort til eit emne han såg på tidlegare. Hans går bort og ser på eit anna tre. Gunnar reingjer og reinskar røtene. Her var ein del stein i jorda, kanskje frå skytinga då dei bygde vegen. Jorda er meir frosen og tyngre å grava i. Gunnar er litt usikker på om lengden og dimensjonen i rota held.
Hans arbeider med å reingjera og avdekka røtene på eit nytt emne. Han brukar og meterstokken for å sjå dimensjonane i rot og stamme. Han er litt usikker på bruken av dette emnet, men nok til ein liten bekk i skuta er det. Men røtene står i frosen sandjord , og det vert arbeidsomt å reingjera dei. Difor går Hans vekk frå å bruka dette emnet.
Hans går bort til Gunnar, ser på emnet til Gunnar og meiner det har god nok vinkel og dimensjon til ein stor bekk. Me har og sett på eit emne med ei kraftig rot, men ho står vanskeleg til på eit skrått berg. Hans vil ha med seg stige neste dag så han kjem betre til. Klokka er vorte 14.30 og no vil han runda av dagen, men han vil gjerne halda fram i morgon og på onsdag dersom det er vær til det slik at ein vert ferdig med arbeidet her. Me avtalar å møtast same stad til same tid neste dag.