Resultater

Den 11.09.06 ble vi med Martha Olsen til Våge. Der fikk vi se mange gamle ting og gamle naust. Her er noe av det hun fortalte om Våge: De som bode i Våge hadde mer kontakt med Bergen enn ellers i Fjell. Det tok en time fra Våge til Bergen med båt. Lørdag var det festdag. Da skulle de handle med Kipe eller Ryggjakorg. I de dager var det ikke mange fester, men 17. mai var den dagen da alle kom sammen. Lommepenger den gangen var 50 øre. (brus-kjeks)

Det var mange som reiste til Amerika. Det var mye slit og arbeid da det var mange bratte knauser, men likevel klagde de ikke. Og de hadde det bra. Husene var små ,og det var mange som bodde i nøstene sine til de fikk råd til å bygge hus. Om sommeren leide de ut husene sine til byfolk og bodde selv i sine småstuer. Det de hadde til mat var fisk, som regel sild. Ljå- rive-vasel-kipe var redskap de brukte på gården.Skrevet inn på datamaskin av Henriette Hellevik og Andreas Lerum i klasse 7A

Gravferd gikk med båt til Kolltveit og deretter med hesteskyss til Fjell kirke. Alle klærene sine lagde de selv. De brukte ull også spant de det, deretter strikket de det. De laget gode varme dresser og de het vadmelsklede. Skrevet inn på datamaskin av Henriette Hellevik og Andreas Lerum i klasse 7A

De måtte til Fjell for og bli konfirmant. De som ikke kunne svare på det som presten spurte om måtte vente et år. Etter de hadde stått konfirmant måtte de ut i arbeidslivet. Guttene måtte på fiske og jentene måtte bli gårdsjenter hos andre eller hjelpe til hjemme. Skrevet inn på datamaskin av Henriette Hellevik og Andreas Lerum i klasse 7A

Mange fine steingardar på Våge. (A.H)

I 1930 ble det opprettet et rutebilselskap. Brattholmen-Fjell-Møvik. I 1938 fikk Våge vei. I 1968 fikk Anglevik vei. Etter krigen var det mange som bygget hytter på Våge og i Anglevik. Skrevet inn på datamaskin av Henriette Hellevik og Andreas Lerum i klasse 7A

Dato: 11.9.2006 Skole: Hjelteryggen. Navn på registrator: Filip, Jens, An og Bjarne. Navn på gården: Våge. Navn på stedet: Våge. Navn på informant: Martha Olsen og Arne Høyland. Navn på objektet: Naust. Hva ble objektet brukt til: Å oppbevare varer, båter, fiskeutstyr og enkelte tilfeller et hjem. (Sted hvor du sov) Hvem har brukt objektet: Handelsmenn, turister, familien Olsen osv.

Hva er objektet laget av: Tre og muligens stein. Hvor kommer materiale fra: Våge og litt fra utkanten av Sotra. Hvem har laget objektet: Familien Olsen Når var objektet nylaget: Ca. 1900 muligens 1910 Oppmåling i centimeter: Lengde: 1030 cm (10,3 m) Bredde: 414 cm (4,14 m)

Fiskekista vart nytta til å oppbevara levande fisk i og til å transportera fisken levande til torget i Bergen der den vart seld. Fiskekista vart hengd på slep etter robåten når dei fiska og når dei rodde til Bergen for å selja fisken. Fiskekista er laga av furu. Store fiskekister kunne ha to lok. (Arne Høyland)
© Du finn oss i naustet

Oppå fiskekista er det eit lok som kan svingast til sides og opnast. På den måten kan ein sleppa fisken ned i kista eller ta han opp når han skal selgjast. (A.H)

Dato: 11. september Skole: Hjelteryggen Navn på registrator: Henriette, Annette, Thea og Ellen Marie Navn på gården: Våge Navn på stedet: Våge Navn på informant: Nils Førde Navn på tingen: Butikk Hva var tingen brukt til: å selge ting Hvem har brukt tingen: Innbyggere Hva matrial var tingen laget av: treverk og mur Når var tingen nylaget: ca. 1920 årene.

Dato: 11.september. Skole: Hjelteryggen Navn på registrator: Henriette, Annette, Thea og Ellen Navn på gården: Våge Navn på stedet: Våge Navn på informant: Nils Førde Navn på tingen: Vekt Når var tingen nylaget: 1958 Hvem brukte tingen? Butikkeieren

KULTURMINNEREGISTRERING Dato: 11. September Skole: Hjelteryggen Navn på registrator: Henriette, Ellen, Annette og Thea Navn på gården: Våge Navn på stedet: Våge Navn på informant: Nils Førde Navn på tingen: Kasseapparat Hva er tingen brukt til: Å regne sammen Hvem har brukt tingen: Konen til eieren

Registrator: Isabel Informant: Martha Namn på tingen: Fjøs (Løa og flor) Kva vart tingen brukt til?: Ha dyr i, kyr og sauer Brukt av familien Mons Våge. Bygningen er laga av tre og stein Trematerialane kom frå skogen, kanskje frå Osterfjorden? Mons Våge fekk bygd løa for sikkert meir enn hundre og femti år sidan. OPPMÅLING i centimeter: Lengde: 12 000 cm (12m) Breidde: 520cm (5,20m) Høgde: 200cm + Tak(2m + Tak)

KULTURMINNEREGISTRERING Du finn oss i naustet hausten 2006 Dato: 11.09.06 Skole: Hjelteryggen Navn på registrator: Kristine Navn på gården: Mons Våge Navn på stedet: Våge Navn på informant: Martha Olsen Navn på tingen: Traktor Hva var tingen brukt til?: Slå maskin og å pløye åkar Hvem har brukt tingen?: Rasmus Våge Hva matereial er tingen laget av?: Jern Hvortid var tingen nylaga?: 1976 OPPMÅLING i centimeter: Lengde: 200 cm. Bredde 18 cm. Høgde 25 cm.

Ljå- rive-vasel-kipe var redskap de brukte på gården.Skrevet inn på datamaskin av Henriette Hellevik og Andreas Lerum i klasse 7A

På Våge står det att eit spesielt gamalt hus som dei lokalt kallar for "kønestøvo" . Det har vore fleire slike stover på garden (på moderne bymål vert kønestøvo til konestuen). Her samlast fiskarkonene med strikketøyet sitt når mannfolka var ute på fiske. Her vart og personar som døde heime lagt i kista si i påvente av gravferda fortel ein lokal informant. Kønestøvo vart og brukt av gardsfolket om sumrane til bustadhus medan hovedhuset vart leigd ut til bergensarar som ferierte på landsbygda.(A.H)

REGISTRATOR: Flemming, Ruben, Andreas. NAVN PÅ GÅRDEN: Våge. NAVN PÅ STEDET: Våge. NAVN PÅ INFORMANT: Martha Olsen. NAVN PÅ TINGEN: Kønestøvo. HVA BLE TINGEN BRUKT TIL: Å strikke i. HVEM HAR BRUKT TINGEN: Damer. HVA MATRIAL ER TINGEN LAGET AV: tre. HVOR KOMMER MATERIALET FRA: Osterfjorden . HVEM HAR LAGET TINGEN: Ukjent NÅR VAR TINGEN NYLAGET:1800-1900. OPPMÅLING I CENTIMETER LENGDE: 510cm BREDDE: 450cm HØYDE:

Kønestøvo er av tradisjonell nåva konstruksjon, det vil seia tømmra saman av tømmerstokkar (Lafting vert denne byggjemåten kalla på austlandet) Delar av tømmeret er veldig svart og minnar om fargen som tømmeret fekk i dei gamle eldhusa og røykstovene. (A.H)