Hopp til hovedinnhold

Resultater

Alle områder»Vestland»Vaksdal ,Bergo og Nesheim,»06.06.2006 (Elevar ved Eksingedalen skule)

Kommentarer til aktiviteten
I samaband med DKS- Hordaland sin kulturarvturne "Du finn oss i naustet" registrerte elevame i 4-6 klasse ved Eksingedalen skule kulturminner på Bergo og Nesheim.

Bilder

Bergo i Eksingedalen sett frå aust med skulen oppe i venstre biletkant Dato: 06.05.2006
Det er to gardsbruk på Bergo. Garden sett frå nordvest. Eksingedalen skule ligg på denne garden like nedanfor her. Elevane er på veg til gamlebonden på Bergo som vil fortelja dei litt om elva, naust, båtbruk og gamal gardsdrift. Dato: 06.06.2006
Me nærmar oss bonden på Bergo. Nærmast bur han Helge og kåno i det nye kårhuset.Det store våningshuset ved sida av var nytt i 1920- åra. Då vart det og bygd ny løa. Før vassdraget vart regulert kunne elva koma heilt opp i høgde med bilvegen når det var flaum.
Naustet på Bergo stod mellom stovehuset og løo på oppsida av vegen inn i tunet. Husamaterialen vart frakta opp dalen på isane om vinteren . Materialane te løo vart hogd her ,det vart brukt osp, medan kledningsmaterialen (furu) vart tilkøyrd på isen.
No til dags kjem elvevatnet omlag opp til vegfyllinga, vårflaumar er det midre av etter at dei regulerte vassdraget og meir groe i vatnet vart det og etter at det iskalde smelte- og flaumvatnet slutta å renna forbi Bergo.
Helge ser utøve vatnet og fortel: Då han oldefar kom her te i 1865 hadde han med seg ei not so han brukte te snurping om sumrane. Når flaumane kom og breidde seg utøve bøane trekte auren oppå bøden og so kasta han på bødn etter auren . Note va brukt te eg va vaksen.
Helge fortel: Her på den grøne plenen stod naustet og her hadde me båtane og note. På skukkjen va da plass te torvstrø som vart blanda med møk og brukt til gjødsel. Da va ein stor tung båt som var tjørebredd, var flat i botn og tung å ro. Båten var bygd av Hans Høvik lenger nede i dalen. I tillegg hadde me ein liten oselvar.
Utsyn frå naustet mot Bergavatnet. Helge fortel : Båten va brukt te å ro sau øve Bergavatnet om våren og heimatt om hausten. Elles va her mykje ferdsla øve te Brekkhus, dei gjekk opp skaret i venstre biletkant. Da kom turista frå Evanger som gjekk øve Brekkhus og vidare om Bergo og ned dalen til Eidsfjorden. Me måtte då ro dei om vatnet, fekk 50 øre før ein tur.
Bergavatnet. Om sumrane gjekk da 25-30 kyr og beita i liane og båten vart brukt te og frå mjelking. Og når kodnet skulle malast, rodde me te kvedne. So hadde me utslåtte so me rodde te, køyrde utslåtten heim på isane, da va fira løe med utslått. Den eina løo står heilt i austenden av vatnet, i Bergavikje.
Markaløo i Bergavikje.
På veggane i markaløo er det rissa inn bokstavar, mest som helsingar i ei gjestebok. Kven sin signatur dette er, kvifor han står her og kor tid det var gjort, står att å finna ut.
Etter at Helge hadde fortalt om garden vart elevane inndelt i små registrerings-grupper. Her ser me ei av gruppene som dokumenterer ein gamal hesteslede som vart nytta til å køyra heim vedastrongar med.
Den andre gruppa fekk registrera ein gamal ullfrakk.
Tredje gruppa dokumenterte ein håvald, d.v.s ei trelykkja som vart nytta når ein bar høy på ryggen med børataug.
Den fjerde og siste gruppa dokumenterte ein gamal handslede som vart nytta når dei drog høyet heim or markaløene. Denne vart altså dregen med handamakt.
Etter registreringar og matpause på Bergo, gjekk turen vidare i robåt og ferge til Bergavikje. Deretter vidare langs den gamle kyrkjevegen til Nesheim. Ferga er ganske ny og er bygd i Telemark men ho liknar ein del på dei gamle fergene som vart nytta i Eksingedalen. Båten er og av nyare type, mest å rekna for ein strandebarmar. Kven som har bygd han står att å finna ut.
Gamle ferdselsvegen frå Bergavikje og opp til Nesheim.
På Nesheim vert me møtt av Nils Nesheim og Nils Nesheim, den eine onkel til den andre.
På Nesheim er det fire bruk og her ligg Nesheim kyrkje. Vatnet heiter Nesheims-vatnet.
Nesheim og Nesheimsvatnet.
Me samlast ved ei markaløa i sørenden av Nesheimsvatnet. Dei har teke med seg nokre gamle ting og fortel litt om gamal ferdsel og bruken av ferger. Her kom både prest, preikarar, skreppekarar som skulle til Nesheim eller lenger opp i dalen. Dette var og butikkvegen vår når me skulle til Evanger og levera varer og handla. I gamle dagar var det avsett 14 dagar om våren til den slags transport.
Nils fortel: Naboen hadde ei ferja som vart brukt både i Nesheimsvatnet og Bergavatnet. Bilete er teke på Bergavatnet den 6/6-1926 i samband med ei synfaring. Ukjend fotograf. Ferga er bygd på Høvik av Hans Høvik og ferga har to par keipar som er plassert på innssida av øvste bordgangen, slik det er gjort i dei gamle ostrabåtane. Her på garden var det og ei mindre Høvikferja.
Nesheimsvatnet sett frå nordvest. Når dei kom over frå Brekkhus kom dei ned på austsida av Bergavatnet og i lia ovanfor Nesheimsvatnet er det ei kleiv som heiter Såtekleive. Her såta dei etter skyss ( dei ropte på skyss)når dei skulle over til Nesheim, og då var det folk frå Nesheim som kom roande med ferga si og skyssa dei over. Det kunne vera folk som skulle vidare opp gjennom dalen.
Til slutt registrerte elevane kulturminna som Nilsane hadde med seg. Her er det ei gamal skipsklokke som vert registret og som ei tid vart nytta til å såta med (ropa på skyss)
Her eit par heimalaga skreisko som vart nytta til å skeisa med.
Skreisko
Her er ei gruppa som dokumenterer ei gamal tømmerbila.
Tømmerbila vart nytta til å øksa store bygnigsmaterialar med ,slik som tømmerplankar, sperr, stavar, betar o.l.
Her er ei gruppe som registrerer ei sula som vart nytta ved linefiske. Nilsen fortel at før i tida så fiska dei med makkatrove. Dei kasta og med not når flaumen kom, og dei fiska med garn. Dei støste aurane kunne verta opptil 3-4 kilo. Den minste fisken var kalla for Hånnsydl (1-2år). Når han vart større kalla dei han for Mårkafisk. Så var det ein lang tynn aure som berre stod i straumane som dei kalla for Slye, men den var ikkje etande.
Elevane reistrerer ei linesula som har vore brukt i Nesheimsvatnet. Det lokale namnet på denne reiskapen er markalina,d.v.s. dei surra lina rundt denne grinda og lina vart egna med mark. Etter registreringane takka me fint for oss og gjekk heimatt til skulen med mykje god kulturminnenista.
Etter skuletid fekk eg registrera denne båtaklemma, brukt når dei bygde og reparerte båtar og ferger.