Hopp til hovedinnhold

Veiledning

Gamle trær kan være viktige som leveområde for sjeldne arter av sopp, lav, mose og insekter. Sjeldne insektarter som praktbillen og reliktbukken er spesielt å finne på store, gamle furuer, mens andre insekter kan være avhengige av hule lauvtrær. Gamle lauvtrær kan også være viktige for fugler og flaggermus.

Gamle trær har stor biologisk verdi

Store gamle trær er en av kategoriene som kommunene er bedt om å kartlegge, når de skal skaffe oversikt over naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold. Hule trær er spesielt verdifulle, og hule eiker er en av fem utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Formålet med å gjennføre er

  • Lære om trær og ulike treslag
  • Bidra til kartlegging av biologisk mangfold i kommunen
  • Foreta registrering av store, gamle trær
  • Undersøke andre arter som lever på eller i treet

Gjennomføring

Undersøk i skolens nærmiljø eller i kommunen ellers om det finnes spesielt store og gamle trær. I utgangspunktet kan slike trær forekomme over hele landet. Store lauvtrær finnes ofte i gamle parklandskap og alléer ved storgårder og offentlige bygninger (slik som skoler.)  De er også vanlig i jordbrukets kulturlandskap, for eksempel som tuntrær eller frittstående i en åker eller hage.

Utstyr: Hjelp til identifisering av treslag, målebånd og pinne eller mal til høydemåling.

Hvilket treslag?

Bruk oversikt over ulike treslag eller andre ressurser for å avgjøre treslag. Vi er interessert i både løvtrær og bartrær. Finn og mål trær av ulike treslag fremfor mange av samme.

Hvor stort er et stort tre?

Ulike treslag vokser ikke like fort. Hva som regnes som et stort tre avhenger derfor av treslag. Forskere bruker treets diameter målt 1,3 m over bakken som som mål på størrelse. Tabellen under viser grensen for hva som regnes som et stort tre for ulike treslag. Siden det er enklere å måle omkretsen er dette oppgitt i tillegg og det er derfor omkrets målt 1,3 m over bakken som skal registreres. 

TresortDiameterOmkrets
Bjørk, eik, bøk, alm, ask, lind, lønn og hassel > 40 cm >125 cm
Or, rogn og selje > 30 cm > 94 cm
Andre løvtresorter > 20 cm > 63 cm
Gran og furu > 40 cm >125 cm
Barlind > 20 cm > 63 cm
Einer > 10 cm > 31 cm
Andre bartresorter  > 40 cm >125 cm

Siden det er begrenset hvor vi kan gå for å finne trær i skoletiden får vi heller nøye oss med de største en finner, selv om de ikke er over disse grensene. 

Hvor høyt er treet?

Høyden på et tre kan måles ved hjelp av en rett kvist på en knapp halvmeters lengde. Lag et merke A på kvisten 30 cm fra toppen, enten ved å tegne med tusj eller skjære et smalt spor i kjeppen. Lag et lignende merke B 3 cm over det første merket. Avstanden mellom A og B (3 cm) skal tilsvare en tiendedel av lengden fra A og opp til toppen av kvisten (30 cm).

Hold pinnen på strak arm. Stå et stykke unna og sikt mot treet. Gå litt fram og tilbake for å finne det stedet der siktelinja fra toppen av kvisten treffer toppen av treet samtidig som siktelinja fra A treffer rota på treet. Behold denne posisjonen og sikt langs B. Diriger en person ved treet til å finne det punktet hvor siktelinja råker trestammen. Marker dette punktet og mål avstanden ned til bakken. Denne avstanden er en tiendedel av høyden på treet. Gang med ti, og dere finner ut hvor høyt treet er.

Hvor gammelt er treet?

Å finne den nøyaktige alderen på et tre er ikke helt enkelt. Når treet er hogd, kan vi telle årringene på stubben. Dersom det finnes en stubbe i nærheten av treet som er av samme treslag og noenlunde samme størrelse, kan dere telle årringene og finne ut hvor gammelt dette treet var da det ble felt. Fagfolk kan bruke et spesialbor som tar ut en tynn borekjerne fra stammen av levende trær. Dermed kan man telle årringene i boreprøven uten å felle treet. Men du kan ikke ta boreprøver på egen hånd, det kan skade treet og det er ikke tillatt å bore i trær uten tillatesle fra grunneieren. En annen måte å anslå treets alder på, er å gå til gamle fotografier og skriftlige kilder. Dersom treet dere undersøker er et gammelt tuntre, kan kanskje eieren vite hvem som plantet det.

Det er også mulig å beregne omtrentlig alder på lauvtrær ved hjelp av denne formelen:

Alder=omkrets(cm)x4/10

Hvilken tilstand er treet i?

Kryss av i skjemaet om treet er levende, dvs. har greiner med friske blad. Vurder tilstanden til treet ut fra bladverket i sommerhalvåret. Treet regnes først som dødt når alle greinene er tørre og uten livstegn. Et tre kan altså være levende selv om det har en god del døde greiner. Oppgi om treet er hult.

Hvem lever i treet?

Et stort gammelt tre kan huse mange arter. Undersøk stamme, greiner og bladverk og se hva dere kan finne av mose, sopp, lav og insekter. Pass på så dere ikke skader treet, det vil si at dere ikke må brekke greiner eller flekke av bark. Observer treet over tid og se hvilke fugler som holder til i trekrona. Er det noen som har reir i treet, eller er de der for å finne mat?