Bruksanvisning

Registrering av funn vil brukes aktivt i forskning og overvåkning. Dette gir viktig og konkret kunnskap som kan brukes for å bli kjent med de viktigste kildene til marint avfall og gjøre målrettede tiltak.

Vi anbefaler å samle inn alt avfallet i sekker som senere sorteres og telles på en egnet plass, f.eks. skoleplassen, en garasje, en parkeringsplass e.l.

1. Utstyr i felt

• Saks eller kniv til avfall som henger fast
• Søppelsekker til å samle avfall i
• Teip eller bånd til lukking
• Tusj til merking av sekkene
• Mobiltelefon med kamera
• Hansker til alle
• Førstehjelpsutstyr, plaster

Bruk redningsvester dersom forholdene krever det, og ta hensyn til vær, vind og tidevann. Sikkerhet kommer først!

Hvis avfallet registreres og veies på lokaliteten må man også ta med følgende:

• Registreringsskjema – skriv ut ensidig
• Skrivesaker – blyant
• Vanntett mappe til ferdig utfylte skjema
• Vekt

2. Velg et egnet område

Velg området som skal undersøkes. Det er fint om samme område kan registreres flere år på rad. Vurder derfor størrelsen på området og gjennomføringsevnen.

Vi har to ulike metoder for registrering:

A) Alt avfallet i en hel vik eller strand samles og registreres med antall og typer. Dette kan være svært arbeidskrevende ved første gangs rydding, og mer gjennomførbart ved senere ryddinger. Egner seg godt for skoleklasser eller grupper.

B) Registrering av representativt utsnitt. Mål opp og marker med tau en eller flere ruter på 2 x 10 meter (2 meter bredde i strandlinjen, 10 m lengde fra vannet og oppover mot øvre flomål. Alt avfall (over 2,5 cm) i ruten samles og registreres.

Alt omkringliggende avfall ryddes, men det registreres ikke på skjema. Mengden som ble samlet inne i ruten veies

3. På lokaliteten

Vit hvor du er på kartet. Opplysninger om lokaliteten (areal, sted etc.) registreres.

Vær godt kjent med registreringsskjema på forhånd, det sparer tid.

Bruk gjerne tellestreker for hver type avfall, eller sorter og tell opp samlet. Antall summeres i høyre kolonne til slutt og overføres digitalt.

Alt avfall over 2,5 cm telles, inkludert avfall i nedbrytbare materialer som papir/papp, aluminium og glass.

Mikroplast og små biter under 2,5 cm (små plastbiter og isoporkuler) skal ryddes, men ikke telles.

Hvor kommer avfallet fra? Sjekk etiketter og merking om du kan bestemme opphavsland. Etter at gjenstandene er registrert sammen med det andre avfallet, skal de også registreres under «hvor kommer det fra?» sist i registreringsskjemaet.

4. På datamaskinen

Registrering på www.miljolare.no

Online-skjema er likt papirutgaven som printes ut og brukes ved opptellingen.

Fyll inn korrekt informasjon på online skjema ved å trykke Registrer data. Plasser området på kartet ved å flytte den røde markøren. Zoom godt inn . Alternativt kan koordinater fra GPS legges rett inn ved å trykke «oppgi koordinatene». Hvis man har registrert data fra samme strand/lokalitet tidligere, velger man det samme området igjen etter innlogging. Området er knyttet til bruker. Dersom flere personer skal registrere fra samme lokalitet må det benyttes et felles brukernavn for å få tidslinjer og oversikt over utvikling over tid. Tidligere registrerte detaljer om f.eks plassering og underlag vil da automatisk være fylt ut hver gang man åpner samme område igjen.

Er området ryddet før? Ved annen gangs rydding trykker man «ja» , og fyller inn antall dager siden forrige rydding. 1 mnd = 30 dager. 

Tell opp antallet per type avfall i kolonnen «Sum» til høyre og overfør til nett-skjemaet. Hvis to deltakere har registrert tall på ulike ark fra samme lokalitet, summeres alle tallene før summen legges inn digitalt.

Send inn skjema ved å trykke på knappen «Registrer» nederst. Du kan gå inn igjen på egne registreringer og redigere og sende inn på nytt om du trenger det. Det er den siste registreringen som vil gjelde. Du vil da bli bedt om årsak til endringen. F.eks: «Glemte noen tall».

5. Last opp dine egne bilder!

Legg gjerne ut bilder av lokalitet eller avfallet med dato. Ta bilder av dyr som vokser på avfallet, dyr du ikke kjenner, eller dyr som har tatt skade av plasten, bygger bol og rede av plasten eller annet du synes er interessant.

Gruppebilder av ryddelagene er hyggelig, men husk på spørre dem du tar bilde av om lov!

Er du usikker på avfallstyper eller hvilket land avfallet er fra, så kan andre kan hjelpe når de ser dine bilder!

Q-tips - ikke slikkepinner. Merk rillene i endene!
Foto: Rebekka Høgestøl

Taurester. Enkle taufibre kan ligne fiskesnøre
Foto: Gudrun Fatland

Skytestreng (plastlunte)
Foto: Uni Research

Patroner
Foto: Oslofjordens Friluftsråd

«Six-pack»- holder av plast
Foto: Uni Research

Plasttare/presenning fra fiskeoppdrett
Foto: Havforskningsinstituttet

6. Tips og triks

Forberedelse: Det er en god ide å se på eksempelbildene og gjøre en liten test med noe avfall man finner ute før første gangs rydding

Registrering av avfallet underveis eller etterpå?: Det er flere måter å organisere ryddingen. Telling og registrering av avfall kan gjøres fortløpende under rydding eller i en egen runde med sortering etter at avfallet er samlet. Velg en form som passer, også med hensyn til været. Husk at noe avfall vil gå i stykker i sekkene og at det kan være grisete å ta opp igjen avfallet av sekkene for å telle inne.

Ukjent avfall: Noen avfallstyper kan være vanskelige å kjenne igjen og bør undersøkes nøye før de føres opp. Hvis du ikke finner ut hva det er kan du sende inn et bilde, og hoppe over gjenstanden i registreringen.

7. Etterarbeid for skolene

Gjør din egen forsking på resultatene

Sammensetningen og mengden avfall på din lokalitet der du har ryddet vil vises slik at du kan sammenlikne hver ryddeaksjon med den forrige.

Du kan også lete under resultater og se hva andre har funnet i sine aksjoner og hvor mye som er funnet i de ulike fylkene eller hele landet samlet. Ved å zoome i kartet kan du lete etter områder hvor det har vært registrert før.