Undervisning om planter

Plantene er takknemlige undervisningsobjekter: De står pent i ro og lar seg fotografere, de kommer til faste tider og på samme sted hvert år, og de er godt beskrevet i floraer og på nett.

Elever er vant til å gå ut og se etter blomsterplanter fra barnehagen og oppover. Om vi ser på mål og arbeidsmåter i læreplanen, og tenker på variasjon og progresjon oppover i klassetrinnene, er mulighetene uendelige.

Studier av plantenes tilpasninger til ulike miljø, betingelser for vekst, plantegrupper, årstidsvariasjon, plantedelene, fotosyntese, bruk av planter, landskap og økosystemer gir utfordringer og læringsglede til alle aldersgrupper.

Et stort antall planteregistreringer på miljolare.no gir data til undervisning og læring. Om elevene legger inn egne observasjoner eller ikke, kan de bruke visning av data til eget utforskende arbeid.

Alle aktivitetene og visningene som er nevnt under, er tilgjengelige på http://miljolare.no

Hvor finnes planten?

Et enkelt, og instruktivt arbeid er å finne hvilken utbredelse plantene har. Om klassen en vårdag finner hvitveis, vårkål, hassel i blomst, hestehov og skogstjerne, er det enkelt å finne andre observasjoner av de samme artene på miljølære. Vokser plantene i alle deler av landet?

Når blomstrer den?

I aktiviteten ’Når kommer våren’ registreres dato for første observasjon av ulike arter. Gjennom flere år med registreringer har vi nå datagrunnlag fra mange steder i landet. Dette gir mulighet for sammenligning mellom år og mellom ulike landsdeler. Om skolen har registrert de samme plantene år etter år, kan man sammenligne egne datoer og sette opp en kurve. Kanskje ser man endringer i blomstringstid fra år til år?

Skolens plantesamling

Etter som klassene arbeider med planteobservasjoner, vil skolen bygge opp en betydelig plantesamling, dokumentert med funnsted, dato og bilder. Dette materialet gjør det lettere å gå ut med egen klasse, læreren vet hva hun kan forvente å finne på stedet, i aktuell årstid. Variasjon og endring gir opphav til diskusjoner og utforsking. Er trærne blitt høyere? Fører nye bruksmåter til endring i artssammensetningen? Miljølære gir mulighet for visning av arter, informasjon om systematikken til artene som er funnet, billedvisninger og sammenligning.  

Utforskende spørsmål i klassen

Ut fra egne observasjoner, eller rådata fra miljølære, kan klassen sette opp problemstillinger til videre utforskning:

Er noen av plantene vi finner særegne for vår landsdel eller vårt miljø (kyst, høyfjell, innland, ferskvann)?

Er det sammenfall mellom tidlig og sein blomstring for ulike arter? Har blomstringstid en sammenheng med været om våren – temperatur, nedbør?

Noen planter er vertsplanter for sommerfugler – på lepidoptera.no er både plantene og sommerfuglartene gjengitt. Skal vi se om noen av våre planter har en sommerfuglart knyttet til seg, og så se etter sommerfuglen – med felle eller annen innfanging?

Annet utforskende arbeid med utgangspunkt i planteobservasjoner

Tilpasning

Stedene i landskapet tilbyr ulike levekår for planter. Det er vått, tørt, mye skygge eller solrikt. Elevene kan beskrive forholdene, og undersøke hvordan plantene tilpasser seg, og hvilke planter som klarer seg på stedet. En ruteprøve kan være en god måte å sammenligne steder med ulike voksebetingelser. Merk opp en kvadratmeter på hvert sted, gjerne med tau, og lag et kart over hva som vokser innenfor ruten. Eleven kan tegne inn mose, gras, trær – uten nødvendigvis å kjenne artsnavnet.

Årstidsvariasjon

Fenologi er noe av det meste spennende en klasse kan drive med. Følg med på et tre, et sted eller et helt landskap gjennom året. Når ser vi de første spirene? Blomstrer hasselen og hvitveisen like tidlig i år som i fjor? Hvor varmt er det når de første bladene spretter på bjørken? Å følge planter fra de spirer til de setter frukter med frø, er en fin måte å lære om frøplantenes livssyklus. 

Plantemorfologi, hvordan ser plantene ut inni og utenpå?

Plantegruppene er ulike, og det ligger mye god læring i å se på hva som er forskjellig, og hva som er likt. Slik kan man nærme seg systematikken med elever som ennå er litt fjern fra latinske navn på orden, rekke, familie og slekt.

Blomsten

Noen planter har blomster, andre mangler denne formeringsmuligheten. De blomsterløse plantene er et eget studium: bregner, sneller og kråkeføtter utgjør oversiktlige grupper, de har gjerne sine egne vokseplasser – og de må ha andre måter å spre genene sine på. Å lære om sporer som spredingsenhet, hvor på planten de sitter og hvordan de spres er greit å finne ut av, og studere ute på rette årstiden.  

Frøblad

Blomsterplantene deler vi inn i en- og tofrøbladete planter. Gjør et spennende spiringsforsøk; sett frø fra 5 planter i potter i klasserommet, og se hva som kommer opp.  Først kommer frøbladene, og elevene ser om det er ett eller to. Ut fra frøbladene er det vanskelig å gjette hvilke plante som kommer – bladene er helt ulike. Liljer og gras er typisk enfrøbladete planter.

Blomster på trær

Barn er ikke alltid oppmerksom på at trær er blomsterplanter. Det er en spennende aktivitet å finne blomstene på hassel, bjørk og hegg – og kanskje enda mer på bartrærne: Hva er egentlig konglene til, og hvor kommer de fra? På mange trær er hann- og hunnblomstene adskilt og ser ofte svært forskjellige ut. Samle inn kvister fra blomstrende trær, og lær om blomstenes utseende og hvilke rolle de har i livssyklusen.

Frukter og frø

Videre til frøsetting, frukter og frøspredning. Her er koblingen klar: blomsten blir befruktet og frø dannes, men hva skjer videre? Planten har sin strategi for spredning av frøene, og vi kan lese ut fra utseende på fruktene hva som er opplegget. Lette frø med «vinger» eller «fallskjermer» spres med vind, kjøttfulle, velsmakene og fargestreke frukter skal spises av fugl eller andre dyr, og de hårete fruktene skal hekte seg fast i pelsen på dyr.

Stengelen

En inndeling av plantene som er enkel å bestemme ute, er skillet mellom urtene, med myk stengel, og de mer vedaktige buskene og trærne som beholder stammen fra år til annet.  

Å se på snitt av stengelen under stereolupen, vil vise at en- og tofrøbladete er ulikt bygget. Elementene er likevel de samme: plantene må ha transportsystemer for vann og næringsstoffer. Bladverk og andre deler av planten er grønn, uansett formeringssystem og andre ulikheter. For unge elever kan det være greit å lage sin egen systematikk; sortere plantene etter farge på blomsten, med en egen avdeling for de som antagelig ikke har blomst. Trærne kan bli sortert etter form på bladene; først nåletrær for seg og lauvtrær for seg, deretter med mer nøyaktig inndeling.

Fotosyntesen

Både når frøbladene kommer, og når bladene skifter farge om høsten, får vi en grei innfallsvinkel til å undervise om fotosyntesen. Hvorfor blir bladene gule på løvtrærne om høsten? Dette er en fin måte å vise hvordan plantene sparer energi ved å trekke klorofyllet ut av bladene før de detter av.
En kombinasjon av matematikk og naturfag er å beregne arealet av bladene på et tre, for å vurdere flaten for fotosyntese. Regn areal av tre blader med ulik størrelse for å finne gjennomsnittlig areal av hvert blad. På treet teller elevene blader på tre kvister, og anslår tallet på kvister på hver grein, og tallet greinene.

Samarbeid med forvaltningen

Elevenes resultater er av interesse for offentlige instanser. Miljøstatus, endringer og arealbruk er kommunale interessefelt. Observasjonene skolen gjør blir tilgjengelig for forvaltningen på miljølæresiden. Gjennom et samarbeid kan kommunen gi skolene konkrete forespørsler eller oppdrag, eller følge de akkumulerte registreringene til eget bruk. Fylke og kommune har fagfolk som kan bidra til skolenes arbeid, direkte eller via nettsider. Et møte i felten kan være målsetning med, eller starten på, et samarbeid. Elevene kan få innsikt i forvaltningsregime rundt området sitt, planer for arealbruken og planer om endring.

Læreplanen og biologisk mangfold

Bruk av feltarbeid, egne observasjoner i læring om naturen, og aktiv anvendelse av Miljølære både til registrering og analyse, svarer på læreplanens hovedmål og kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene skriving, IKT og muntlig aktivitet ivaretas gjennom elevenes arbeid med observasjon, registrering, bruk av data fra Miljølære og argumentasjon omkring aktivitetene.