Spør en energirådgiver!

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

Du finner mye interessant om emnet på:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C

Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.


Mvh Reno Elvestad

Svartjenesten enova (17.01.2006)

Hei Mikkel !
Varmere klima kan gi dårlige forhold for ski og snowboard. Og lenger nord lurer isbjørnen Gro på hvorfor isen forsvinner. Men det er fortsatt ikke overhengende farer for mennesket på jorda. Økende issmelting kan i første omgang føre til høyere vannstand på havet (oversvømmelser mm) og endrede klimatiske forhold.

Temperaturen i Norge og verden stiger. Og varmere skal det bli! En samling av Norges beste forskere har presentert et mulig fremtidsbilde for miljøet i 2030. Her er noen av resultatene:



Norge blir gjennomsnittlig 1,5 grader varmere i 2030

Det blir ti prosent mer nedbør i Norge i 2030, mer og mer som regn

Antall orkaner øker betraktelig fram mot 2030

Breene i Norge minker raskt

På denne måten vil også Sør- og Østlandet få vær som ligner på været på De britiske øyer. Det vil si mildt, grått og fuktig nærmest året rundt. Dermed blir det kun i de høyeste fjellområdene og i Nord-Norge det blir mulig med tradisjonelle vinteridretter som langrenn, slalåm og snowboard.

Målinger av temperaturer i dag antyder hva vi kan vente oss framover. Aldri er det målt så høye temperaturer som i de tre første månedene i år. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 0,7 grader over gjennomsnittet for årene 1961-1990.

De fleste forskere tror at årsaken til de stigende temperaturene er menneskers økende bruk av kull, olje og gass – det vil si bilkjøring, industri, oppvarming av hus og annet som krever såkalt fossilt brensel. Fossilt brensel er rett og slett døde dyr og planter som har ligget i jorden i millioner år og blitt til kull, olje eller gass. Når det fossile brenselet blir brukt – det vil si brent – skaper dette røyk (CO2) som legger seg i atmosfæren. Dermed vil mindre av varmen fra solen slippe ut igjen. Det er dette vi kaller drivhuseffekten.

Klimaendringene har størst påvirkning på miljøet i polområdene. Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har økt med fem grader i løpet av de siste hundre årene. Og i løpet av 20 år har 1/18 av isen forsvunnet.

Hvis oppvarmingen av jorden fortsetter er det fare for at mange isbjørnbestander dør ut. Isbjørnen er nemlig avhengig av å jakte på sel i iskanten. Tidlig issmelting på våren og lite is på høsten reduserer dermed isbjørnens jaktmuligheter. Når den blir tvunget til å trekke tidligere på land, har den ofte ikke nok fettreserver til å overleve sommeren.


mvh Reno

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei Bendik.

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Ha en flott dag :o)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (10.01.2006)

Hei!

Dette var jo både interessante og litt finurlige spørsmål, og jeg får prøve å svare, selv om dette kanskje dreier seg like mye om fysikk som energi. Kanskje andre har bedre svar?

1. Energien du får fra eplet er den samme enten du spiser eplet på bordet eller det på gulvet, ettersom energien ligger i selve eplet, mens du ikke har nytte av stillingsenergien, annet enn at du slipper å bruke energi for å bøye deg ned for å hente eplet på golvet.

2. Som du kanskje vet, forsvinner ikke energien, men går over i andre former. Det meste av energien du bruker ved å bøye deg ned for å hente opp eplet går over i varme. Dersom du gjør det nok mange ganger etter hver andre, vil du erfare det. Selve energien i eplet er uforandret, med mindre det har fått tilført litt kroppsvarme. Hadde det falt ned, ville det blitt tilført ørlite friksjonsvarme, samt at noe av bevegelsesenergien ville gått med til å deformere eplet, og dermed gått over til varme. Da hadde du fått en tanke mer energi ved å spise det umiddelbart.

3. Vet ikke om jeg forstår spørsmålet ditt rett, men det er jo en sammenheng mellom ulike former for energi, i og med at energi stadig går over i nye former. Et eple oppå bordet har potensiell energi (stillingsenergi) i forhold til høydeforskjellen fra det på gulvet. Denne går over i bevegelsesenergi om det faller ned, og over i lydenergi og varme når det treffer golvet. Kjemisk vil sannsynligvis det deformerte partiet føre til hurtigere forråtnelse av eplet.

4. Kjemisk energi er i seg en form for potensiell energi. Tenner vi opp en fyrstikk, går det meste av denne energien over til varme. Omforming av kjemisk energi til andre energiformer medfører ulike former for kjemiske utslipp. Nærmest ren energi kommer vi om vi bruker hydrogen som energibærer. Her er biproduktet vann. Hydrogen fremstilles i dag for det meste ved reformering av naturgass, og med CO2 som bibrodukt: CH4 +2 H2O = CO2 + 4 H2

5. Eksempelvis kan potensiell energi i form av vann i et vannkraftmagasin omgjort til elektrisitet brukes til å framstille hydrogen gjennom elektrolyse av vann: H2O + elektrisk energi = H2 + 1/2 O2

Vet ikke om disse svarforsøkene traff det du spurte om. Du kan ellers finne ut mer om energi på bl.a. disse nettstedene:

http://no.wikipedia.org/wiki/Energi og http://pchome.grm.hia.no/~tknutsen/fornybar.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.01.2006)

Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Og det er derfor du lærer om energikjeder!


- Så får du bare spørre oss på nytt hvis dette var for lite eller for mye, for lett, for vanskelig - eller om du lurer på ny ting :-)


Med føjulshilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (16.12.2005)

Hei Linda.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere. Du finner mye interessant om emnet på http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C

Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.

Håper dette hjelper deg videre!

Mvh Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (09.12.2005)

Hei Kristine!

Fossiltbrensel er naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, torv, brunkull og steinkull som finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon). Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene

Ha ei strålende helg :o)

Mvh
Line C. Larsen
Rådgiver

Svartjenesten enova (09.12.2005)

Hei Maggy!

1. I Shanxi-provinsen sørvest for Beijing i innlandet produseres det svært mye kull. Provinsen er den største og mest forurensende kullprovinsen i Kina..

2. For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass.

3. Ulempene med kull er først og fremst sterk forurensning ved bruk som energikilde, enten direkte eller til å lage strøm med. For hvert kg kull som forbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 (svoveldioksid) og 4.5 g NOX (nitrogenoksider). I tillegg slippes det ut relativt mye støv sammenlignet med andre fossile brensler. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde og årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes. Størst utslipp får vi fra brunkull.

Etter som vi har vært inne på Kina, kan det nevnes at det i Shanxi-provinsen dør 300 000 mennesker for tidlig hvert år på grunn av sterk luftforurensning.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.12.2005)

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere. Du finner mye interessant om emnet på http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C

Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (02.12.2005)

Hei Eline :o)

Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Håper dette hjelper deg til å besvare prosjektoppgaven.

Mvh Line C. Larsen
Energirådgiver

Svartjenesten enova (15.11.2005)