Spør en energirådgiver!

Hei!

Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Sammenligner du med fornybare energikilder vil gasskraft vare generellt mindre miljøvennlig, men idag er den billigere. I framtiden vil forhåpentligvis fornybare energikilder gå ner i pris sånn at de kan bruker mer og mer.

Håper at du fikk svar på ditt spørsmål!
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.03.2007)

Hei Nora!
CO2 består av grunnstoffene karbon og oksygen.
Grunnstoffer har du kanskje lært litt om på skolen, og da vet du kanskje at grunnstoffene er de grunnleggende "byggesteinene" i naturen. Hvert grunnstoff har sitt eget symbol (en eller to bokstaver), og oksygen har symbolet "O" mens karbon har "C". Kommer det et tall etter, forteller det hvor mange atomer det er av dette stoffet.
(Se http://no.wikipedia.org/wiki/Karbon_%28grunnstoff%29,
http://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen og
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbondioksid )

Karbon og oksygen binder seg til hverandre i omtrent alle forbrenninger. Det skjer ei forbrenning av karbon i alle levende celler (f.eks. i kroppen vår), og på mange vis er denne forbrenningen lik den som skjer når man brenner "brensel" i en motor, en ovn eller på et bål.
Felles for disse er at forbrenningen frigir energi når karbon og oksygen reagerer med hverandre, men selvsagt er det stor forskjell på temperaturen i disse forbrenningene.

Det er alltid slik at to oksygenatomer (O2) binder seg til ett karbonatom (C). CO2 heter også "karbondioksid", og da betyr "di" at man har 2 stykker, og "oksid" at det er oksygenatomer det er to av, og at disse har "reagert" med karbonet.

Ellers er det slik at både karbon og oksygen finnes på kloden vår i faste mengder, og at de har sitt eget kretsløp. Men for jordoverflata og lufta rundt, er det ikke det samme om karbonet befinner seg nede i jordskorpa eller om det er oppe i lufta.

Det er fordi vi mennesker de siste par århundrer har brent så mye karbon som var pakket bort i jordskorpa (dvs. olje, kull og gass), at det nå er blitt for mye CO2 i lufta rundt kloden. CO2 i atmosfæren har samme egenskapen som glasset rundt et drivhus - den holder solvarmen innestengt på innsiden. Derfor er kloden vår sakte men sikkert iferd med å bli varmere når vi nå har fyllt opp med mer CO2 og "gjort glasset tykkere".


Litt mer om grunnstoffer og atomer:

Greske vitenskapsmenn mente for mer enn 2.000 år siden at det måtte finnes slike minste byggesteiner i de forskjellige stoffene, og at disse ikke kunne deles. Siden disse minste partiklene ikke kunne deles, kalte grekerne dem for "atomos", som betyr "ikke delelig". Det er derfor vi kaller dem "atomer" i dag.

Det finnes godt over 100 forskjellige grunnstoffer, og det er oppbyggingen av atomene som skiller dem fra hverandre.
Det enkleste atomet heter Hydrogen, har symbolet H og har bare ett elektron og ett proton i seg. Metallet gull (symbol Au) har 79 protoner, 79 elektroner og 79 nøytroner.

Det viste seg i vår moderne tid at grekerne hadde rett og atomene finnes. Derimot har vi funnet måter å dele dem på, og det er dette som skjer i atomkraftverk og i atombomber! Atomene er så "sterke" at det slippes løs enorme krefter når man først får delt dem.


Håper du kan bruke noe av dette, og at det meste gikk an å skjønne selv om det er vanskelig (spør en voksen når du trenger hjelp)

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (15.03.2007)

Hei Siri.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraft
Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt
høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen.
Elproduksjon i gassturbiner medfører
samtidig produksjon av varme. I kombinerte kraftverk (Combined Cycle Gas Turbine, CCGT) og kraftvarmeverk
(Combined Heat and Power, CHP) utnyttes også varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte
kraftverk utnytter varmen i avgassen
fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en elvirkningsgrad
opp mot 60 prosent.
Et kraftvarmeverk produserer både elektrisk kraft og varme til for eksempel oppvarmingsformål. Overskuddsvarmen
fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til et distribusjonssystem for varmen. I et kraftvarmeverk er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kraftvarmeverk
omformes imidlertid en større del, over 80 prosent, av det samlede energiinnholdet i naturgassen til nyttbar
energi i form av både elektrisitet og varme.
I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraftproduksjon
til fjernvarme. Infrastrukturen
for fjernvarme i de større byene er utbygd i mindre grad enn i andre europeiske
land. Varmeetterspørsel er mest aktuelt i områder med høy konsentrasjon
av brukere slik at fjernvarmenett eller industriell utnyttelse av varmen kan være lønnsomt. I Norge kan det imidlertid være aktuelt med varmekraftverk
i forbindelse med industriell virksomhet.
Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil
er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon
for to gasskraftverk, Industrikraft Midt-Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon
etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Både anlegget ved Snøhvit LNG og Kårstø er under bygging. Gasskraftverket (CCGT) på Kårstø planlegges å få installert effekt på om lag 420 MW, eller tilsvarende
årlig produksjon på om lag 3,5 TWh. Anlegget planlegges satt i drift annet halvår 2007. Det er også søkt om konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad
og et i Hammerfest. I tillegg til dette har NVE mottatt forhåndsmelding om to gasskraftprosjekter i henholdsvis Grenland og på Elnesvågen.
I forbindelse med utbyggingen av Snøhvit LNG er det planlagt at energibehovet
skal dekkes av et integrert gasskraftverk. Dette anlegget (215 MW el og 167 MW varme) ble gitt konsesjon i 2003. Det er lagt opp til en årlig elproduksjon på om lag 1,5 TWh. Gasskraftverket planlegges ferdigstilt før produksjonen ved Snøhvit LNG skal starte opp i løpet av 2006, og er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget.
I henhold til den nye klimakvoteloven,
gjelder kvoteplikt for gasskraftverk.
De tre planlagte gasskraftverkene som har fått konsesjon på Kollsnes, Kårstø og Skogn vil få kvoteplikt hvis de blir bygd før 2008. For energianlegget
på Snøhvit, legges det opp til CO2-avgift for perioden i det tidlige norske kvotesystemet.
Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner
og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Hei.

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Mye mer om dette temaet finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekten

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Hei Hilde!
Hvilke stoffer som kommer ut av dampmaskinen, er helt avhengig av hva man bruker for å koke vannet slik at det blir damp.
Ofte brenner man fossile brensler som kull, olje og gass, og tradisjonelt sett var kull den energikilden man hadde størst tilgang på når James Watt og gjenget utviklet og patenterte dampmaskinen i England i 1769.
Se http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin

Kull er fremdeles blant energikildene vi har aller størst reserver av på kloden.

Problemet med kull, olje, og gass (de fossile brenlsene) er at de inneholder store mengder karbon som var tatt ut av det naturlige kretsløpet og stuet bort i jordsorpa.
Når vi nå henter dem fram og brenner dem i enorme mengder, øker dette dramatisk mengden med karbon (i form av spesielt CO2) i atmosfæren.
Når CO2-mengden øker i lufta, øker drivhuseffekten, og da blir kloden sakte men sikkert varmere.

Søk med ordet "drivhuseffekt" på våre sider og se hva vi har skrevet om dette til andre.

I tillegg kan forskjellige typer kulle inneholde mer eller mindre mengder svovel. Spesielt svovel, men også nitrogenet som blir med i selve forbrenningen (danner NOx), er med og danner sure forbindelser - som blir til syre sammen med vann og regner ned som sur nedbør.

Hvis det er noe her som er vanskelig å forstå, er det lurt å spørre en voksen - eller du kan ringe oss på tlf 800 49003 (8-16) og få forklaring.

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (12.03.2007)

Hei !

I løpet av dette århundret forventer IPCC at den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke med mellom 1,4 og 5,8 grader på grunn av menneskenes bidrag. Dette bygger på forventninger til utviklingen i globale utslipp dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak.

En slik temperaturøkning vil få store konsekvenser for dyre- og planteliv, jordbruk og bosettinger mange steder i verden. Havnivået kan stige med mellom 9 og 88 centimeter det neste hundreåret, noe som vil gjøre mennesker i lavtliggende kystområder mer utsatt for storm, oversvømmelser og sykloner.

I mange områder som allerede mangler ferskvann ventes økt fare for tørke og vannmangel. Andre steder kan flom og oversvømmelser bli et større problem. Med temperaturøkning og økt nedbør følger spredning av sykdommer som malaria i fattige land med liten kapasitet til å bekjempe smitten. Ved en moderat oppvarming kan noen områder (som Norge) oppleve fordeler som bedre betingelser for jordbruk og planteliv, mens andre får dårligere vilkår for dyrking av mat. For flertallet av verdens befolkning ventes konsekvensene å bli negative. Ved en høy utslippsvekst og en kraftig oppvarming vil konsekvensene bli langt mer alvorlige, og sannsynligheten for uventede og brå skifter i klimaforhold øker.
Det er jordas fattige som vil rammes hardest av klimaendringene, fastslår IPCC. Det skyldes dels at de tropiske områdene hvor mange utviklingsland ligger er utsatt for klimaendringer. I mange av disse landene vil betingelsene for jordbruket forverres. Fattige er dessuten spesielt utsatt fordi de ofte ikke har penger til å tilpasse seg til klimaendringer og små muligheter til å flytte. De fattige landene vil derfor ha behov for støtte fra industrilandene for å kunne tilpasse seg klimaendringer. I rike industriland er det større muligheter for å beskytte seg, for eksempel ved å forsterke bygninger, veier og andre anlegg mot vær og vind.


Torben Søraas

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei.

Forurensning er utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø øker eksponentielt (overproporsjonalt) med den menneskelige aktivitet.

I balansegangen mellom å ivareta samfunnets behov utbygges det lovverk som setter grenser for hva som er tillatte utslipp for spesifikke prosesser. I Norge er det interesse knyttet til forurensning i nordområdene og havområdene.

Forurensning foregår enten ved et jevnt utslipp eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer. Utslippene forurenser luft, vann og hav.

Mengden av miljø-forurensning måles i CO2 og NOx. Størst bidrag får vi fra

Bil
Fly
Industri
Hus-oppvarming

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (09.03.2007)

Hei Oda I.
Dei viktigaste miljøproblemane som oppstår når vi brukar fossile brennstoff følger av utsleppa til atmosfæren.
Desse utsleppa vil være bl.a. CO2, NO og NO2 (kjend som NOx), SO2 og HCl

Dei mest alvorlige problema har vi nett no med global oppvarming - som i stor grad skriv seg frå dei enorme utsleppa av CO2 som brenning av olje, kull, og gass har resultert i.

Eit anna miljøproblem er sur nedbør, som kjem av dei andre gassane lista opp ovafor.
Litt kjemi frå Wikipedia:

"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer. Det er svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5.6, som kjennertegner sur nedbør.

Eks. : SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling) SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre) "



På www.wikipedia.no er det også skrive om skadeverknadene frå sur nedbør:

"Skader påvirket av surt nedbør:

Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.
Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.
Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.
Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. "


Håper du vert hjulpen av svaret!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (07.03.2007)

Hei!
Dessverre får dere ett "seint" svar på spørsmålet.

ATOMKRAFT
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.

Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.

Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumløe utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).

VINDKRAFT
Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd og gir kun noen få "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.

(CO2 - karbondioksid - er den gassen som er viktigste årsak til global oppvarming som endrer klimaet. Gassen kommer ut av nesten alt som brenner - også forbrenningen i vår kropp. Vi og alle andre dyr, puster ut CO2 og vanndamp)

Ha en fin dag,
Mikael af Ekenstam
PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft" eller "vindkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, tirsdag.
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.

Svartjenesten enova (06.03.2007)

Hei og takk for spørsmålet!

FORDELER MED GASSKRAFVERK:

Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.

Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no


Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.


Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.03.2007)