Spør en energirådgiver!

Hei Andrè!

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Fossile brensler som olje og naturgass, består hovedsaklig av hydrokarboner, og er blitt dannet av levende eller dødt biomateriale under stort trykk i løpet av mange millioner år.

Forbrenning av hydrokarboner medfører utslipp av CO2 til atmosfæren. Derved frigir en store mengder karbon i form av CO2 til atmosfæren som har vært bundet i jorda i millioner av år, i løpet av kort tid. Dette fører bl.a. til drivhuseffekt (global oppvarming).

Forbrenning av oljeprodukter fører også (avhengig av raffineringen) til utslipp av svovel og nitrøse gasser som resulterer i sur nedbør.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (12.06.2007)

Hei !

"Forbrenning" defineres som en prosess derdet produseres varme ved at karbon eller karbonholdig materiale (brensel) reagerer med oksygen (oksiderer) og danner CO2 og vann. Andre stoffer som finnes i brenselet vil også utsette for forbrenningsreaksjoner.

F.eks utslipp ved forbrenning av Bjørk, 20% fukt:
(Utslipp g/kg brensel)
0,7 NOx
1,0 SO2
5,0 Partikler
(1840)**CO2

** Bioenergi bidrar ikke til netto utslipp av klimagassen CO2 så lenge det ikke forbrukes mer enn tilveksten.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.06.2007)

Hei.

Fordeler med vindkraft:
- Den lager strøm uten å slippe ut CO2
- Dermed skader det ikke klimaet
- Det er mye vind mange steder
- Det er mest vind på vinteren, når vi trenger mest kraft
- Vind er gratis
- Teknologien er godt utprøvd men gir også noen "bivirkninger" (se nedenfor)


Ulemper med vindkraft:

Først noen praktiske ting som forstyrrer strømproduksjonen:

- Det slutter plutselig å blåse, og da slutter også mølla brått å lage strøm.
- Man kan ikke bestemme når det skal begynne å blåse
- Man kan ikke ha vind "på lager", som man kan med vann


Skadelig for fugler:

- Vindmøller dreper en del fugler; ørn og andre rovfugler har vært utsatt

Mange liker ikke å se og høre vindmøllene:

- Vindmøllene er store, ofte 120 meter høye, og kan ses på 10-talls kilometers avstand.
- Vindmøllene lager høy lyd ganske mange timer i året.
- Vindmølleparker med mange vindmøller trenger mye plass
- Noen synes de forstyrrer folk når de "vifter med bladene sine" i naturen, slik at man legger merke til dem og må se på dem hele tiden.


Les mer generelt om vindenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

hei Elise.

Gode sider fo å finne informasjon om CO2:

http://no.wikipedia.org/wiki/CO2
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2306.aspx

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Fornybare energikilder er hovedsaklig vannkraft, energi fra bølger og havstrømmer, vindenergi, solenergi. I tilleg har vi bioenergi form av ved, pellets, flis, halm, bioolje (hovedsaklig rapsolje). Denne er betinget fornybar, dvs. at en må sørge for tilvekst i samme grad som avvirkningen.

Ikke fornybare energikilder er fossile brensler (kull, olje og naturgass), samt uran som brukes i kjernekraftverk. Fossile energikilder er ikke fornybare, ettersom det tar millioner av år å danne ny olje, kull og gass. I naturen.

Norge har siden 1970-tallet også hatt svært rik tilgang på olje og etterhvert gass. Mesteparten går til eksport. Det er av global, miljømessig interesse å unngå for mye bruk av fossile brensler, ettersom dette fører til økende oppvarming av atmosfæren (drivhuseffekt). I steden bør en satse på fornybare energikilder som ikke bidrar til dette. Her bør Norge etter manges mening være et foregangsland.

Vi har bl.a. rikelig tilgang på energi i form av vind, bølger og havstrømmer. Bioenergien kan også utnyttes bedre. Dessuten muligheten til å hente enegi ut av luft, jord, berg og vann ved hjelp av varmepumper.


Olje, kull og gass er fossile brensler som det har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.

Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Resultatet av alt dette kan du kanskje tenke deg. Beboelige landarealer blir mindre, og arealet til matproduksjon for en økende befolkning blir også mindre. Heldigvis kan vi gjøre noe for å hindre de verste skadevirkningene ved bl.a. å gå over til fornybare energikilder og bedre rensemetoder.

Andre miljøproblemer med bruk av kull og olje er utslipp av nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.

Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Naturlig drivhuseffekt
Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 467°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært −42°C. Planeten Mars har også drivhuseffekt.

Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter.

I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −20°C istedenfor dagens +15°C.


Menneskeskapt drivhuseffekt
Endringen av CO2-konsentrasjonen (blå linje) og den globale temperaturen (rød linje) siden år 1000. Økningene i begge parametrene siden ca. 1800 er et resultat av bl.a. brenning av fossile energibærere (kull, olje og gass).Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.


Den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten er altså ikke to adskilte prosesser, men den sistnevnte er en forsterkning av den førstnevnte. Derfor er det ikke noe mål for klimapolitikken å «avskaffe» drivhuseffekten. Man har snarere som mål å redusere den menneskelige påvirkningen av klimaet. At mange av klimagassene også forekommer naturlig, betyr ikke at de menneskeskapte utslippene er ufarlige. Vil man unngå eller i det minste begrense en menneskeskapt klimaendring, må andelen av klimagasser i atmosfæren reduseres, optimalt sett ned til det førindustrielle nivået. Grunnen til dette er at det ikke er gassene selv som er farlige, men hvorvidt deres konsentrasjon i atmosfæren ligger over det naturlige nivået. I og med at det er vanskelig eller umulig å gjøre noe med de naturlig forekommende drivhusgassene, tar altså klimapolitikken sikte på å redusere de menneskeskapte utslippene av disse.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (30.05.2007)

Hei Marita.

Olje finnes i jordskorpa enkelte steder. Enkelte bergarter kan inneholde spesielt mye olje, siden olje er dannet av at døde plante- og dyrerester og sand har lagt seg lagvis og til slutt presset det hele sammen til stein og olje.

For å få tak i olja må man bore seg ned i jordskorpa.
Noen steder kan man bore på landjorden (f.eks. i Texas i Saudi-Arabia og i Russland), mens f.eks. i Nordsjøen borer man altså i havet.

Nede i jordskorpa står olja go gassen under trykk. Derfor vil den strømme ut av seg selv hvis man ikke har den under kontroll. Dette gjør man med rørsystemer, der man både trykkreduserer og pumper.

Når olja og gassen skal på land fra Nordjøen, pumpes den til land gjennom mil etter mil med rørsystemer på havbunnen. Disse rørene går både til land i Norge, England, Danmark, Tyskland og Nederland (Kontinentet).

OLJE.
Fordeler:
1. Høy energitetthet, ca 10 kWh pr liter.
2. Lett å frakte.
3. Høy brukskomfort.

Ulemper:
1. Risiko for uhell under transport, spesielt til sjøs. Kan forårsake store oljeutslipp, med ødeleggende virkninger, særlig på nærliggende strender med det dyre- og fuglelivet som eksisterer. Dette kan også gå hardt ut over fisket.
2. En viktig bidragsyter til utslipp av drivhusgassen CO2 ved forbrenning, som fører til økt global oppvarming.
3. Slipper også ut luftforurensninger, som nitrøse gasser (NOx) og svovel. Svovelutslippene fører til sur nedbør.
4. Oljen er ikke fornybar. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.

Gjennom 40 år som olje- og gassnasjon har Norge bygget opp en betydelig kompetanse og høstet viktige erfaringer. Norge har fått til en effektiv verdiskapning med petroleumssektoren som viktig drivkraft i norsk økonomi. Vi har håndtert betydelige oljeinntekter gjennom etableringen av Petroleumsfondet. I internasjonal sammenheng er Norge et av de landene som har lykkes best i å omsette veksten i petroleumssektoren i økonomisk og sosial utvikling og økt velferd for innbyggerne.

Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/233243/234464/Olje-for-utvikling.html?id=422637

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.05.2007)

Hei.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk.


Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.


Noen ulemper:

1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.

2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.

3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (29.05.2007)

Hei !

Hei.

Hvis vi hogger ned regnskogen vil det skje en del ting; for eksempel vil masse typer av dyr og vekster miste de betingelserne de trenger for å leve. Det vil også påvirke tilgangen av de varene som vi får fra regnskogen. Visste du for eksempel at bland annet kakao, vanilje, avokado, bananer, ananas og gummi har sin opprinnelse i regnskogen?

Avskogingen i mange land, bl.a. av regnskog i Brasil, bidrar også til økende opphopning av CO2. Når en brenner biomasse, som f.eks. ved, slippes det også ut CO2, men om gjenveksten er like stor som forbruket, suges like mye CO2 opp av disse. De fossile brenslene har bundet karbondioksidet i millioner av år, og når dette frigjøres, skjer det en opphpopning i atmosfæren.

Du finner mer info om regnskogen og hvorfor det er så viktig å ta vare på den her: http://www.regnskog.no/html/202.htm
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_generell.html
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_dyr.html

Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.05.2007)

Hei Emil!
Vi er mange som lurer på akkurat disse spørsmålene, men de eneste som mener de kan svar kaller vi oftest for "spåkoner" eller "spåmenn"... :-)

De aller fleste forskerne er uansett enig om at menneskelig aktivitet - det vil si utslipp av CO2 - har ført til global oppvarming.

Det er vårt høye forbruk av fossil energi (olje/kull/gass) som har skylden for det høye CO2-utslippet.
Dette betyr at alle mennesker - spesielt vi i den rike delen av verden - kan redusere sitt energibruk.
I tillegg er alle ting vi kjøper og bruker produsert ett eller annet sted, og til dette har det gått med en del -nergi. Siden 70-80% av energien i verden kommer fra fossile kilder, betyr dette at vi alle også må redusere vårt personlige forbruk av ting&tang hvis vi skal forsøke å unngå katastrofene.

Dette kan dere godt ta en diskusjon om i klassen, med f.eks. NaMi-læreren eller samfunnsfaglæreren.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (18.05.2007)