Spør en energirådgiver!

Hei Lasse!
Her er jeg litt usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt riktig, men vi låner litt fra svaret til Ida 5/9-07:


"....I et varmekraftverk koker man vann slik at en (høytrykks eller lavtrykks) dampturbin kan drive den elektriske generatoren og produsere strøm.
Alternativt bruker man en gassturbin.

Mer om disse, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin

Man kan strengt tatt koke vann med hva som helst, men det som er mest vanlig er kull, gass og olje.
I Danmark vil du for det meste finne kullkraftverk og gasskraftverk (som de heter når de er fyrt med kull eller gass).
Felles for alle disse er at de bruker fossile brensler, som sender CO2 ut i atmosfæren som egentlig skulle være gjemt bort i jordskorpa "til evig tid".
Det er dette som har ført til den globale oppvarmingen gjennom det siste århundret.

I andre land (f.eks. England, Sverige og Finland) bruker man i tillegg kraftverk der man spalter uran for å utvikle varme. Da kalles kraftverket "atomkraftverk".
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser. Her får man istedet radioaktive restprodukter som må håndteres forsvarlig noen tusen år før de blir ufarlige. De største problemene med atomkraftverk får man først når man mister kontroll på kjernereaksjonene. Her kjenner vi Tsjernobyl-ulykken som den virkelig store kjernekraftulykken. .."

"Varmekraftverk" er et fellesnavn for alle kraftverk som omformer termisk energi (varme-energi) til elektrisk energi. Et varmekraftverk baserer seg altså på at man har noe svært varmt slik at man kan koke vann - eventuelt at man bruker forbrenningsgassene direkte. Dermed kan vanndamp/forbrenningsgass under trykk drive en turbin (ikke ulik en jet-propell) som igjen driver en elektrisk generator.
Hvis du egentlig spør etter andre typer enn de tre du nevner, er vel først og fremst atomkraftverk det som er utbredt. I tillegg kommer alt annet som kan lage varme eller som man kan fyre med:
Geoternisk = varme fra jordens indre
Biofyrte = fyrt med ved og annet biobrensel
osv.

Se ellers filmsnuttene fra Kraftskolen:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

Still gjerne spørsmålet på en annen måte, hvis ikke dette svaret traff helt. Eventuelt kan du ta en prat med oss på gratis tlf-nummer 800 49003 (Enovas svartjeneste)

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (06.09.2007)

Hei!
I Danmark har man som vi kan skjønne, ikke noe vannkraft å utnytte. Derfor bruker man i stedet varmekraftverk av forskjellige typer. I et varmekraftverk koker man vann slik at en (høytrykks eller lavtrykks) dampturbin kan drive den elektriske generatoren og produsere strøm.
Alternativt bruker man en gassturbin.

Mer om disse, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
http://no.wikipedia.org/wiki/Gassturbin

Man kan strengt tatt koke vann med hva som helst, men det som er mest vanlig er kull, gass og olje.
I Danmark vil du for det meste finne kullkraftverk og gasskraftverk (som de heter når de er fyrt med kull eller gass).
Felles for alle disse er at de bruker fossile brensler, som sender CO2 ut i atmosfæren som egentlig skulle være gjemt bort i jordskorpa "til evig tid".
Det er dette som har ført til den globale oppvarmingen gjennom det siste århundret.

I andre land (f.eks. England, Sverige og Finland) bruker man i tillegg kraftverk der man spalter uran for å utvikle varme. Da kalles kraftverket "atomkraftverk".
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser. Her får man istedet radioaktive restprodukter som må håndteres forsvarlig noen tusen år før de blir ufarlige. De største problemene med atomkraftverk får man først når man mister kontroll på kjernereaksjonene. Her kjenner vi Tsjernobyl-ulykken som den virkelig store kjernekraftulykken.

Rundt 10% av strømmen i Danmark kommer fra vindkraftverk. Vindkraftverk utnytter en natrulig energikilde som ikke brukes opp. Den kalles derfor for "fornybar energi". Det slippes heller ikke ut CO2 eller andre klimagasser fra vindkraftverk - så slik sett er dette svært miljøvennlig energiproduksjon.

Derimot følger det problemer med støy, isdanning og estetisk forurensing med vindmøller - i tillegg til kollisjoner mellom møllene og fugler.
For å finne ut mer om dette, kan du f.eks. se på siden til aksjonen for å verne kysten mot storstilt utbygging av vindkraft: http://www.vernkysten.no/
Alternativt kan du søke etter artikler fra norske aviser med f.eks. søkeordet "vindkraft".

Håper dette var svar de fleste spørsmålene dine.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (05.09.2007)

- Ja er det ikke morsomt?
Man får faktisk ut ca. tre ganger mer enn man putter inn!
Hemmeligheten ligger i kjemileksa fra videregående:
(Man må helt ned på atomnivå og regne mol-masse)

Forbrenning er som kjent en kjemisk prosess, der store mengder energi frigis i form av varme. Dette skjer når hydrokarbonstrukturene i f.eks. diesel rives fra hverandre ved at molekylene reagerer med oksygen fra lufta. (Det er denne kjemiske reaksjonen vi kaller "forbrenning").

Så litt kjemi:
Har vi en fullstendig forbrenning, vil omsetningen av hydrokarbonmolekylet være som følger:
2H2 + O2 -> 2H2O (2 vannmolekyler)
C + O2 -> CO2 (2 CO2-molekyler)

Hvert karbonatom tar altså med seg 2 oksygenatomer (eller ett oksygenmolekyl), og disse kommer ikke fra dieselen, men fra lufta!
(I tillegg dannes det noe karbon-monoksid CO, der forbrenningen ikke er helt fullstendig. Siden luft består av flere gasser enn oksygen, danner disse også nye forbindelser gjennom forbrenningen - eksempelvis NO og NO2, med fellesnavnet NOx)

Karbon har atomnummer 6 og atomvekt ca. 12u, mens oksygen har atomnummer 8 og atomvekt ca 16u. Når man legger sammen de tre atomene i CO2, ser man at massen nå er ca tre ganger større enn massen i et enkelt karbonatom. (litt svinn til CO)
Og hemmeligheten er altså at "det lille ekstra" kommer rett fra lufta, og den har vi jo ikke betalt for...!

Se mer på f.eks. Wikipedia om oksygen http://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen,
eller tilsvarende om karbon.


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (04.09.2007)

Hei Even.
Dette blir nok mer et filosofisk spørsmål enn en eksakt problemstilling, slik du legger opp problemet her.
I et gitt tidspunkt kan Norge ha en importandel opp mot 10%, mens til andre tider renner vann forbi kraftturbinene og på havet - siden vi ikke "klarer å bruke nok" strøm. Følgelig vil svaret være avhengig av hvor og når man lader opp batteriene.
Et annet spørsmål er også CO2-regnskapet for batteriene.

Som sagt:
Her er det mye å spinne videre på.
Uansett vil en park av elbiler føre til mindre partikkelutslipp og luftforurensning der de brukes, og dette kan ofte være et mål i seg selv.


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (02.08.2007)

Hei !

Ved forbrenning av olje slippes det ut 3,2 kg CO2 pr kg olje. Vi sier at forbrenning av bioenergi (bla. flis) er CO2-nøytral. Dvs at det ikke slippes ut mer CO2 enn det som bindes opp i skogen som vokser opp igjen. Men dette forutsetter selvfølgelig at vi ikke høgger ned flere trær enn tilveksten (dette er ikke noe problem i Norge).

Torben Søraas

Svartjenesten enova (13.07.2007)

Hei !

Jeg fant ikke noen beregninger på dette, men her er et raskt overslag:
Et menneske puster inn ca 12-15 kg luft pr døgn og ca 4% av dette kommer ut som CO2; altså 0,5 kg CO2 pr døgn.
La oss si at en gitt bil slipper ut i overkant av 100 g CO2 pr km. Da kan altså en bil kjøre ca. 5 km med det sammen CO2-utslippet som et menneske puster ut i løpet av et døgn.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (11.07.2007)

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (18.06.2007)

Hei !

En bærekraftig utvikling blir definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'.

Det betyr at en ikke må bruke så mye av en ressurs at det går ut over våre barn og barnebarn og de som kommer etter. En bærekraftig utvikling betyr også å ta vare på miljøet. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.

Her er et eksempel på bærekraftig energibruk:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=125
http://www.enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=192

Torben Søraas

Svartjenesten enova (18.06.2007)

Hei !

Hvis vi hogger ned regnskogen vil det skje en del ting; for eksempel vil masse typer av dyr og vekster miste de betingelserne de trenger for å leve. Det vil også påvirke tilgangen av de varene som vi får fra regnskogen. Visste du for eksempel at bland annet kakao, vanilje, avokado, bananer, ananas og gummi har sin opprinnelse i regnskogen?

Avskogingen i mange land, bl.a. av regnskog i Brasil, bidrar også til økende opphopning av CO2. Når en brenner biomasse, som f.eks. ved, slippes det også ut CO2, men om gjenveksten er like stor som forbruket, suges like mye CO2 opp av disse. De fossile brenslene har bundet karbondioksidet i millioner av år, og når dette frigjøres, skjer det en opphpopning i atmosfæren.

Du finner mer info om regnskogen og hvorfor det er så viktig å ta vare på den her: http://www.regnskog.no/html/202.htm
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_generell.html
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_dyr.html

Torben Søraas

Svartjenesten enova (18.06.2007)

Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.06.2007)