Spør en energirådgiver!

Hei!
Hydrokarboner er det vi kaller for organiske forbindelser innenfor kjemien.
De viktigste byggestener i hydrokarboner er hydrogen (H) og karbon (C).
Det som skiller hydrokarboner fra hverandre er hvor mye hydrogen og karbon som inngår i en forbindlse i tilleg til måten disse er bundet til hverandre på.
MVH Viktor Johansen

Svartjenesten enova (27.11.2006)

Hei!
Svaret på det er ganske enkelt.
Etter at vi mennesker oppdaget elektrisiteten og deretter greide å nyttiggjøre oss den, så har vi også gjort oss avhengig av den.
Av den grunn er det viktig å lage elektrisitet slik at de behovene vi har og den avhengigheten som har oppstått blir ivaretatt. Et plutselig bortfall av elektrisitet vil lamme store deler av samfunnet.
Prøv selv å tenke tilbake på: Har du opplevd at strømmen ble borte? og hva gjorde du og familien din da?
MVH Viktor Johansen

Svartjenesten enova (27.11.2006)

Hei !

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

Du finner mye interessant om emnet på:
http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2129#C

Selve boringen etter olje og produksjonen medfører også utslipp i form av bl.a. olje, kjemikalier, mineraler og gassavbrenning med store CO2-utslipp.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (23.11.2006)

Hei !

Atomkraftverkene er ikke helt sikre mot uhell som fører til radioaktive utslipp. Dessuten er det problemer med å lagre det radioaktive avfallet på en trygg måte.

Se mer om dette på: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (23.11.2006)

Det finnes produkter å få kjøpt i markedet, ialle fall.

På samlesiden www.sparenergi.no / Hytte/fritid finner du en rekke norske, svenske og danske leverandører på området "hyttestrøm".
Se f.eks. www.solvind.no, www.sunwind.no og www.microhydropower.com/

Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.11.2006)

Hallo på Skåredalen skole!

Info om ikke-fornybare energikilder kan du bl.a. finne

- ved å søke på denne siden f.eks. med søkeord olje, gass, kull, atomkraft

- På www.energiveven.no sitt leksikon,
under "Fossil energi:
http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=248&Data_ID_Channel=2
(Følg lenke videre fra denne siden! http://www.energiveven.no/olje.html)

- På www.energiveven.no sitt leksikon,
under "Energikilder:
http://www.energiveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=241&Data_ID_Channel=2
(Lenke videre: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/oddarnehemmingstad/index.html)

Da skulle dere ha litt å lese på for en stund.


Lykke til!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.11.2006)

Hei Lise!

Du har kanskje prøvd å samle solstrålene med en linse (forstørrelsesglass) til ett punkt på et papir. Da begynner det kanskje å brenne, eller bli svidd i fokuspunktet, dvs. der strålene samles. Energien fa et større område blir fokusert på et leite område.

Det er samme prinsippet en benytter seg av i en fokuserende solfanger. I stedet for en linse bruker man en reflektor i form av en halv sylinder eller et trau som er stilt i en øst-vest-retning. I brennpunktsavstand monterer en så det væskeførende røret som er svart og fanger opp en langt mer konsentrert solvarme enn innretninger uten reflektor. Dette så lenge det ikke er overskyet.

Det er også andre løsninger basert på speil for å samle sollyset, men prisippet er det samme.

Se tegning på http://www.fys.uio.no/studier/kurs/fys3320/ebok/ch3/ch3/node19.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.11.2006)

Hei Silje!

Menneskenes energitilfang til ulike formål i steinalderen var begrenset, og kan deles i noen få punkter:

1. Energi til åpen varme var hovedsaklig bioenergi (fra skog, lyng, gress m.m.).
2. Manuell energi til ulike arbeidsoppgaver, jakting og andre gjøremål. Her henter en energien i maten en spiser.
3. All energien har sin opprinnelige kilde i sola. Direkte i form av lys og varme, og indirekte gjennom fotosyntesen som bygger opp nye planter, og der noen arter er mat for mennesker og dyr.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (21.11.2006)

Hei Cristoffer!

Solcellepanelet er bygd opp av det vi kaller halvledere. Når lysbølger treffer en halvleder, hamrer de løs elektroner fra molekylene i halvlederen. Da blir det skapt spenning. Elektronene kan bare kan bevege seg i én retning og går til minuspolen i den strømkretsen som er koplet til solcellen. Minuspolen består av et stoff som har underskudd på elektroner. Men stoffet blir ikke fylt opp av de elektronene det mottar. Fra mottakerstoffet hopper det elektroner over til halvlederen hele tiden fordi dette stoffet er koplet til halvlederen. Dermed har vi en sluttet strømkrets. Solceller leverer likestrøm.

Kilde: http://kosmos.cappelen.no/mer_om/solcellepanelet.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.11.2006)

Hei Jan!

Dette med at smelting av isen på Norpolen ikke vil medføre havstigning har en vel alltid vært klar over, og er ikke noen ny erkjennelse.

Nivået på stigningen får en ved å regne ut volumet av samtlige breer på land omgjort til vann og fordelt utover havet. I dette regnestykket kommer i tillegg temperaturstigningen i verdenshavene, som forårsaker at vannet trenger mer plass.

Grønlandsisen alene inneholder nok vann til å heve nivået i verdenshavene med sju meter.

Noe annet er det at en total avsmeltning vil ta tusener av år, om den i det hele tatt kommer til å skje.

FN's klimapanel leverer de fleste grunnlagene for de ulike beregningene, men som ellers i forskerverdenen er det også en del motforestillinger som skaper usikkerhet. F.eks. hvordan vil en økt opphopning av vanndamp i atmosfæren påvirke havnivået, og vil økte skymengder føre til økt oppvarming, eller til det motsatte i og med økt tilbakestråling av solvarmen?

Det fins mye om disse temaene på nettet. Se f.eks.
http://www.fn.no/temasider/klima/planeten_satt_paa_proeve og http://www.information.dk/InfWebsite/FremvisningPHP/Common/Information.php?pShow=TryktAvis%2FTAvVis.php&pTAvVis=202586.

Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.11.2006)