Spør en energirådgiver!

Hei Susanne!

Oljen brukes først og fremt til oppvarming, til industriformål, til transport og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

Se nærmere om dette på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .

Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (10.10.2006)

Hei!

Drivhuseffekten er en økning av temperaturen på jorda som i første rekke skyldes utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser.

CO2-utslippene skjer først og fremst gjennom forbrenning av fossil energi, som kull, oljeprodukter og gass.

Dette kan sammenlignes med det som skjer når sola varmer opp et drivhus, derav navnet. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset ikke så lett slipper ut av gjennom det samme glasset.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.10.2006)

Hei!

Drivhuseffekten er en økning av temperaturen på jorda, som i første rekke skyldes utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser.

CO2-utslippene skjer først og fremst ved bruk av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Dette kan sammenlignes med det som skjer når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den varmen inne i drivhuset ikke så lett slipper ut av gjennom det samme glasset.

Økningen skyldes at vi i dag bruker alt for mye fossilt brennstoff i stedet for fornybar energi, som vannkraft, bioenergi (ved, flis, halm, biopellets), sol- og vindkraft.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei Siri!

Hydrogen er det første grunnsoffet i det periodiske systemet, og har symbolet H og atomnummer 1, fordi det bare består av ett proton og ett elektron.

Er dette for vanskelig, kan jeg si at det er en fargeløs og luktfri gass som du kan få utskilt ved å legge en sinkbit oppi en syre. Spør naturfaglæreren!

I energisammenheng blir den bl.a. brukt til rakettdrivstoff, og det er allerede kommet på markedet biler som drives av hydrogen. Fordelen med hydrogen som drivstoff er at den ikke slipper ut gasser som er skadelige for miljøet, men kun vann.

I og med at hydrogen er usynlig, kan jeg vanskelig sende deg et bilde av gassen, men du kan jo finne noen biler under en masse forklarende tekst på http://www.hydrogen.no/H2INFO/H2INFO_2004_02.htm
eller på http://folk.uio.no/olem/hydrogenbil/Hydrogenbil_ekte.htm.

Du kan lese om bølgeenergi på http://www.enova.no/?itemid=106. Bilder på http://www.waveenergy.dk/.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei!

Økningen av CO2 er i første rekke menneskeskapte, ved at vi henter svært mye energi fra fossile brensler, som kull, olje og gass. Ved forbrenning av disse utskilles CO2, som hoper seg mer og mer opp i atmosfæren.

Når en brenner biomasse, so f.eks. ved, slippes det også ut CO2, men om gjenveksten er like stor som forbruket, suges like mye CO2 opp av disse. De fossile brenslene har bundet karbondioksidet i millioner av år, og når dette frigjøres, skjer det en opphpopning i atmosfæren.

Avskogingen i mange land, bl.a. av regnskog i Brasil, bidrar også til økende opphopning av CO2. Hvorfor det er slik, framgår av det som står ovenfor.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.

Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store. Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.

Kull forurenser mest av de fossile energikildene.

Norge holder høyt tempo på utvinning av olje i Nordsjøen. Faktisk så høyt at vi nå er over toppen av "oljealderen" i Nordsjøen, og man regner med at det vil utvinnes mindre og mindre olje på norsk sokkel de neste årene. Oljeselskapene håper derfor på ny aktivitet utenfor Lofoten, Troms og Finnmark.

Gassressursene er de som øker mest på utvinnigssiden for tiden, og her pumper vi opp alt vi klarer. Vi sender ut gass tilsvarende rundt 700 TWh i året. Til sammenligning bruker vi rundt 120 TWh elektrisk kraft hvert år. Nytt gassfunn er gjort på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og det er vedtatt at feltet skal utvinnes.

Les mer her: http://www.energiveven.no/olje.html

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Jeg beklager men dette kan vi nok ikke hjelpe deg med, men lykke til med prosjekt :o)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Utfra sammendraget under skal du kunne hente ut minst syv former for energi...lykke til :o)

Sola er jordas viktigste energikilde. Sola stråler lys og varme og energien overføres til det som solstrålene treffer. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Det er sola som gjør at planter kan vokse, regnet kan falle og vinden kan blåse. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.
I en plante, som kan vokse på grunn av sola og fotosyntesen, lagres solenergien som sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. På en måte kan man si at sollyset blir lagret som sukker i plantene. Se også fotosyntesen.

Sola smelter hydrogen sammen til helium (fusjon) og omgjør kjerneenergi til lys og varme som igjen blir til ulike energikilder vi kan utnytte:

Bioenergi er energi fra plante- eller dyremateriale (biomasse) og kan brukes både til varme, elproduksjon og transport.

Fossile brensler som olje, kull og gass stammer fra planter som levde for flere hundre millioner år siden. Sola bidro da som nå med energi til fotosyntesen, og man kan derfor si at fossile brensler er et lager av gammelt sollys. Det dannes fortsatt fossile brensler, men dette går veldig sakte i forhold til tempoet vi tømmer lageret med.

Vannkraft kommer fra vann som fordampes av sola, avkjøles og deretter faller ned som regn. På sin vei tilbake til havet kan vannet tappes for bevegelsesenergi i store dynamoer som omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi.

Vind- og bølgekraft stammer fra værsystemer satt i bevegelse av solvarme. Også denne bevegelsen kan vi utnytte blant annet til å lage elektrisitet.

Vi kan dele inn de energikildene vi bruker i verden i dag i to hovedgrupper:

Ikke-fornybare energiressurser eller lagerressurser (eks: olje, kull, gass og uran)

Fornybare energiressurser eller kretsløpsressurser (eks: sol, bio, vann, vind og bølge)

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. På engelsk bruker de uttrykket ”the go of things”. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh – kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.

Når vi utnytter en energikilde, overfører vi energien fra en form til en annen. Når vi brenner ved i peisen overfører vi kjemisk energi, som er lagret solenergi, til varmeenergi.

Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra èn form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.

Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)