Spør en energirådgiver!

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Dette blir nok noe utenfor vårt fagfelt, slik at du må heller sjekke med din naturfaglærer/kjemilærer.

Ha en fin dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Heisan.

Vi kaller dem ikke-fornybare fordi det har tatt naturen millioner av år å lage dem.De ligger lagret i jorda. Så når vi har brukt opp dem, sier det seg selv at det vil ta alt for lang tid å lage nye. Noen av kan vi riktignok lage selv, ved hjelp av kjemiske prosesser. Men vi vil aldri klare å lage nok.

De fleste ikke-fornybare energikilder kan også kalles fossil energi. Dette er olje, naturgass og kull, som er rester etter planter og dyr som levde for flere millioner år siden.
Atomenergi er også en ikke-fornybar energikilde. For å lage atomenergi trenger vi uran, et metall som det finnes mye av på jorda, men som heller ikke varer evig.
De ikke-fornybare energikildene forurenser ved at de slipper ut mye CO2 og er derfor hovedårsaken til den økte drivhuseffekten på jorda.

Les mer om hver enkelt her: http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=216&language=0

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei.

Vindkraft i Norge ble introdusert på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. I begynnelsen
bygde man noen små prøveprosjekter. Ett av disse var fem vindturbiner som ble satt opp på Vikna i
Nord-Trøndelag. I 1997 og 1998 ble de første større vindkraftprosjektene tatt under behandling, og
ved utgangen av 2004 var det installert ca. 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på
ca. 0,48 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca. 20.000 husstander. Per i dag er det gitt
konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir
realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket
til ca. 165 000 husstander.

For mer informasjon: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (05.10.2006)

Hei Jonny!

Ikke-fornybare energikilder er naturressurser som ikke nydannes ved naturlige kretsløp eller som nydannes meget langsomt ved geologiske prosesser, og som derfor bare finnes tilgjengelig i en viss mengde på jorda.

De fossile energikildene, som olje, gass og kull er ikke fornybar, og det er heller ikke uran. Det har tatt mange millioner av år å danne disse energiressursene, og de vil en dag ta slutt.

Fornybare energikilder omfatter vannkraft, bioenergi (ved, flis, halm, biopellets), sol- og vindkraft

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Hei.

Omforming fra vind til elektrisitet

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.

En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer på www.energifakta.no

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Med lang kyst og store havområder i sin nærhet har Norge naturgitte muligheter for å utnytte havenergien. Denne energien kan hentes fra:

 Bølgeenergi
Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer, eller et svingende legeme. Et annet prinsipp er at at bølgene som slår mot land bringer vannet opp til et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien etterpå må konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller hydrauliske motorer.

 Havtermisk energi
I de tropiske og subtropiske farvann eksisterer det en naturlig temperaturforskjell mellom overflate- og dypvann. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes til å produsere energi. Dette er kun aktuelt på steder som kan oppvise temperaturforskjeller på minst 20C. Selv om potensialet på verdensbasis er betydelig vil det ikke være aktuelt å produsere kraft på denne måten i Norge, da temperaturforskjellene mellom overflatevann og dypvann her er for små. En mer nærliggende bruk av den havtermiske energien på våre breddegrader foreligger allerede i dag, gjennom bruken av varmepumper.

 Tidevann
Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av tidevannsforskjellene (kinetisk energi). I det første tilfellet kan tidevannet fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner, mens den kinetiske energien kan hentes ut ved hjelp av store propeller som kan ligne på vindturbiner.. I motsetning til vind og bølger som styres av ustabile geofysiske prosesser, er tidevannet en stabil prosess med hensyn til tid og sted. Tidevann er derfor i utgangspunktet en forholdsvis attraktiv energikilde sammenliknet med f.eks vindenergi. Fokus på utnyttelsen av denne forutsigbare energikilden har økt sterkt de siste årene.


 Havstrømmer
Noen steder har havstrømmene så stor fart at den kan tenkes utnyttet til energiproduksjon. For å utnytte havstrømsenergien kan propeller eller spesielle turbiner benyttes.

 Saltkraftverk
Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy. Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden, kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et eksisterende vannkraftanlegg ved å for eksempel ved å monteres på vannkraftverk som munner ut i fjorder. Saltkraft er på forskningsstadiet, og ikke utbygd i full skala. Ferskvann er den begrensende råvaren for kraftverkets effekt.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Hei Ellen!

Koksfyring var svært vanlig for 30 – 40 år siden, og sammenlignet med kull, er den langt renere, både i behandling og i form av partikkelutslipp (støv og sot). Kull fås fortsatt kjøpt enkelte steder. Se for eksempel http://www.koks.no/ . Jeg kjenner ikke til koksprisene i markedet, så her må en undersøke litt selv der en bor. Hva som er billigst å fyre med av koks og ved, finner du slik: Sammenlign først prisen pr tonn eller kg for begge varene. Et kg koks gir ca 1,7 ganger mer varme enn et kg bjørkeved. Derfor tar du koksprisen og deler på 1,7 før du sammenligner prisene.

Når det på nettsiden ovenfor står at koksfyring er bedre for miljøet enn vedfyring, er dette kun sett i forhold til røykbelastning i nærmiljøet (nabolaget) sammenlignet med fyring i gamle vedovner. Koksfyring med sitt CO2-utslipp bidrar i motsetning til vedfyring til drivhuseffekten. CO2 slippes også ut ved vedfyring, men denne CO2en tas opp igjen av ny tilvekst, slik at det blir balanse. Fyrer en med ved i nye, rentbrennende ovner, vil nabolaget merke lite, etter som disse bare slipper ut om lag en femdel i forhold til eldre ovner.

I tillegg slipper en ut nitrogenoksider og svovel med koksfyring, noe som bidrar til sur nedbør.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

Hei!
Ei lyspære på 90 watt bruker 90 watt-timer (Wh) når den står på 1 time. Etter 2 timer har den brukt 180 Wh, og etter 24 timer har den brukt 2160 Wh, eller 2,16 kWh.
(1000 Wh = 1 kWh; bokstaven "k" står for "kilo" og betyr "1000")

"Hemmeligheten" er altså finne effekten (i Watt) på lyspæra evt. apparatet, dele på 1000 for å gjøre om til kilo-Watt (1000W = 1 kW), og til slutt gange med antall timer apparatet står på.

Altså: Vil man vite hvor mye energi som går med på en måned, så finner man først antall timer i en måned:
30 dager/mnd * 24 timer/dag = 720 timer/mnd
(Vi bruker oftest "h" for timer - fra engelsk "hour")
90 W = 0,090 kW

Energi pr mnd = 0,090 kW * 720h = 64,8 kWh



Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (03.10.2006)

1)
Utbredelse av vindkraft:
Omfanget er økende, og man regner med å snart nå målet om 3TWh årlig produksjon fra vindkraft.
Se NVEs vind-sider:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Saltgradienter: Ikke utbredt i det hele tatt.
Så vidt vi kjenner til, er det kun Statkraft og Sintef som (sammen) prøver ut dette i noen omfang i Norge for tiden. Se mer på http://www.statkraft.no/pub/annen_miljovanlig/saltkraft/index.asp

Tidevannskraft:
Norges første anlegg er satt i drift i Kvalsundet ved Hammerfest. Se f.eks. artikkel: http://www.forskning.no/Artikler/2002/september/1032506969.95/artikkel_print
Statkraft driver med sitt også her:
http://www.statkraft.no/pub/annen_miljovanlig/tidevannskraft/index.asp

2)
Mitt tips her er at svaret er "Ja" på samtlige forslag!
Antakelig vil Norge i årene framover skaffe kraft på alle fire måtene du "foreslår"...


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (03.10.2006)