Spør en energirådgiver!

Hei !
Gass brukes til mange formål og spesielt til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger osv. Du vil finne mange gode svar på dette spørsmålet ved å søke på alle de allerede besvarte spørsmålene som ligger på denne web siden.


mvh Reno

Svartjenesten enova (29.05.2006)

Hei Oda !
Det er bygd mange kjernekraftverk i verden fordi vi mennesker bruker mer og mer strøm til alt mulig. Vi bruker den hjemme, til transport, produksjon i fabrikker og så videre. I mangel på for eksempel vannkraft vil mange land vurdere kjernekraft for å unngå en nasjonal strømkrise.

mvh Reno

Svartjenesten enova (29.05.2006)

Hei !

Her er et par eksempler på omforming av energi:
1. Sol - fossile brensler - olje - forbrenningsanlegg - varme.
2. Sol - fossile brensler - bensin - forbrenningsmotor - mekanisk arbeid.

Primære energikilder:
Fossile brensler, vann, biomasse, sol, luft, jord, avfall.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.05.2006)

Foruten strålingen fra verdensrommet inneholder den kosmiske strålingen en strøm av partikler og elektromagnetisk stråling fra sola. Energien til solpartiklene er forholdsvis liten og gir bare et lite bidrag til totaldosene fra den kosmiske strålingen.
Men foreløpig er det bare solenergien vi henter ut og benytter oss av. Les mer om utnyttelse av solenergi her:

http://www.solarnor.no

Torben Søraas

Svartjenesten enova (26.05.2006)

Hei Marianne.

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.

Ha en energisk dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (24.05.2006)

Hei Prabu!
Her bør du gjøre to ting:

1)
Ta dette spørsmålet med til noen som jevnt over har peiling på biologi, og som kan litt ekstra om ferskvannsbiologi. (Vi kan litt ekstra om ENERGI)

2)
Formulere spørsmålet litt mere presist.
(Hvilke faktorer er "faktorene over"??)

OK? :-)

Hilsen Øistein

Svartjenesten enova (23.05.2006)

Hei Helena!

Nå vet jeg ikke om du mener den energien kroppen din bruker eller den energien du bruker i omgivelsene, m.a.o. din bruk av energi til ulike formål.

Dersom det gjelder det første, kan du gå inn på http://www.dinkost.no/wsp/dinkost2/frontend.cgi?session=huc7lwleskkadb2upe8vultdpbzf6h&func=publish.show&table=PUBLISH&func_id=1020&publish=Kalkulatorer .

I det andre tilfellet kjenner jeg ikke til noen slik quiz, men hvis du finner en må du si fra til oss!

Hvis man ønsker å gjette på energibruken sin, så er det greit å vite at du finner mye av svaret ved å lese av strømmåleren hjemme.
I tillegg brenner man kanskje olje og ved hjemme, og da går det med ca. 10 kWh pr. liter olje og 4,2 kWh pr. kilo tørr ved.

Når du kjører bil, bruker du 8,8 kWh for hver liter bensin som brukes. (Du bruker aller mest energi når du flyr - men dette blir vanskelig å regne på!)
I tillegg kunne man finne ut hvor mye energi skolen og svømmehallen bruker - og så dele dette på alle elevene.
(Så det er mye å tenke over hvis man skal se på hvor mye man "egentlig" bruker.. :-)

Det finnes regnskap over hvor mye energi som brukes i hele Norge. Når vi deler dette på alle som bor i landet, viser det seg at vi ligger på fjerdeplass i verden når det gjelder å bruke mye energi pr. innbygger(!) Foran oss på lista har vi USA, Canada og Finland.

Derfor er det faktisk svært viktig for kloden vår at flere stiller seg slike spørsmål som du gjør nå.
Det er nemlig først og fremst den store energibruken vår som gjør at vi nå har fått problemer med klimaet for hele planeten..

Lykke til med "energi-jakten"!



Hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.05.2006)

Hei!

Vi prøver her å unngå å svare direkte på skoleoppgaver. Det vil neppe bli særlig populært blant lærerne. Men vi kan henvise til videre lesning og selvstudium. I dette tilfelle kan du gå på Energifakta sine sider: http://www.energifakta.no og videre til Vannkraft i menyen til venstre. Der vil du finne mye stoff om vann som fornybar energikilde.

Lykke til med oppgaven!

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.05.2006)

Hei Siri!
Vi får se på olje og vannkraft hver for seg (, ialle fall pkt 1-4):

Olje:
1: Olje gir spesielt utslipp av CO2,CO, N2O, NOx og svovel til luft - der de første er klimagasser som bidrar til global oppvarming, mens NOx og svovel gir sur nedbør.
Verdens utstrakte bruk av olje (og kull) er det det som idag gir oss størst problemer og bekymringer rundt klimaendringer og generell luftforurensing.

2: Et oljefyrt kraftverk vil stort sett bare bestå av selve kraftverksbygningen, et visst lagringsanlegg (oljetanker) og tilknyttede elektriske anlegg (utendørs koblingsanlegg og transformatoranlegg). Utover dette er det kun den synlige avgassen (lang skorstein med røyk) som spiller inn visuelt.
Kraftledningene er de samme - enten kraften produseres av varmekraftverk eller vannkraftverk.

3: Alle større anleggsprosjekt krever mye arbeidsinnsats i byggefasen. Varmekraftverk er mindre omfattende å bygge ut enn vannkraftverk. Alle varmekraftverk krever en driftsstab av en viss størrelse som møter fast (oftest i skiftordning) på kraftverket.

4: Dyrt utstyr: Her sier vi bare en ting: Oljeindustrien! (Her dreier alt seg om store penger og anlegg i milliard-klassen..)
Selve varmekraftverket koster "bare" noen hundre millioner...


Vannkraft:

1: Ingen utslipp til luft eller vann

2: Visuell forurensing ved inngrep i vassdrag - spesielt der man tar i bruk store vannmagasin. Da bygger man dammer som fylles opp og kan legge større områder under vann. Spesielt når disse tappes ned, vil man få til syne et "ørkenlandskap" som de fleste opplever som en kraftig visuell forstyrrelse, og ofte som "rasert natur".
Kraftledningene er de samme - enten kraften produseres av varmekraftverk eller vannkraftverk.

3: Vannkraftverk med bruk av magasin og overføringsanlegg for vann, er atskillig mer omfattende å bygge enn varmekraftverk.

4: Man kan bygge vannkraftverk fra noen tiltalls milloner til opp i mange hundre millioners utbyggingskostnad. Dette avhenger av størrelse og omfang.
Her er ressursen likevel "gratis" i utgangspunktet: Det gjelder bare å samle den og føre den fram til kraftverket mest mulig effektivet.


Punkt 5:
Det er slett ikke slik at det landet som har ressursen som sitter igjen med pengene for verdiskapingen. Her holder det lenge å se på verdenshistorien i tidligere tider rundt kolonialisme - og i dag med globalisert verdensøkonomi og friandel. Det er stor forskjell på hvordan de enkelte land har sikret ressursene for sine innbygger opp mot selskapenes ønske om å utnytte ressurser helt fritt.

Ser man for eksempel på Norge, så var man her svært framsynt for 100 år siden da man så at vannkraften var en nasjonal ressurs som måtte sikres for fellesskapet. Norge var på den tiden et fattig og lite utviklet land i utkanten av Eurpoa. Når man så skulle utnytte vannkraftressursen, var man avhengig av å få inn utenlandsk kapital. Mange utenlandske selkap ønsket da å kjøpe fallrettighetene og skaffe seg kontroll på ressursen for evig og alltid. (Det kan være kjekt å eie en "evighetsmaskin"!)

Det var i denne situasjonen at myndighetene så at man måtte gjøre noe for at ressursen ikke skulle selges ut av landet. Man etablerte da den såkalte "Hjemfallsordningen" - der private interessenter kunne "få låne" (få konsesjon på) fallrettighetene i 50, 60 eller 100 år. Når konsesjonsperioden utløper, skal alle anleggene falle tilbake ("hjemfalle") til den norske stat - vederlagsfritt(!). På denne måten sikret man at vannkraften tilhørte felleskapet i nasjonen Norge.

Samtidig bestemte Staten seg for å gå foran i utbbyggingen av vannkraften - og dagens Statkraft SF eier derfor idag en tredjepart av all norsk vannkraft, og er landets suverent største kraftprodusent.

Vannkraften hadde en sentral plass i industrialiseringen av Norge, og var antakelig hoverdgrunnen til at vi avanserte fra et av Europas fattigste land til et av de mer velstående.
Når vi så "vant i lotto" og fant olje, hadde vi lært å sikre ressursene for nasjonen. Dermed kunne vi avansere videre til en velstand som få andre nasjoner kan måle seg mot.

Dessverre finnes det eksempler på land som ikke har sikre sine ressurser, men overlatt disse til et fritt marked.


Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (22.05.2006)

Hei Joachim!

Spørsmåler er behandlet tidligere, så dersom du skriver ordet bølgeenergi i søkeboksen, så finner du flere svar.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.05.2006)