Spør en energirådgiver!

Hei

En vindmølle fungerer ved hjelp av at vind får vindmøllebladene til å bevege seg rundt en aksling. Det er denne bevegelsesenergien som får akslingen til å overføre mekanisk energi til et gir som igjen får en generator til å rotere og lage strøm.

Hvis vindstyrken er for høy må vindmøllen konstrueres slik at ikke gir, propellblad og annet går i stykker. Da dreies vinkelen på vindmøllebladene slik at vindens energi blir redusert.

Du kan lese mer her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1742

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Hei har svar på omtrent samme spørsmål i dag.

Viser til statistikk fra BP.
http://www.bp.com/assets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2011/STAGING/local_assets/pdf/statistical_review_of_world_energy_full_report_2011.pdf

Statistikken viser blant annet gjenværende års produksjon basert på kjente reserver og hvis produksjonen er like stor som siste år fremover.

Hvis produksjonsmengden basert på 2010, og det som er kjent av reserver, så har vi i Norge reserver for 8,5 års produksjon igjen av olje. Vær oppmerksom på at det stadig letes etter nye oljekilder og det utvikles også metoder for å "presse" ut mer olje av brønnene som er i produksjon. Tallet for gjenværende års produksjon kan være høyere. For verden som helhet har verden reserver for 46,2 år med oljeproduksjon forutsatt samme produksjonmengder og ikke noe nye funn av olje.

Norge produserte 98,6 millioner tonn olje i 2010. Dette tilsvarer ca. 434 TWh. Til sammenligning var produksjonen av norsk vannkraft i 2010 ca. 118 TWh.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Hei

Viser til statistikk fra BP.
http://www.bp.com/assets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/reports_and_publications/statistical_energy_review_2011/STAGING/local_assets/pdf/statistical_review_of_world_energy_full_report_2011.pdf

Statistikken viser blant annet gjenværende års produksjon basert på kjente reserver og hvis produksjonen er like stor som siste år fremover.

Hvis produksjonsmengden basert på 2010, og det som er kjent av reserver, så har vi i Norge reserver for 8,5 års produksjon igjen av olje. Vær oppmerksom på at det stadig letes etter nye oljekilder og det utvikles også metoder for å "presse" ut mer olje av brønnene som er i produksjon. Tallet for gjenværende års produksjon kan være høyere. For verden som helhet har verden reserver for 46,2 år med oljeproduksjon forutsatt samme produksjonmengder og ikke noe nye funn av olje.

Norge produserte 98,6 millioner tonn olje i 2010. Dette tilsvarer ca. 434 TWh. Til sammenligning var produksjonen av norsk vannkraft i 2010 ca. 118 TWh.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Hei

Vi har kun ett kullkraftverk i Norge og det er på Svalbard i Longyearbyen.
Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Longyear_Energiverk

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche

Svartjenesten enova (23.02.2012)

Hei

Det er i kjernen av sola at energien blir produsert. Kjernens diameter er ca. 20 % av diameteren til hele sola. I kjernen foregår det fusjon mellom hydrogenatomer. Fusjon er en kjernefysisk sammensmelting av atomkjerner. Denne kjernefysiske reaksjonen foregår langsomt. Det er derfor at sola kan brenne i milliarder av år uten å eksplodere.

Du kan lese mer om sola her: http://no.wikipedia.org/wiki/Solen

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (17.02.2012)

Slik jeg har forstått det så vil det være tak av glass/plast over og delvis på siden og front av varmepumpen. Omgivelsesluften må få tilgang og vil bli satt i bevegelse fra viften i varmepumpen.

Tror ikke at det vil bli noen særlig effekt. I så fall marginalt.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (14.02.2012)

Hei!
Bølgekraft vil i hovedsak være postivt for miljøet da det medfører mer fornybar energi, som igjen kan erstatte bruken av fossil og ikke fornybar energi (olje, gass, kull etc),og som medfører utslipp av klimagasser.

Noe ulemper vil det alltid være når en bygger anlegg i naturen. I en potensialstudie lansert av Enova blir det nevnt noen generelle punkt rundt miljøpåvirkning. Se på side 40.

Her laster du ned studien:
https://www.enova.no/upload_images/76E5C28463734B7081A918A3AC2C2B76.pdf

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.02.2012)

Hei!

Hydrokarboner er et fellesnavn på olje og gass (Dvs. alle forskjellige oljeprodukter, som bensin, diesel, parafin, tungolje osv. og petroleums-gasser). Oljemolekyler er bygd opp av atomene hydrogen og karbon.

De ulike komponentene i råolje skilles ved raffinering, som egentlig er en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer, og utfyllende svar på dine spørsmål: http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Petrokjemi

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Hei!
Dette er det ikke enkelt å svare kort på. Først og fremst handler det om lønnsomhet og teknologi/konstruksjoner som er rodbuste nok. Med dagens energipriser er det generelt en utfordring å få lønnsomhet i alternative energiløsninger.

På denne linken kan du laste ned en studie og havenergi og der bølgekraft er godt beskrevet:

http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Lykke til!

Mvh Stig

Svartjenesten enova (03.02.2012)

Hei!

Turbin type: F60-335
P: effekt
Q: volumstrøm, slukeevne
n: omdreininger pr min
He: fallhøyde (netto)

Mvh
Nijlas

Svartjenesten enova (03.02.2012)