Spør en energirådgiver!

Hei!

Hvor mye strøm en solcellepanel kan produsere er avhengig av hvor mye solen skinner og hvor god solcellepanelen er. På en solig dag i Sør-Norge er effekten fra solen omtrent 1000 Watt per kvadratmeter. En god solcellepanel kan omdanne omtrent 15 % av solenergien til strøm. Produsert strøm i løpet av 1 times solskinn blir da 150 wattimer, det vil si 0,15 kilowattime (kWh), per kvadratmeter solcellepanel.

Trommecellepanel vet jeg dessverre ikke hva det er for noe.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (04.02.2009)

Hei Henriette!

En ulempe med solenergi er at det er en litt uforutsigbar energikilde, man kan jo ikke stole på at det er solskinn ved en gitt tidspunkt. Her har for eksempel vannkraft en stor fordel, ettersom det bare er å la vannet rinne gjennom vannkraftverket når det trenges mere strøm.

Utnyttelse av solenergi har beskjedne miljøpåvirkninger, men de vil likevel ikke være null. Du kan lese mer om dette her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (02.02.2009)

Hei !
Dette har dessverre ikke vi helt oversikt over men du kan lese mere her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Vannhjul

Mvh Stig

Svartjenesten enova (30.01.2009)

Hei.

I jordens sentrum er temperaturen 3000°C. Temperaturen avtar utover mot jordoverflaten, og ved 5 km dybde varierer temperaturen mellom 70-500°C. Varmen i jordens indre blir kalt geotermisk energi og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. Varmen kommer både fra nedkjøling av jordens indre og fra naturlig radioaktivitet i de øvre 10 km av jordskorpen. Enkelte steder slipper geotermisk varme ut fra jordskorpen gjennom vulkaner og varme kilder.

Ressurser globalt
Selv om varmen ikke kommer fra sola, kalles geotermisk varme for fornybar. Det skyldes at det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden.
Det finnes store mengder geotermisk varme i jordens indre. Den er totalt beregnet til 35 milliarder ganger verdens årlige energibruk, men det er kun en liten del av denne energimengden som kan utnyttes.
Man regner med at med dagens teknologi er det mulig å installere 35.000-72.000 MW som kan produsere elektrisitet fra geotermisk varme, men med ny teknologi så kan 65.000-138.000 MW utnyttes til å produsere elektrisitet. I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til 15.577 MW som produserer varme.
Per i dag utnyttes geotermisk varme først og fremst i områder med kort avstand til varmt vann eller varmt fjell bl.a. Italia, Island, Japan og deler av USA. Geotermisk varme hentes som regel fra porøse varme fjell og fra varme kilder. Størstedelen av Reykjavik er varmet opp med varmtvann fra kilder i nærheten.

Ressurser i Norge
I Norge utnyttes i dag ikke geotermisk varme. Et prosjekt ble satt i gang for å forsyne Rikshospitalet med geotermisk varme, men prosjektet var ikke vellykket.

Hvordan utnyttes geotermisk energi?
Med dagens teknologi kan man utnytte geovarme ned til en dybde på 5 km. Temperaturen stiger i gjennomsnitt 30-35°C per kilometer dybde fra jordoverflaten. Geovarme utnyttes ved å bore dype hull i jordoverflaten. Deretter pumpes kaldt vann ned i hullet. Vannet blir varmet opp nede i dypet, og så pumpes det opp. Geovarmen kan så benyttes direkte til oppvarming, og vannet må da ha blitt oppvarmet til minst 40°C. Dersom man skal bruke geovarmen til å produsere elektrisitet, må vannet bli oppvarmet til minst 150°C.
Når varme hentes fra dypet, vil området rundt borehullet kjøles noe ned over tid. Derfor kan borehull benyttes til opptak av geovarme i ca 30-50 år før det må hvile i en tilsvarende periode. Etter denne hvileperioden vil varmen i området rundt borehullet gradvis bygges opp igjen slik at det igjen kan benyttes.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (28.01.2009)

Hei !

Ulempene med tidevannsteknologien er også at den fortsatt er forholdsvis dyr og utsatt for store krafter (havstrømmene). I tillegg kan teknologien ha virkninger på dyrelivet og trafikken på overflaten av vannet.

Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm

Du kan lese mer om fordeler/ulemper, energiproduksjon og kostnader for tidevannsenergi her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94

Ha en energirik dag!

Svartjenesten enova (28.01.2009)

Hei Maria!

Naturlig nok brukes solenergi mest i land der det er mye sol. :-) Dette gjelder først og fremst produksjon av varmt vann. I forhold til bruk av solceller, som produserer elektrisitet, er disse mest brukt i land som gir økonomisk støtte til slike. Per i dag er disse landene først og fremst Tyskland, Japan og Spania.

Det ligger an til at solenergi kommer å bli en av de energikilder som vil brukes mest i framtida. De siste 15 årene har for eksempel etterspørselen av utstyr for å ta i bruk solenergi økt med 30 % per år.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (28.01.2009)

Hei !

Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Les mere om solenergi her:

http://www.regnmakerne.no/Startside/Kunnskap/Kunnskapsbase/Energisamfunnet-/Fornybare-energikilder/Solenergi/

http://no.wikipedia.org/wiki/Solenergi


Mvh Stig

Svartjenesten enova (27.01.2009)

Hei Robin!

Her får du noen tips, sånn at du kan svare på spørsmålene.

* Prøv å kjenne bak et kjøleskap. Da vil du finne ut at det er mye varmere bak kjøleskapet enn ellers i rommet. Det kommer seg av at man plukker kulde fra innendørsluften og putter den inn i kjøleskapet. Når kulden forsvinner fra innendørsluften blir det selvfølgelig varmere. Men man må bruke en god del strøm for å få dette trylleriet til.
* Du kanskje har hørt om solceller. Ellers kan du lese litt om disse her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=29

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael

Svartjenesten enova (27.01.2009)

Hei !
Det finnes flere bøker med stoff rundt dette. Her kommer to forslag..

https://www.bibliotek.info/index.php?cat=20723&visbok=82-517-8187-6&bokid=509186

http://www.tu.no/nyheter/energi/article32506.ece

På Wikipedia kan du lese en del her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet

Mvh Stig

Svartjenesten enova (20.01.2009)

Hei !

Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull. Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Koks er lite benyttet i Norge men benyttes i stor utstrekning i andre land. Kull skiller seg fra olje og gass ved at en relativt liten del av verdensproduksjonen handles over landegrensene. Om lag 85% av kullet som utvinnes blir brukt i produksjonslandet. Australia er i dag største kulleksportør, mens Japan er en betydelig importør av kull.

I motsetning til ved er ikke koks en fornybar energikilde. Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo.

Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.

I Norge omtales ikke bruk av koks eller kull i noen spesiell lov. Av miljømessige årskaker vil imidlertid ikke bruk av koks være anbefalt på lik linje med andre fossile brensler. Bruk av koks til direkte oppvarming av bolig krever spesielle ovner.

Les mere om kull her:
http://www.bellona.no/subjects/Kull

Mvh Stig

Svartjenesten enova (14.01.2009)