Spør en energirådgiver!

Hei!

For å produsere fusjonsenergi trenges det en rekke gunstige betingelser, blant annet høy temperatur og trykk. Derfor er man avhengig av svært mye startenergi for at man i det hele tatt skal få startet en fusjonsprosess på jorden. Her kan du lese mer om fusjonsenergi: http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fusjon

Sammensettingen av en stabil kjerne bestemmes til stor del av forholdet mellom den sterke kjernekraften og den elektromagnetiske kraften. For protoner er disse kraftene motsatt rettede, mens det er kun den sterke kjernekraften som virker på nøytroner. Derfor er tyngre grunnstoffer, med flere kjernepartikkler, avhengig et større antall nøytroner for å fortsatt være stabile.

Håper det svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (12.01.2009)

Hei Rambo !

Bensin, olje og gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år).

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Her finner du dette utdypet noe..
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Mvh Stig

Svartjenesten enova (07.01.2009)

Hei!

Nei, grønn energi har ikke noe med regnskogen å gjøre. Du har sikkert sett at man bruker fargen grønn i tilknytning til ting som skal være miljøvennlige. De energikilder som er miljøvennlige bruker man kalle for grønne. For eksempel er solenergi og vindenergi grønn energi, ettersom det er energi som hele tiden skapes på nytt. Energi som kommer fra fossilt brensel, for eksempel olje og naturgass, er ikke grønn energi ettersom fossile brensler kommer fra begrensede ressurser.

Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (06.01.2009)

Hei - NVE er rette instans for spørsmål rundt vindkraft og godkjenning (konsesjon) for slike anlegg. Dersom et slikt anlegg kun skal levere energi til egen bolig vil sannsynligvis dette være et grei sak. En slik installasjon skal imidlertid også godkjennes av din kommune.

Her finner du info fra NVE:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Mvh Stig

Svartjenesten enova (02.01.2009)

Hei!

Ettersom man i et fjernvarmeverk konverterar energiinnholdet i for eksempel avfall eller biobrensel til varme er termofysikkens første lov veldig mye til stede. I konverteringsprosessen omvandles altså en typ av energi (ofte kjemisk energi) til varme. Det vil altid finnes energiforluster, for eksempel spillvarme i røykgassene, men energien blir ikke borte. Termofysikkens andre lov er også til stede, du vil for eksempel ikke se at noe av varmen konverteres tilbake til kjemisk energi.

Her er noen linker om fjernvarme:
http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=50&ledd1=15
http://www.avfallnorge.no/content/download/1348/11200/file/Infopres.ppt
http://www.tev.no/pdf/fjernvarme_brosjyre_barn_08.pdf

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.12.2008)

Hej!

Ettersom CO2 og mange andre klimagasser går opp i atmosfæren er utslipp i Oslo (eller andre plasser) like ille som utslipp i arktiske områder.

Det viktigste vi kan gjøre selv for å redusere utslippene er egentlig å forbruke mindre:

* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)

* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)

* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)

* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)

* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.

Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (09.12.2008)

Hej!

Ettersom CO2 og mange andre klimagasser går opp i atmosfæren er utslipp i Oslo (eller andre plasser) like ille som utslipp i arktiske områder.

Det viktigste vi kan gjøre selv for å redusere utslippene er egentlig å forbruke mindre:

* Dette betyr at vi kanskje vi kan klare oss med færre saker, ting og stæsj .
(alt dette må nemlig lages, pakkes og trasnporteres, og dette fører til store utslipp av CO2)

* Kanskje kan vi reise færre ganger med fly - og ta færre Sydenturer
(Fly slipper ut store mengder CO2)

* Og kanskje kan vi kjøre mindre med bensin- eller dieselbilene våre, og i stedet ta bussen/trikken/T-banen oftere.
(Transport står for svært mye av de CO2-utslippene som er problemet.)

* Hjemme kan vi fyre med ved i stedet for olje
(Karbonet i veden er det karbonet vi har i sirkulasjon i vår egen tid, og dette karbonet går sin "runddans" uansett om vi brenner veden eller om den ligger i skogen og råtner.)

* Vi kan spare på strømbruken ved å ikke ha det varmere enn nødvendig, ved å ikke dusje mer og lenger enn nødvendig og ved å skru av lys/utstyr og senke temperaturen når vi ikke er tilstede.

Det aller viktigste er at ALLE tenker at man SELV må gjøre NOE akkurat NÅ og i årene framover, og at man ikke fortsetter som før og håper at alt går over av seg selv.
Det er også viktig at landene klarer å bli enig om overnasjonale avtaler for alle, slik at man raskest mulig endrer den kursen vi har nå - som går rett utfor stupet.
Vi har enda tid til å snu, men det er bare så vidt!

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (09.12.2008)

Hei!

Visstnok ble det første patentet på en maskin som produserte strøm fra bølgekraft bevilget i 1799. Det var en franskmann ved navn Girard som hadde konstruert en slik maskin. Du kan lese mer her: http://www.angelfire.com/nt/naturvidenskab/Bolge.html

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.12.2008)

Hei !
Her er det lysenergi som blir omgjort til kemisk energi.
Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, f.eks. bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning.

Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Ha en fin dag !

Svartjenesten enova (26.11.2008)

Hei !
Vet ikke om jeg helt forstår spårsmålet ditt men prøver med litt generell info..

Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Mvh Stig

Svartjenesten enova (26.11.2008)