Spør en energirådgiver!

Hei !
Siden du skal ha svaret raskt må jeg nøye meg med å vise til en del linker der du vil finne svar på det meste..

http://www.fornybar.no/

http://www.gassnova.no/

http://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi

http://www.zero.no/fornybar/20030216.php

http://www.bellona.no/subjects/Energi

http://www.miljostatus.no/default.aspx

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher
_view_product.asp?iEntityId=8904&noscript

http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=7786

http://www.energifakta.no/documents/energi/ressurser/kull.htm

Lykke til !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (25.11.2008)

Hei !

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en resurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Her finner du en skisse på hvordan det fungerer:

http://lav.hfk.vgs.no/LAV_MOAT/12raffinering.htm


Naturgass brukes til å drive et kraftverk eller et såkalt gasskraftverk. Da produserer man elektrisk energi.
I noen tilfeller bruker man gassen direkte ved å brenne den. Da bruker man gassen til oppvarming ved omdanning til varme.

Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.

Les mer om naturgass her:
http://www.gassnova.no/wsp/gassnova/frontend.cgi?func=publish.show&func_id=1045&table=PUBLISH&site=gassnova


Mvh Stig

Svartjenesten enova (12.11.2008)

Hei Ingrid !
Begrepet energirådgiver er ingen skjermet tittel og det kan være mange veier til målet. De aller fleste har en ingeniør eller sivilingeniørbakgrunn med spissing på energi og miljø. Leggen ved en link der du ser en oversikt over tilleggslinjer på energi og miljø..

http://utdanning.no/utdanninger/&q=energi%20og%20miljø&p=2&type=universitetHogskole&q=energi%20og%20miljø&p=1&sortering=_

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.11.2008)

Hei!

Potensialet for tidevannskraft er estimert til ca. 1 TWh.
Det utbyggbare potensialet må antas å være betydelig mindre.

Se: http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=266

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (10.11.2008)

Hei Rebekka og Anne!

Bioenergi brukes i stor utstrekning i Norge, og det samme gjelder for alle deler av verden og for alle land.
Du vil rett og slett ikke ikke finne områder der mennesker naturlig har bodd, uten at de på ett eller annet vis har kunnet bruke bioenergi.

Bioenergi får du som regel frigjort som varme ved å brenne noe som har vært levende.
Eksempler:
Ved, flis, halm, torv, tørket møkk, trepellets, annen trevirke, tranolje, dyreolje.

I utgangspunktet bidrar ikke bruk av bioenergi til økt global oppvarming da klimagassen CO2 inngår i kretsløpet til de brensler som gir bioenergi. Noe miljøvirkninger vil det dog være, for eksempel utslipp av partikkler som kan årsake astma og andra sykdomer hos enkelte personer.

Dere vil finne mer informasjon om bioenergi, blant annet om resursgrunnlaget, på denne adressen:

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1020

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (10.11.2008)

Hei!

I Kina begynte man å bruke vindmøller for 4000 år siden, men verdens første vindmølle med el-generator ble oppfunnet av amerikaneren Charles F. Brush i 1888. Den gikk i 20 år. Det var tre år før dansken Poul la Cour, opphavsmannen til den moderne vindkraften, begynte sine eksperimenter med vindmøller.

Dersom du vil lese mer om emnet, kan du klikke deg inn på disse linkene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael

Svartjenesten enova (10.11.2008)

Hei Trygve !
Dette er et stort felt så jeg sender deg noen linker der jeg tror du finner svarene..

http://www.miljolare.no/data/inn/?t=sk&q=9&q_id=8229
http://www.bellona.no/subjects/Atomenergi
http://avis.skolenettet.no/cgi-bin/skoleavis/imaker?id=100053
http://nn.wikipedia.org/wiki/Atomkraft

Mvh Stig

Svartjenesten enova (07.11.2008)

Hei Helene !

Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!

I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!

Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...

Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!

Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)

Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.

Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.

En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.

Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)

Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (31.10.2008)

Hei Hanne !

Du finner masse interessant lesestoff om vindenergi på denne siden..

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (31.10.2008)

Hei!

Se på: http://www.fornybar.no

Mvh
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (28.10.2008)