Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 34 til 42 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Hydrokarboner
hvordan kan man knytte olje og gass til begrepet hydrkarboner
S.G. (07.12.2011)
Svar:
Hei
Olje og gass går under begrepet hydrokarboner siden de er satt sammen av hydrogen- og karbonatomer:
Eksempel på molekylet til metangass, CH4:
H
│
H-C-H
│
H
Her ser vi at 4 hydrogenatomer kobler seg til ett karbonatom.
Metan er det vi også kjenner som "naturgass".
Metan er den gassen som frigis fra råtnende skog, myrer og søppelfyllinger - men også som promp og fjert fra både mennesker og dyr.
Neste i "rekka" er etan, C2H6:
H H
│ │
H-C-C-H
│ │
H H
Propan, C3H8, som vi kjenner fra gasskomfyren på hytta, har 3 karbonatomer og hydrogenatomene fordelt rundt på samme måten som ovenfor:
H H H
│ │ │
H-C-C-C-H
│ │ │
H H H
Deretter følger Butan, pentan, heksan, oktan osv.
Oljeforbindelsene er lengre og mer kompliserte, men er bygd opp med samme typer kobling av hydrogen- og karbonatomer. Derfor altså hydrokarboner.
PS! "Molekyltegningene blir forskjøvet på nettsiden. Hydrogen (H)binder seg til Karbon (H).
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.12.2011)
Fossile brennstoffer i Norge
Hei. Vi er to jenter som skal ha om fossile brenstoffer på skolen. Og vi har et spørsmål, vi ikke finner svar på.
Hvor stor del av energiforbruket i Norge er basert på fossile brennstoffer?
A.V. (09.12.2011)
Svar:
Hei
Dere vil finne statistikker over energibruk hos Statistisk Sentralbyrå. Se: http://www.ssb.no/energi/ Se også i tabeller som dere finner på høyre side på nettsiden.
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (12.12.2011)
Krakking i et oljeraffineri..
Hva er en av grunnene til at man driver med krakking i et oljeraffineri??
K. (06.12.2011)
Svar:
Hei
Av råolje benyttes ofte krakking for å spalte opp råolja til andre typer oljefraksjoner- Krakking er nedbryting av store molekyler til mindre lettere biter. Denne metoden brukes ofte å bryte ned store tunge oljemolekyler slik at det dannes lettere stoffer av råolja. Den tunge oljen varmes opp under høyt trykk. Oljemolekylene kolliderer i hverandre og brytes opp. Disse bitene danner nye lettere molekyler. Ved denne metoden kan tung råolje dannes via krakking til lettere stoffer. For eksempel bensin.
Se linkene:
http://www.snl.no/cracking
http://no.wikipedia.org/wiki/Krakking
http://energilink.tu.no/leksikon/krakking.aspx
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (07.12.2011)
Vindmølle
Hvor mye strøm produserer en vindmølle pr. år
N.N (06.12.2011)
Svar:
Hei
Dette er avhengig av størrelsen på vindmølla og selvfølgelig mengde vind.
Eksempel fra en vindmøllepark i Nordland fylke:
http://www.nordkraftvind.no/no/Vare-prosjekter/Nygardsfjellet-trinn-I/
Her står det tre vindmøller på 2,3 MW hver, tilsammen 6,9 MW. De produserte i 2009 tilsammen 26,3 GWh med driftstid på 3 800 timer. For hver vindmølle blr produksjonen 8,77 GWh eller 8 770 000 kWh.
Ha en fin dag
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (07.12.2011)
Energisparing.
Hvordan kan vi ha nok strømm til alle i verden om 30 år når vi blir flere og flere. Uten og skade naturen.
S.F. (01.12.2011)
Svar:
Hei!
Dette er et godt og veldig viktig spørsmål.
Det finnes i dag muligheter for å utvikle alternative løsninger som vil kunne dekke fremtidig etterspørsel dersom det er vilje for dette i de forskjellige land. Det vil koste mye men vil være helt nødvendig dersom vi skal sikre nok energi og samtidig ikke forurense så mye at klimaet vårt ødelegges.
Olje og gass vil en dag ta slutt og er i tillegg skadelig for miljøet vårt.
Alternativer som kan tas mer i bruk er blant annet:
Solenergi - solfangere og solceller
Vindenergi - vindmøller
Havenergi - bølgekraft, tidevannskraft osv.
Bioenergi - ved, pellets, avfall osv.
Grunnvarme - bore etter varme i jorda
Vannkraft - det finnes nok flere ressurser her
Det forskes på mange forskjellige måter å lage energi på men det går ikke så fort så lenge det koster mye penger ;)
Her kan du lese mer om fornybar energi:
www.fornybar.no
Mvh StigSvartjenesten enova (02.12.2011)
Spørsmål:
Når jeg kjøper 1 liter bensin i Oslo, hvor mye energi har det gått med til å pumpe opp, utvinne og frakte og selge denne literen med bensin? Hvordan er energibruken til dette fordelt på strøm og fossil energi?
Mvh
Lars C. Krogenæs
L.C.K. (23.11.2011)
Svar:
Hei Lars!
Det er vanskelig å svare eksakt hvor mye energi det går til å produsere 1 liter bensin og levere det i Oslo.
Har en rapport jeg kan henvise til som viser produksjonskjeden for bensin, samt energiforbruk for produksjon av 1 liter bensin. Den finnes her: http://vfp1.vestforsk.no/sip/pdf/Felles/Bensin_diesel.pdf
Mvh
NijlasSvartjenesten enova (29.11.2011)
Fyringsolje
Hva brukes fyringsolje til annet en oppvarming av hus?
E.A. (22.11.2011)
Svar:
Hei Emil-André!
Fyringsolje brukes til oppvarming av bygninger og andre anlegg. Kan brukes i både ovner og fyrkjeler.
Mvh
NijlasSvartjenesten enova (29.11.2011)
Hei :D
hvor lenge sola vil fortsette å sende energi til jorda?
I.K. (25.11.2011)
Svar:
Hei!
Dette er ikke vårt spesialfelt men vi snakker vel om rundt 5 milliarder år...
Anbefaler denne siden for å studere sola og solsystemet nærmere..
http://www.romsenter.no/Norsk/Leksehjelp/Solsystemet/
Mvh StigSvartjenesten enova (29.11.2011)
Varmepumpe i drivhus - Latent varme
Hei jeg lurte på å installere varmepumpe i et drivhus, dvs. både ute-og innedel skal stå inne i drivhuset. Ved å bruke varmepumpe vil jeg unngå å måtte lufte ut fuktigheten i drivhuset, ettersom jeg heller kan kondensere lufta gjennom varmepumpa. Vil jeg ikke også da få en høyere COP faktor på varmepumpa fra den latente varmen når vanndampen kondenseres ? Hvilke effekt vil en slik løsning ha ?
T.W. (21.11.2011)
Svar:
Hei!
Dette tror jeg ikke er en god ide.
En varmepumpe må ha stor tilgang på uteluft og energi for at den skal levere ønsket varme. Ved oppvarming vil derfor utedelen raskt kjøle ned drivhuset til et fryselager og en vil ikke få ønsket effekt.
Det er eksempler på at noen har forsøkt å plassere utedel i en innvendig sone som kjeller, loft, garasje med svært dårlig resultat. Varmepunmpen kjøler da raskt ned lokalet og det oppstår rim og isdannelser...
Mvh StigSvartjenesten enova (21.11.2011)