Spør en energirådgiver!

Hva skjer inne i sola?

Hva skjer inne i sola?

N.N (12.01.2011)

Svar:

Hei!

Sola består av ca. 70% hydrogen og 28% helium. Alt annet kalles ”metaller” og utgjør mindre enn 2% . Solas energiproduksjon skyldes at flere små kjerner slås sammen til en større. Massen av denne kjernen er litt mindre enn summen av massen til de små, fordi at noe av massen omdannes til energi. Denne prosessen produserer energi i sola, og dermed også energien på jorda. Hvert sekund omdannes 700 millioner tonn hydrogen til 695 millioner tonn helium og 5 millioner tonn energi.

Hvert år mottar jorda 15 000 ganger mer solenergi enn menneskene bruker. Sola gir 1500 ganger mer energi til Norge enn vi bruker. Sola er en fornybar energikilde. Men hvordan kan man utnytte strålene til å danne energi? Er det lønnsomt i forhold til økonomi og miljø? Sola er kilden til alt liv på jorden. Energien i strålene treffer jorden og varmer den opp. Effekten av denne stålingen er strømninger i vann og luft som vi bl.a. kan bruke i vannkraftverk eller vindmøller.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (18.01.2011)

Hvorfor er vanlige husholdningledninger laget av kobber og ikke aluminium?

A. (05.01.2011)

Svar:

Hei!

I korte trekk fordi kobber egner ser godt til formålet og har stor evne (bedre enn aluminium) til å ta til seg elektroner.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (14.01.2011)

Har en oppgave i Natur og Milijø

Hvor mye svovelsyre blir det laget i Norge?

P.S. (06.01.2011)

Svar:

Hei!

Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.

Ha en fin dag!


Mvh Stig

Svartjenesten enova (14.01.2011)

Spørsmål:

hvorf vil ikke folka lage vindkraft når olje og gass er billige eller var billige.

N. (07.01.2011)

Svar:

Hei!
At det bygges lite vindkraft er et resultat av at dette har vært lite lønnsomt med energipriser i Norge. Med nye samarbeidsløsninger for å fremme fornybar energi er det god grunn til å tro på mere utbygging fremover.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (14.01.2011)

Krakking av hydrokarboner !!

Hva menes med krakking av hydrokarboner ??

E. (10.01.2011)

Svar:

Hei!

Krakking vil si å spalte hydrokarboner med mer en 15 karbonatomer til mindre forbindelser ved at de varmes de opp til høy temperatur (400- 500oC) sammen med en katalysator.

Krakking brukes til å fremstille bensin fra de tunge oljefraksjonene etter destillering av råolje og bensinutbyttet kan dermed økes til ca. 70 %.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (14.01.2011)

Oljeraffineri

Hvor er det muligt å få kjøpt en hel Tekniske anlegg til oljeraffineri (komplett anlegg)?

S.O. (02.01.2011)

Svar:

Hei! Her finner du informasjon om oljeraffineri.

http://energilink.tu.no/leksikon/raffineri.aspx

http://no.wikipedia.org/wiki/Oljeraffineri




Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (10.01.2011)

Varme

hvorfor er det kaldere i spesielt i sommer i de stedene som er langt forhold til havet enn ned i landet blant annet i kabul enn de andre steder i afghanistan ? kan du forklare meg også om hvordan sola treffes ????? plzzzzzzzzzzz

K. (17.12.2010)

Svar:

Hei! Dette er et spørsmål om meteorologi. Ved å klikke deg inn på følgende lenke:

http://metlex.met.no/wiki/Hovedside

vil du finne et leksikon som omhandler emnet. Her vil du kunne finne svar på det du søker etter.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (20.12.2010)

Spørsmål:

Kan energien som blir laget i saltkraft lagres?

N.N (19.12.2010)

Svar:

Hei! Saltkraftverk produserer elektrisk kraft. Elektrisk kraft er "ferskvare", og må sendes ut på nettet når den er produsert (som vannkraft).

Se: http://energilink.tu.no/leksikon/saltkraft.aspx

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (20.12.2010)

ENØK

1-hvilken kriterier legger til grunn ved vurderingen av ENØK?
2-hva brukes en ET-kurve til?
3-hvorfor er elektrisk energi så domminerende i landet vårt?

Z.A. (17.12.2010)

Svar:

Hei!

1. Enøk - energiøkonomisering.

Enøkanalyse: Dagens byggtilstand skal kartlegges gjennom befaring på bygget, studie av fremlagt dokumentasjon og gjennom intervjuer med eier/brukere av bygget. Det skal gjennomføres flerfaglige vurderinger og beregninger av hvilke tiltak som bør iverksettes. (eks. ventilasjon, elektro, byggteknikk) Konklusjonene skal fremlegges i en rapport. Rundt analysen skal det bygges opp kvalitetssikringsrutiner som sikrer at byggeieren følger de gitte råd så langt som mulig.

Her er en kort oppsummering av den naturlige progresjon i analysearbeidet:
a) Innsamling av forbruksdata. Klimakorrigering av energibrukstall.
b) Innhenting av gjeldende priser for energileveranser til bygget.
c) Befaring med innsamling av data for bygning og tekniske anlegg.
d) Etablering av energiberegningsmodell for bygning med tekniske anlegg. Lokale klimadata benyttes.
e) Tilpasning av beregningsmodell til klimakorrigerte forbrukstall.
f) Simulering av aktuelle enøktiltak ved parameterendringer i modellen.
g) Beregning av investeringer og besparelser i driftskostnadene for aktuelle tiltak.
h) Beregning av tiltakenes lønnsomhet.
i) Prioritering av tiltak ut fra krav til lønnsomhet eller andre krav som byggherren har.
j) Når et tiltak er prioritert foran andre skal gjenværende tiltak der besparelsen vil endre seg ved gjennomføring av det prioriterte tiltaket beregnes på nytt.
k) Presentasjon og oppfølging overfor byggherren.
Analysen bør være knyttet tett opp mot andre aktiviteter, som for eksempel opplæring, energiledelse osv.

2. ET-kurve
E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer.

Se mer her: http://miljolare.no/meis/et_kurve.php

ET-kurvenslik den vanligvis defineres, kan bare brukes i bygg der energibruken bare er avhengig av utetemperaturen. Dersom energibruken er avhengig av andre forhold som for eksempel produksjon, antall gjester og lignende må det benyttes andre metoder for energioppfølging. Det finnes i dag verktøy og arbeidsmetodikk for å følge opp all form for energibruk.

3. Vi har hatt og har fortsatt god tilgang på "billig" elektrisk kraft basert på vannkraft. I 2008 utgjorde sluttforbruket av energi fordelt på ulike energityper i Norge50% for elektrisk kraft.

Se: http://www.ssb.no/energi/

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (20.12.2010)