Spør en energirådgiver!

Reell virkningsgrad på el-biler

En bil på størrelse med dagens vanlige el.biler (Think o.l) vil med dieselmotor bruke i underkant av 0,3 liter per mil.
Dette gir et bestemt utslipp av CO2. Jeg lurer på hvor mye CO2 som produseres når et varmekraftverk produserer den energien som skal til for å lade batteriene til en el-bil slik at den kan kjøre en mil. Jeg regner med at regnestykket blir svært ulikt om det er 20 varmegrader eller 20 minusgrader. Jeg vil gjerne ha svar i begge tilfeller. (I det siste tilfellet må vel el-bilen bruke betydelige mengder energi fra batteriene for å holde kupeen varm og ruter isfrie - noe som vel i en diseldreven bil bare er "spillvarme" fra motoren). fint å få et skikkelig svar på dette fordi det er så mange som helt upresist bare sier at med el-bil er CO2 problemene et sagablott.

G.N. (11.03.2010)

Svar:

Hei!

I forhold til CO2 utslipp, så vil det avhenge av hva varmekraftverket produserer elektrisitet ved hjelp av. (olje, kull, gass)

Her bør du kontakte Transnova (http://www.transnova.no/)

i forhold til beregninger angående opplading av batteri etc.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (26.03.2010)

Gasskraftverk

Hva er gasskraftverk?

H. (25.03.2010)

Svar:

Hei!

Se følgende link:

http://energilink.tu.no/leksikon/gasskraftverk.aspx

Her beskrives gasskraftverk.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (26.03.2010)

Gass

eksemler på hvordan man kan utnytte energien fra denne energikilden

N.N (24.03.2010)

Svar:

Hei!

Energi fra gass kan utnyttes på mange måter.


- oppvarming av boliger/bygg
- produsere strøm (gasskraftverk)
- drivstoff til biler, busser
- drivstoff til båter
- energikilde til ulike industrielle formål

Gass (propan, butan) benyttes også til "kokeapparat", "smørelamper" til ski osv.

Se også: http://energilink.tu.no/leksikon/gasskraftverk.aspx

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (26.03.2010)

Vannmølle

Hvordan virker en vannmølle? Og hva brukes den til?

R. (24.03.2010)

Svar:

Hei!

VANNMØLLE
Det samme som kvernkall på norsk, sannsynligvis i utstrakt bruk i flere land i Europa allerede fra tidlig middelalder. The Domesday Book, som ble nedtegnet i England så tidlig som i 1087 etter ordre fra William Erobreren, inneholder en detaljert oversikt over alle eiendommer i England. Boken dokumenterer at det fantes hele 5624 vannhjul i virksomhet bare i England på den tiden. I Norge fantes det rundt 1800 vel 30 000 vannhjul i virksomhet, de fleste langs de store vassdragene på Østlandet.

For mer, se:

http://energilink.tu.no/leksikon/vannmølle.aspx

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Spørsmål:

kva for energityper kan kroppen vår forbrenne?

N.N (24.03.2010)

Svar:

Hei!

Dette er spørsmål som vi ikke jobber med. Du bør kanskje kontakte en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Energiformer

N.N (22.03.2010)

Svar:

Hei!

Se på disse lenkene:

http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/energiformer.htm

og

http://www.energifakta.no/documents/Enkel%20innforing/Energi/Energiformer/forbr_energiformer.htm


Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Vindkraft

Hva er vindkraft og hvordan kan vindkraft brukes til produksjon av elektrisk energi?

H. (22.03.2010)

Svar:

Hei!

Teksten under finner du på:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1742

Hvordan virker det?
Vind er masse i bevegelse, altså energi. I generatoren omdannes bevegelsesenergi til elektrisitet.

Vindens bevegelsesenergi (kinetiske energi) avhenger av luftens masse og hastighet:

Ekin = ½ m * v2.

Hvor mye energi som overføres til rotoren, avhenger av massen til luften som passerer rotorarealet, som igjen avhenger av vindens hastighet (v) og rotorbladenes lengde (r), (Rotorarealet = 1/2 * π *r2). Vindens ytelse uttrykkes dermed som:

Pvind = 1/2 * ρ * v3 * π * r2

der Pvind er vindens effekt [W], ρ er luftens massetetthet [kg/m3], v er vindhastigheten [m/s] og r er rotorbladenes lengde [m].

Vindturbinens energiproduksjon blir dermed proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens. Rotorarealet er avgjørende for hvor mye energi en vindturbin kan hente ut fra vinden, og rotorens diameter er dermed av stor betydning.

En vindturbin kan imidlertid ikke utnytte vindens effekt til fulle, i følge Betz' lov kan kun 59 % av vindens bevegelsesenergi omdannes til mekanisk energi ved bruk av en vindturbin. Det er to grunner til dette:

1.Turbinen virker som en hindring for vinden, og deler av luftmassene vil bremse og skifte retning, slik at de blåser forbi på sidene av rotorarealet.
2.Dersom man skulle forsøke å omgjøre all bevegelsesenergien i vinden til mekanisk energi i vindturbinen, ville det bety at luften sto hel stille bak rotoren. Luften må imidlertid bevege seg vekk fra vindturbinen for at nye luftmengder skal nå inn til rotoren. Det er derfor ikke mulig å hente ut all vindenergien som blåser inn på rotorarealet.
Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Bevegelsesenergi i lufta / Vindmøller

Et vindkraftverk får ikke til å omdanne all bevegelsesenergien i lufta til elektrisk energi. Hvorfor?

J. (23.03.2010)

Svar:

Hei!

Se i fornybar kap 5, side 80: http://www.fornybar.no

Vingene på en vindturbin fanger opp vindens
bevegelsesenergi og overfører kraften
via en drivaksel til generatoren i maskinhuset
(nacellen). Både maskin-huset
og vingebladene kan dreies og tilpasses
vindretning og -styrke, for best mulig
utnyttelse av vindressursen.
Vindturbinene kan produsere kraft når
vindhastigheten er minst tre meter per
sekund (m/s). Da dreier maskinhuset slik
at rotorvingene står mot vinden, og produksjonen
starter. Maksimal effekt oppnås
når vindhastigheten er 13 m/s (liten
kuling). Ved 25 m/s (full storm) slår turbinen
seg av for å forhindre skade på
vindmøllen.

I tillegg har turbulens og strømningsforhold mye å si i forhold til utnyttelse av bevegelsesenergien.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (25.03.2010)

Velge frekvensomformer til motor

Hei,
Vi er 4 studenter som går 2. elkraft i Bergen og lurer på kva faktorer ein må tenke på når ein skal velge rett frekvensomformer til motor?

Mvh
Anders

A.P. (19.03.2010)

Svar:

Hei Anders !
Vi i Enova er dessverre ikke eksperter på dette og kan kun svare mer generelt. Vi jobber primært med energiøkonomisering i bygg og anlegg og dette temaet er det nok andre som har mye bedre peiling på.

Generell info rundt frekvensomformer:
Frekvensomformere bruker spoler, kondensatorer og annen kraftelektronikk til "jukse til" den elektriske energien som tilføres omformeren slik at den har ønsket form (frekvens og "styrke") når den kommer ut av omformeren.
Både spoler (induktanser) og kondensatorer har egenskaper som energilager, mens (kraft-)transistorer (f.eks. IGBT-transistorer eller MOSFET) fungerer som "kraner" som åpner og stenger for strømmen i passelige posjoner.

Frekvensomformere er ofte basert på pulsbreddemodulasjon eller amplitudemodulasjon. Frekvensomformerne skal som regel levere ut en bølgeformet vekselstrøm (sinus-strøm). For å få til dette, setter omformeren sammen mange pulser, slik at utstyret "opplever" dette som en jevn, bølgeformet sinus-strøm.

Amplitudemodulatoren setter sammen pulser som øker i lengde inntil "bølgetoppen", for deretter å avta i lengde ned mot 0. Så bryter de 0-linja og sender "spikrene" i motsatt (minus-) retning på samme vis.

Pulsbreddemodulatoren (PWM) starter med "syltynne" pulser(dvs. puls i et svært kort øyeblikk). Deretter økes pulsbredden (dvs. tiden pulsen står på) opp til et maksimumsnivå, for siden å avta igjen ned til 0.
Hele tiden er amplituden (maks-utslaget, "høyden", størrelsen på pulsen) fast på samme størrelse.
Etter 0-gjennomgang får pulsen motsatt polaritet (blir negativ, "minus") - på samme måten som "bølgedalen" går i minusretning fra 0-linjen.

Lykke til i studiet !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (22.03.2010)