Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 364 til 372 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vannbåren varme
Hei, jeg undres over hvordan man utnytter energien fra vann til vann hvor man enten har sjøvarme eller jordvarme. Det sies at i sjøen er stabiliteten kansje rundt 4 grader på dypet og denne blir så utnyttet til oppvarming? Hvordan kan man få energi ut av disse 4 gradene ved å pumpe/sirkulere vannet og hvorfor kan man ikke heller legge en ekstra sløyfe i gulvet og ta energien herifra som muligens gir 18-20 grader stabilt hele året av de samme annlegget? (etter det først er oppvarmet da)Det sies jo mangt om varmepumper og at disse kan gi 1-2 og enda høyere virkningsgrad. Så det må da være mulig å ta ut samme eller mere energi inne i et hus som allerede er oppvarmet en sjøvann til 4 grader?
Om der finnes et logisk svar så takker jeg for det:)
K.E. (25.02.2010)
Svar:
Hei!
Du kan "google" med følgende tekst:
hvordan virker en varmepumpe
Vi snakker her om varmepumpeteknologi.
Dersom du sender over din e-post adresse, så kan vi sende informasjon til deg om hvordan det virker. Kan ikke "limes" inn i dette systemet.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (01.03.2010)
PROSJEKT I NATURGASS
Hei : )
jeg skal ha ett prosjekt om naturgass, men jeg finner ikke ut de tekniske utfordringene ved bruk av naturgass
N.N (24.02.2010)
Svar:
Hei !
Naturgass brukes til å drive et kraftverk eller et såkalt gasskraftverk. Da produserer man elektrisk energi.
I noen tilfeller bruker man gassen direkte ved å brenne den. Da bruker man gassen til oppvarming ved omdanning til varme.
Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Naturgass kan brukes/lagres i forskjellige former:
- Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
- CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Når det gjelder tekniske utfordringer har jeg funnet noen interessante linker der du nok må lete litt:
http://www.forskning.no/teknologi/index_search_html?start=0&searchString=naturgass
http://www.gassnova.no
http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=2384
http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1142
Lykke til !
Mvh StigSvartjenesten enova (25.02.2010)
Energitall
Hei jeg trenger litt svar på noen tall, håper dere kan svare på alle i løpet av kort tid.
-Hvor mye energi går til bruk av oljefyrer (twh i året)?
- Hvor mye forventes energiforbruket å øke i Norge (TWh i året?
- Hvor mye energi kommer fra gasskraftverk?
-Hvor mye energi forventes det at vi kan levere til andre land i fremtiden?
V.J. (22.02.2010)
Svar:
Hei! Se på: http://www.ssb.no/energi/
Her ser du fordeling av energiforbruk i 2008.
I statistikk fra SSB, se: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=01.03&PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=01
finner man oversikt over forbruk fordelt på brukere.
Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat: 912,9 GWh til husholdninger i 2008.
Bensin, parafin: 675 GWh i 2008. For begge tilfeller gjelder det husholdninger(boliger, hytter og fritidshus)
Gass til husholdninger utgjør 167,2 GWh.
Sum stasjonær energibruk i 2008, ca. 173,4 TWh
Angående fremtidig eksport av energi, så er det vanskelig å kunne gi noe eksakt svar.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (23.02.2010)
Mekanisk Energi i Vannkraft
Jeg lurte på om den mekaniske energien i et vannkraft verk bli r bevart eller ikke? og hvorfor? har det noe med den potensielle energien å gjøre siden mekansik energi=potensiell energi + kinetisk energi?
M. (18.02.2010)
Svar:
Energiformer kan ofte deles inn i stillingsenergi (potensiell energi) og bevegelsesenergi. (kinetisk energi)
Stillingsenergi f.eks. i form av vann som ligger i en dam på fjellet, kan lett gå over til bevegelsesenergi når vannet faller/renner gjennom et rør mot havet.
Denne bevegelsesenergien kan man omdanne til mekanisk energi på en aksling hvis man lar det rennende vannet drive et vannhjul. Den mekaniske energien på akslingen kan man enten bruke til direkte mekanisk arbeid, slik man før gjorde med møller og sager. Eller man kan lage elektrisk energi ved å dreie rundt magnetfelt langs etter ledningskveiler.
Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid. Energi måles i Joule (1 watt i 1 sekund) eller i kWh kilowattimer. 1 kWh = 3600 kJ.
Noen kraftverk har magasin for å lagre nedbøren og har dermed mulighet til å produsere elektrisitet når det ikke regner eller er snøsmelting. Andre kraftverk har ikke magasin og er prisgitt strømningen i elven til enhver tid.
Et viktig prinsipp med energi er at det til enhver tid finnes like mye av den. Det er umulig å skape energi, og den kan heller ikke forsvinne. Det vi kan gjøre er å omdanne den fra en form til en annen. Siste ledd i en energikjede er alltid varmeenergi i omgivelsene.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (19.02.2010)
Hey
kva slags varer inneheld kvikksølv?
V. (18.02.2010)
Svar:
Hei
Det er flere varer som inneholder kvikksølv. Heldigvis er mange varer/produkter uten kvikksølv i dag.
Tidligere hadde termometere, enkelte brytere i biler og kjøleskap/frysere og elektroniske produkter kvikksølv.
Kvikksølv har lenge vært forbudt i en rekke forbrukerprodukter. Dette gjelder kvikksølv i alle typer termometre, emballasje, batterier (unntatt knappcellebatterier) og i de fleste elektriske- og elektroniske produkter.
Tannleger brukte amalgamfyllinger som er en legering av blant annet kvikksølv, 50 % innblanding. Når disse fyllingene skiftes ut fra tenner i dag blir avfallet behandlet som spesialavfall.
Sparepærer innholder små mengder kvikksølv. Derfor er det viktig at når disse pærene slukker blir levert i butikker som selger sparepærer. Ikke kast dem i søppelboksen hjemme.
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova SvarerSvartjenesten enova (19.02.2010)
Solenergi
Hei. Jeg lurte bare på om hvordan vi kan utnytte solenergien bedre? har du et godt svar på det? :)
takk
K. (17.02.2010)
Svar:
Hei!
Se i: www.fornybar.no
Her finnes mye nyttig informasjon om solenergi.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (18.02.2010)
Heii
hvor i Norge er det flest vannkraftverk?
K. (16.02.2010)
Svar:
Hei
Wikipedia har en liste over vannkraftverk i Norge. Kanskje ikke 100 % oppdatert, men du får en grei oversikt.
Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge
NVE har et elektronisk kart som viser en oversikt over vannkraftverk i Norge.
Se: http://arcus.nve.no/website/vannkraftverk/viewer.htm
Se også her:
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Vannkraft/
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)
Langlee
Hei
Jeg sliter litt med å skjønne hvordan havbølger kan utnyttes som energikilde? Har dere noen setninger om det? Og kanskje hvordan bølgekraft vil påvirke vårt samfunn eller næringsliv
V. (14.02.2010)
Svar:
Hei
TEKNISKE LØSNINGER
Den mest opplagte bruken av bølgeenergi er produksjon av elektrisitet. Det er mange måter å gjøre dette på. Man kan f.eks. bruke energien til å pumpe vann fra havoverflata til et basseng noen meter høyere opp. Ved å la vannet renne tilbake til havet gjennom en vanlig vannturbin, vil bassenget fungere som et energilager.
De fleste foreslåtte bølgekraftverk er imidlertid basert på et eller annet turbin- eller stempelsystem som konverterer energien direkte fra den svingebevegelsen bølgene skaper.
Bølgeenergi kan bli av stor betydning for elektrisitetsforsyning til isolerte øysamfunn eller til offshore-installasjoner som f.eks. oljeindustri eller havbruk. En kommersiell utvikling på dette området kan sammen med videre forskning bidra til å redusere kostnadene, og bølgeenergi kan dermed etter hvert bli et lønnsomt alternativ for alminnelig energiforsyning i de fleste land som har ei kystlinje.
ØKONOMI
Pr i dag er bølgekraft ulønnsomt på grunn av lave strømpriser. Ved å gi støtte til bølgekraftverk vil dette stimulere til flere aktører som er villige til å forske på bølgekraft. Dette vil igjen medføre at effektiviteten på kraftverkene øker slik at lønnsomheten øker.
Det er et interessant faktum at kostnadene ved en teknologi avtar som funksjon av det totale antallet produserte enheter. Pr. i dag er bølgekraftverk ulønnsomme. Men ved å subsidiere slike kraftverk, og dermed stimulere til bygging av et tilstrekkelig antall, vil man også bidra til å gjøre dem stadig mer kostnadseffektive på lengre sikt. Kostnadsestimater tyder på at dersom et 5 MW kraftverk kan produsere energi til f.eks. 2 kr/kWh i dag, vil energikostnaden forventes å gå ned til under 40 øre/kWh før totalt installert effekt (i alle kraftverkene tilsammen) passerer 250 MW.
LAGRING AV ENERGI
Uansett hvor optimalt kraftverket er med henhold på å utnytte bølger av forskjellig høyde og lengde, vil det være perioder da den innkommende bølgeenergien er for liten til at kraftverket produserer noe. Det er derfor viktig med en effektiv og billig mekanisme for energilagring, slik at den elektriske effekten fra kraftverket blir jevnest mulig. Det vil også være en fordel å samkjøre mange små enheter, spredt utover et større område. Dersom kraftnettet er tilstrekkelig «stivt» (dvs. at spenningene i nettet er forholdsvis konstant selv om det er lokale variasjoner i produksjon og last), trenger ikke en ujevn leveranse fra ett enkelt bølgekraftverk være noe stort problem. Bølgekraftverk vil imidlertid ofte være lokalisert i områder der den maksimale effektkapasiteten i det nærliggende kraftnettet er forholdsvis begrenset, noe som gjør at nettet er mer følsomt for variasjoner.
MILJØ
Kystnære anlegg kan bli synlige fra land, og kysttrafikken setter begrensninger på arealutnyttelsen. Ved kysten er energitettheten i bølgene dessuten mindre enn lenger ute til havs. Investeringer i ilandføringsanlegg blir imidlertid lavere enn ved off shoreanlegg, og atkomst for tilsyn og vedlikehold er enklere, selv om utnyttelse av storskalaeffekt kan bli vanskelig. Anlegg på land kan innebære betydelige inngrep i kystlandskapet.
Se mer på:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=90
http://home.monet.no/abre/owc/oversiktsartikkel_owe.html
http://www.regnmakerne.no/Startside/Underholdning/Konkurranser/navn/Bolgeenergi/
http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=5213
http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16
http://www.home.no/vannenergi/bolgekraft.html
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)
Ulemper med saltkraft
hva er ulempene med saltkraft?
Ø. (14.02.2010)
Svar:
Hei
Saltkraft består av to kammer. En for ferskvann og en for saltvann med en membran i mellom som slipper gjennom vannmolekyler, men ikke saltmolekyler. Saltmolekylene trekker ferskvannet gjennom membranen, for å skape balanse/likevekt mellom begge karene. Denne prosessen kalles osmose. Det dannes et høyt trykk i kammeret med saltvann på grunn av at vannmolekyler fra ferskvannsiden blir presset gjennom. Det er dette trykket som driver en turbin som produserer strøm.
Fordelen med saltkraft er at både ferskvannet og saltvannet (havet) er fornybart.
En ulempe, kanskje ike så stor, er at et saltkraftverk må bygges på land der hav og elv møtes. Det er viktig at utløpet (brakkvann) fra saltkraftverket tar hensyn til miljøet rundt. Noen steder kan man slippe ut saltholdig vann på land hvis miljøet der utslipper finner sted er tilpasset variasjoner av saltholdig væske. Hvis ikke må utslippet skje i havet på et dyp som har samme saltkonsentrasjon.
Problemet med lønnsomheten er at membranene ikke er god nok ennå. Den slipper ikke nok vann gjennom slik at det vil bli lønnsomt for produksjon av kraft. Det forskes stadig på å forbedre membranene.
Statkraft er i gang med å bygge verdens første komplette anlegg for saltkraftproduksjon på Tofte i Hurum. Statkraft regner med at et saltkraftverk i full skala kan være på plass allerede i 2015.
Du kan lese mer om saltkraftverket på Hurum her:
http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/saltkraft-kort-forklart/
og her:
http://www.snl.no/saltkraft/status_2009
Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarerSvartjenesten enova (16.02.2010)