Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 652 til 660 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Minienergiverk

Hvor utrbredt er egentlig minienergiverk i Norge?

K.O. (07.04.2008)

Svar:

Hei Kjell Otto !
Ang. omfanget av minikraftverk og annen info finner du her:

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6010&mids=1300

Litt om minikraftverk:
Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)

Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.

Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.

En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.

For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.

Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.

- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.

Mvh Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)


Permanent lenke

Jeg har kommet opp i muntlig exsamen om enegi:s

hva kan jeg skrive om energikjeder?

R.W.H. (07.04.2008)

Svar:

Hei Ragnhild !

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Ha en fin dag!
Hilsen Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)


Permanent lenke

Trenger litt hjelp

har vi noen fordeler med fossile brensler?

S.K.H. (07.04.2008)

Svar:

Hei Sondre !
Fossilt brensel - noen stikkord:

Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel

Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.

Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")

Stig

Svartjenesten enova (08.04.2008)


Permanent lenke

Eit par spørsmål om tidevatn

- Korleis blir tidevatn produsert?
- Kva type energikjelde er tidevatn?
- Kva fordeler og ulemper har tidevatn energi?
- Kor stor kostnad har tidevatn energi?
- Korleis trur du tidevatn energien vil utvikle seg
i framtida?

A.N. (07.04.2008)

Svar:

Hei Anette !
Legger ved noen linker der du finner mye interessant stoff om tidevann og teknologi..

http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=85
http://www.hammerfeststrom.com/content/view/48/78/lang,no/

Det forskes i dag mye på bruk av energien i havet og på nye måter å utnytte denne på en best mulig måte. Å bygge slike anlegg er komplisert fordi vi har med enorme naturkrefter. Vi har imidlertid tro på at vi vil se mange slike anlegg fremover..

Mvh Stig

Svartjenesten enova (07.04.2008)


Permanent lenke

Olje og gass

1) Hvor langt inn i framtida kan vi regne med å ha olje, naturgass og kull?
2) Hvordan blir den framtidigEe tilgangen på fossile brensler?

T.N. (04.04.2008)

Svar:

Hei!

De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40-45 år. For naturgass og kull vil reservene vare i henholdsvis over 70 og 200 år. Men disse tallene er selvfølgelig av hvor mye vi bruker og hvor mye nye reserver vi finner. Det er sannsynlig at prisen på fossile brensler vil øke med minskende reserver og økte avgifter på for eksempel CO2-utslipp. Derfor vil vi nok se en mindre tilgang på fossile brensel i fremtiden.

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (07.04.2008)


Permanent lenke

Giftige stoffer ved bruk av solceller

2. Produksjonen av solceller er ressurskrevende og bruker en del skadelige stoffer. kan du si hvilke skadelige stoffer, som trengs for å lage solceller?

C.B. (04.04.2008)

Svar:

Hei!

Det kan se ut som at ditt spørsmål er hentet rett fra en skoleoppgave. :-) Jeg skal ikke gjøre oppgaven for deg, men hvis du leter litt her finner du nok svaret: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1017

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (07.04.2008)


Permanent lenke

Hei

Kan du gi meg all informasjon om minienergiverk?

hilsen 2 miljøentusiaster:)

T.O.M. (04.04.2008)

Svar:

Hei Thomas og Martin !

Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)

Det er i dag krav om gjennomføring av konsekvensanalyser for all vannkraftutbygging over 1 MW installert effekt (småkraftverk og større kraftverk), men også mikro- og minikraftverk kan pålegges dette kravet etter forhåndsvurdering av søknad hos NVE. Dette for at politikerne skal ha et godt grunnlag å ta en avgjørelse på.

Utredningene tar for seg konsekvenser en utbygging vil ha på plante- og dyreliv, isforhold på vann og i vassdrag, lokale klimaforhold, endring av landskap, utøvelse av friluftsliv m.m. Det skal skilles mellom konsekvensene under anleggsfasen og de varige konsekvensene.

En rekke instanser blir da bedt om å uttale seg, og du som enkeltperson har også rett til å si din mening.

For å ivareta en med mulig miljøvennlig og skånsom utbygging kobler en bl.a. inn landskaps arkitekter som gir råd om deponering av fyllmasser etter tunnelsprengning, traseer for anleggsveier m.m.

Konsekvensutredningene kan enten resultere i at kraftverket ikke blir bygd, blir bygd fullt ut som planlagt, eller det blir en redusert utbygging som skal ivareta miljøhensyn i en godtagbar grad. Det vil si at denne ikke medfører store ulemper for verken friluftsliv, fiske eller andre interesser.

- Og så må en måle konsekvensene opp mot mulige alternative kraftforsyningstiltak.

Her finner du mer om småkraftverk: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6010&mids=1300

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.04.2008)


Permanent lenke

Olje

hvorfor finner vi olje langs kysten? og hva er olje laget av?

S. (04.04.2008)

Svar:

Hei Sondre !
Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.

Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.

Mer om olje her:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.04.2008)


Permanent lenke

Hei

hvor mye energi tar det å produsere og drive en vindmølle

S.T.N. (04.04.2008)

Svar:

Hei !

Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk energi når vindhastigheten i navhøyde er i området 4–25 m/s (lett bris til full storm).
En vindturbin kan utnytte opp til 50 prosent av bevegelsesenergien i vinden som passerer rotorbladene. Maksimal teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent.

Dette kan du lese mer om her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1026


Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.04.2008)

««første 652 - 660 av 2 375 siste»»