Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 224 til 2 232 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vannkraftverk
Hei! Jeg har prosjekt om vannkraftverk i naturfag denne uken, så jeg lurte på om du kunne fortelle hvordan et vannkraftverk er bygget opp, hvor i landet det er lurt og satse på vannkraftverk, og hvordan energien går fra vannet i fjellet til husene i byen. =) Takk på forhånd!
S. (13.02.2006)
Svar:
Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.
Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.
Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.
For mer informasjon kan du gå inn på www.Miljolare.no og lese flere svar som ligger ang. dette temaet.
mvh
RenoSvartjenesten enova (14.02.2006)
Hei, lurer på noe til et prosjekt
jeg lurte på hvordan andre land for bruk for norsk olje og om de blir påvirket når den norske oljen tar slutt? og når en tror den norske oljen vil ta slutt?
H. (12.02.2006)
Svar:
Hei.
Ressurser globalt:
Olje er som sagt tidligere en ikke-fornybar ressurs. Mesteparten av oljereservene er lokalisert i Midt-Østen (64%) der Saudi-Arabia har 24,8% av reservene, Irak 10,7%, Forenede Arabiske Emirater 9,3%, Kuwait 9,2% og Iran 8,5%. Betydelige oljereserver finnes også i Venezuela (6,9%), tidligere Sovjetunionen (6,3%), Mexico (4,5%), USA (2,9%) og Libya (2,8%).
Nye funn og forbedret utvinningsteknologi har gjort at verdens oljereserver har vært tilnærmet konstante siden 1989. De påviste utvinnbare oljereserver vil med dagens forbruk og teknikk vare i ca 40 år.
Ressurser i Norge:
På den norske kontinentalsokkelen er de forventede oljeressurser (både oppdagede, uoppdagede og utnyttede) på noe over 6,1 milliarder Sm³ oljeekvivalenter som tilsvarer 1,0 % av verdens samlede oljereserver. Det er produsert i alt 2.4 milliarder Sm³ oljeekvivalenter dvs. tilsvarende 39 % av Norges totale ressurser.
Konsekvenser les her: http://www.nu.no/energi/olje/
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Energi spørsmål
Hei, eg har nokre spørsmål om energi.
1. Korleis skaffar vi oss energi?
2. Kva for konsekvenser får energibruken for miljøet?
3. Kva gjer vi for hindre forureinsing?
4. Kva bruke vi energien til?
J. (12.02.2006)
Svar:
Primærenergi er et navn som i litteraturen blir brukt for energikilder. Dette handler om «råvara» energi slik vi finn den i naturen. Alt etter hva som er kilden og hvor lang tid det tar å danne energikilden, deler vi de inn i tre ulike grupper:
* kjerneenergi er energi som blir frigjort ved reaksjoner i ustabile atomkjerner (fisjon, fusjon; alfa-, beta- og gamma-stråling). Geotermisk energi er energi som blir frigjort ved alfa-, beta- og gamma-stråling i det indre av jorda.
* fossil energi er energi som er lagra i kol, olje og fossil- (natur)gass. Dette er egentlig energi som kommer fra sola, men i naturen tar omformingsprosessen flere millioner år.
* fornybar energi er energi fra den kontinuerlige energistrømmen fra sola til jorda og som vi kan utnytte direkte eller indirekte. Sammenlikna med fossil energi tar omformingsprosessen vesentlig kortere tid.
Energikildene kan bare unntaksvis brukes direkte til å produsere noen av energitjenestene. Til vanlig må energien omformes slik at den kan brukes til å gi oss energitjenestene. Eksempel på resultatet av slik omforming kan være elektrisk energi, bensin, ved eller termisk energi som varmeenergi i varmtvann. For å bruke et samlenavn, så vil denne omforminga resultere i ulike energibærera. Gjennom hele historien vår har vi eksperimentert oss fram til nye metoder for å omforme energien i de ulike energikildene, til å skaffe oss energibærere - som igjen vil gi oss tilgang til energitjenestene. Disse utfordringene står framdeles høyt oppe på dagsordenen.
I tillegg til denne omforminga av energien i energikildene til energibærere, så må energibærerne transporteres fram til oss slik at den kan gi oss de energitjenestene vi ønsker.
Klimakonsekvenser kan du lese om her: http://miljolare.no/fagstoff/by/meis/grunnbok3.php
Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Energibruk Energikilder?
Lurte på om det er noen tall på det totale energibruket i Norge for Solenergi og Fossilt brennstoff.
A. (11.02.2006)
Svar:
Hei.
De tallene jeg har er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Jeg legger ved en link til en tabell som viser fordeling av energibruk til husholdninger i Norge:
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energiregn/tab-2005-11-02-14.html
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Miljøet!
HEi! jeg bare lurte på om du kunne forklare meg hvorfor Oljen ødelegger miljøet vårt? Vi har jo mye olje her i Norge, så hvorfor ikke bruke den da!?
K. (11.02.2006)
Svar:
Hei.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.02.2006)
Olje
Hvordan utvinnes olje?
T. (07.02.2006)
Svar:
Hei.
Hvis du ser på andre spørsmål som vi har besvart, vil du finne enda mer om oljeutvinning.
Energien i olje utnyttes ved forbrenning av oljen!
Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.
Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.
Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.
Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (10.02.2006)
Solvindar
Eg er ein gut på snart 17 og eit halvt år. Energi er spanande, og eg har ein stor tilnærming til dette med miljø. Eg er kristen og undrar på om solvindar kan ha noko å gje til vindkraftverk i Noreg?
S.F. (10.02.2006)
Svar:
Hei.
Ut fra Solen strømmer det hele tiden en het, rask vind av partikler. Massetettheten er veldig liten, så et romskip vil knapt påvirkes. Under større solutbrudd kan denne solvinden nå svært store styrker.
Omlag 1% av innstrålt solenergi går med til å sette luften i bevegelse. For hele kloden tilsvarer dette en energimengde på omlag 100 ganger verdens energiforbruk. Selvfølgelig er bare en liten del av dette utnyttbart i praksis.
Hvis du er spesielt interessert kan du lese mer i heftet "Nye fornybare energikilder": http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf/0/15A83E1C2662ABB1C125708C002B41DC?OpenDocument
God helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (10.02.2006)
Flom
Hva er flom?
M. (08.02.2006)
Svar:
Hei Maria.
Flom betyr "overflod". I naturfagsammenheng betyr det
ofte oversvømmelse av vann eller unormalt høy vannføring i bekker og elver
Flom oppstår når det regner mye. Det kan bli flom dersom det blir veldig varmt der det er is og snø. Da blir det flom lenger ned i dalen. Det blir flom når det blir for mye vann i elva. Da renner vannet over elvebredden. Vannet renner utover myrene som er i nærheten av elva. Men det er ikke så mange myrer igjen. Derfor blir det lettere flom nå for tiden enn i gamle dager.
Ha ei god helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (10.02.2006)
Kontinentalsokkel
hva er en kontinentalsokkel?
N.N (09.02.2006)
Svar:
Hei.
Kontinentalsokkelen ligger under vannet inntil et land eller kontinent. Det er rett og slett fjellet som ligger under vannet nærmest landet. Før var det inntil det ble 200m dypt, men nå blir også dypere havområder regnet med. Inntil land er det forholdsvis grunt, men siden kommer man til en skråning hvor det går rett ned.
God helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (10.02.2006)