Spør en energirådgiver!

Drivhuseffekten

Bruk av noen energikilder medfører økt drivhuseffekt
Hvilke kilder er dette og hvordan påvirkes drivhuseffekten?

K. (22.03.2007)

Svar:

Hei Kari!

Det er forbrenningen av ikke-fornybare (fossile) energikilder som er hovedproblemet, etter som de avgir store mengder CO2 til atmosfæren. Forbrenning av skog som ikke erstattes av ny skog (ikke-bærekraftig utnyttelse) er også uheldig, ettersom det er den nye skogen som skal ta opp CO2 gjennom fotosyntesen for å danne nytt biomateriale. En anser at bærekraftig forbrenning av biobrensel er CO2-nøytral, dvs. at ny tilvekst tar opp like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forbrennigen.

Du finner ellers det du trenger på nettsidene http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt og på http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=2735.
(Gå nedover til Fossil energi)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Drivhuseffkten

Bruk av noen energikilder medfører økt drivhuseffekt
Hvilke kilder er dette og hvordan påvirkes drivhuseffekten?

N.N (22.03.2007)

Svar:

Hei!

Det er forbrenningen av ikke-fornybare (fossile) energikilder som er hovedproblemet, etter som de avgir store mengder CO2 til atmosfæren. Forbrenning av skog som ikke erstattes av ny skog (ikke-bærekraftig utnyttelse) er også uheldig, ettersom det er den nye skogen som skal ta opp CO2 gjennom fotosyntesen for å danne nytt biomateriale. En anser at bærekraftig forbrenning av biobrensel er CO2-nøytral, dvs. at ny tilvekst tar opp like mye CO2 som det som slippes ut gjennom forbrennigen.

Du finner ellers det du trenger på nettsidene http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt og på http://www.skoleforum.com/stiler/annet/det.aspx?id=2735.
(Gå nedover til Fossil energi)

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Solstråling

hva gjør sola med huden og hvordan påvirker den?

T. (21.03.2007)

Svar:

Hei Tanushan!

Som energirådgivere svar vi bare på spørsmål om energibruk tema knyttet til dette.

Nå handler dette litt om solenergi, men mest om helse. Derfor henviser jeg til en nettside der du kan les mer om emnet. Se http://www.helsenett.no/index.php?option=com_personalpage&task=view&id=13&Itemid=106&contentid=610&sectionid=130

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Spørsmål:

hei!
har et prosjekt på skolen og skulle hatt noe noe informasjon om bølgekraftverk og om tidevann/strømanlegg

A. (21.03.2007)

Svar:

Hei.

Du finner litt om bølgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet ”bølgeenergi” eller ”bølgekraftverk” i en søkermotor som f.eks. Google.

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Så litt om tidevannsanlegg:
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.

Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.

I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.

Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder i et hefte som kan lastes ned på http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf//6DDC9BDD406DE099C1257115004021F0/$FILE/Nye+fornybareheftet.pdf

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.03.2007)

Overføring 132kv

Hei, jeg har en oppgave på skolen om overføring, helst ved 132kv. Da det er vanskelig og finne stoff om dette lurer jeg på om dere har noen sider jeg kan gå inn på, eller om dere har noe fakta om dette. Blir glad for svar.

N.N (21.03.2007)

Svar:

Hei!
I Norge har Statnett SF ansvaret for hovednettet for elektrisk kraft. Mange av disse har spenning 420 kV og 300 kV, noen få har 200 kV, og atter ganske mange km har spenning 132 kV (132.000 Volt). Dette hovednettet eller stamnettet som det også kalles, er gitt gitt er navnet "Sentralnettet".
Også andre ledningsselskap har 132 kV ledninger, og da inngår de enten i Sentralnettet, eller de driftes som regionalnett eller produksjonslinje.

Hvis du vil vite mer om dette, kan du ringe oss på tlf 800 490003 eller sende et nytt spørmål om akkurat dette.

Ellers kan vi anbefale noen lenker:
www.statnett.no
www.statkraft.no
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html (se Film 7)
www.nve.no
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=


Lykke til!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Ulempe ved vannkraft

en ulempe med vannkraft er at elva kan tørke ut, men hvordan skjer dette? og er dette mulig, for det er jo skrevet tiltak som skal fohindre uttørring av vassdrag, som de ansvarlige må underskrive før det blir bygd noe som helst.

H. (19.03.2007)

Svar:

Hei Hanna
Ei elv tørker ut hvis man fører alt tilsig andre veier enn de naturlige (dvs. vekk fra vannveien; til et magasin eller til kraftverket.) Skal man bygge et vannkraftferk idag, vil det alltid være nedfelt noen krav til minstevannføring i vassdraget, slik som du også skriver.

Ved tidligere kraftutbygginger har det ikke alltid vært slik. Helt fram til 1970-tallet var det ofte om å gjøre å skaffe nok kraft til landet og få samlet mest mulig vann til magasinene og kraftverkene. Det var først når kraftmangel ikke var et stort problem at storsamfunnet for alvor la merke til de negative konsekvensene av mange kraftutbygginger. Den aller første store folkeaksjonen mot et kraftprosjekt var kampen for bevaring av Mardøla på 70-tallet, mens den aller best kjente er kampen for Alta-elva på 80-tallet. Altautbyggingen ble på mange måter en foranledning til at Sametinget ble etablert.

En annen sak er det hvis de tiltakene man (NVE) har bestemt ikke er gode nok, og at minstevannføringen fortsatt er så lav at det gir alt for lite vann til elva. Fjerner man store deler av vannet fra ei elv, vil det alltid bety noe for grunnvansstanden rundt vassdraget. Dette kan også resultere i uttørring og gi negative konsekvenser for artsmangfoldet rundt vassdraget.

Fagmyndigheten for hvordan man skal bruke vassdragene i Norge er NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat).
Se mer om deres vorvaltning av vassdrag her:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=6362&noscript=
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8830


Håper dette ga flere svar enn spørsmål.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Solstråling

hvordan benytter menneskene seg av solstråling? hvordan påvirker solstråling jorda?

T. (20.03.2007)

Svar:

Hei.

Passiv solvarme
I praksis er det mange måtar å utnytte solenergien på. Den som foreløpig er viktigast i Noreg er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, val av bygningsmaterial og bygningen si orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mykje. For dagens norske bygningsmasse har ein estimert at energitilskotet frå sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Dette tilsvarer omkring 3 - 4 TWh/år, eller 2 - 3 % av den stasjonære energibruken i landet. Likevel er det eit stort potensial for å utnytte ein større del av solvarmen med bruk av heilt vanlege byggeteknikkar og material.

Aktiv solvarme
Aktiv utnytting av solvarme krev eit anlegg beståande av solfangar (kollektor), varmelager og distribusjonssystem. Solfangaren (kollektoren) er typisk ei svart, isolert plate som absorberer energien frå sola. Varmen blir transportert ut av kollektoren ved hjelp av væske (vatn) eller luft og kan brukast til romoppvarming, oppvarming av tappevatn, eller prosessvarme. Alternativt kan varmen lagrast til seinare bruk.

Ein reknar med at ca. 6 000 m2 solfangarar er installert i Noreg til romoppvarming og/eller til tappevatn. Desse anlegga leverer om lag 1.5 GWh varme per år. Potensialet er teoretisk sett stort, men metningsnivået for det som er praktisk mogleg å installere i dagens bygningsmasse er omkring 3.6 TWh/år. Teknologisk og økonomisk er det stor forskjell mellom ulike typar aktive solvarmeanlegg. Det kan vere tappevatnanlegg for enkeltfamiliar, kombinerte anlegg for frittståande bustader, fellesanlegg for fleire bustader (nærvarme), store bygningar (bustader, yrkesbygg, institusjonar) eller andre bruksområde (store brukarar av lågtemperatur varme). Med dagens teknologi vil typisk meirinvestering per kWh/år ligge på 8 - 10 kroner for enkle tappevatnanlegg til ned mot 2.5 - 3 kroner for store anlegg, der soldekningsgraden er forholdsvis liten. I det siste tilfellet blir den effektive energiprisen omkring 30 øre/kWh. Altså svært attraktivt, også samanlikna med dagen elpris.

Typisk storleik på solfangaren i eit villa-anlegg er 15 - 25 m2, som kan levere eit netto energitilskot på 5 000 - 7 000 kWh/år.



Solceller
I solceller blir solenergien direkte omforma til elektrisk energi. Solceller er hensiktsmessige for energiforsyning til avsidesliggande bygningar eller tekniske installasjonar. Med 80 000 solcelleanlegg montert på hytter, fritidsbåtar og så vidare, har Noreg vore eit foregangsland i marknadsutviklinga for solceller. Solceller har også vist seg som eit godt alternativ for elforsyning til fyrlykter langs kysten.

Les mer her: http://www.solenergi.no/

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Varmekraftverk

hvilke land i europa har mange varmekraftverk?

K. (20.03.2007)

Svar:

Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..

Om utvinning og bearbeiding kan du finne stoff om på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .

Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm Se også http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf?opendatabase&lang=no Pek på Tema og deretter Film, animasjoner…

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Atmosfæren

er kull,olje og gass dårlig mot atmosfæren?

J. (20.03.2007)

Svar:

Hei.

Både svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksid (NOx) finnes naturlig i atmosfæren, men gjennom fossilt brensel blir det sluppet ut ekstra store mengder av disse stoffene. Industrialiseringen har ført til at tilføringen av svoveldioksider og nitrogenoksider til atmosfæren har økt drastisk.

Den største forurensingskilden er fossilt brensel; olje, kull og gass. Disse er alle energikilder som totalt brukes mest i verden. Olje, kull og gass brukes til alt fra oppvarming av boliger, drivstoff til biler, og som energikilde til el-energiverk. Mesteparten av denne forbrenningen av olje, kull og gass skjer i kullfyrte kraftverk, veitrafikk, skipstrafikk og metallproduksjon. Tilførselen av sur nedbør i Norge kommer ofte fra utslippene av SO2 og NOx fra Storbritannia, Sentral-Europa og Russland.

Eksempler på Skader påvirket av surt nedbør:

- Forsuring av innsjøer dreper alger, dyr og fisk. Dette gjør at vannet ser renere ut, men har da blitt næringsfattig, eller dødt.

- Næringsstoffer fra jordsmonnet blir utvasket. Sur nedbør løser opp viktige næringsstoffer, som kalsium og kalium, og reduserer derfor tilgjengeligheten for planter.

- Den sure nedbøren dreper mikroorganismer, og det medfører redusert nedbryting av organisk materiale og tilbakeføring av næringsstoffer til plantene.

- Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.03.2007)

Fornybar energi

N.N (20.03.2007)

Svar:

Hei.

Fornybare energikilder er kilder som stadig fornyes uten at det går for lang tid, slik at vi kan nyttiggjøre den samme energien i løpet av en menneskealder eller kortere tid.

Noen av disse energikildene får vi mer eller mindre konstant tilførsel av, som f.eks solenergi (nyttigjøres i solceller og solfangere) og vindenergi (vindmøller).

Vannkraften fornyes helt eller delvis hvert eneste år, avhengig av hvor mye nedbør som faller i forhold til produksjonen.

Andre kan bruke lenger tid på å fornyes, som bioenergi (trevirke og annet plantemateriale). Sager vi opp skog til ved, fornyes den ikke før mange år er gått, men sager vi med fornuft, vokser det opp like mye hele tida som det vi bruker. Vi sier derfor at den er betinget fornybar.

Andre fornybare energikilder er tidevannsenergi, energi i havstrømmer, bølgeenergi, saltgradienter (osmotisk energi der ferskvann møter saltvann) og geotermisk energi (jordvarmeenergi).

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (21.03.2007)