Spør en energirådgiver!

Kalk

Hva kan kalk brukes til ?

V. (13.03.2007)

Svar:

Hei Vegard!

Spørsmålet du stiller, ligger litt ved siden av energi og energibruk, som er vårt fagområde. Men i og med at energi og miljø henger sammen er vi ganske oppdatert på flere miljøtema.

Kalk er et ganske sterkt basisk stoff med pH-verdi langt over 7, som er nøytralt. Stoffet kan derfor brukes til å nøytralisere vassdrag og fiskevann som er forsuret av sur nedbør. Dersom vatnet blir for surt (pH lavere enn ca 5), kan det løse opp tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, og kobber som ligger i berggrunnen. Dette er spesielt skadelig for mikroliv og fiskeyngel, og i drikkevannet kan det påføre oss sykdommer. Kalken får opp pH-verdien og vil med tilstrekkelige mengder gjøre vatnet nøytralt.

I enkelte områder av landet er det mye kalk i grunnen. Drikkevannet kan da bli så basisk at det kjennes ”hardt” ut, og det er vanskelig å få såpe til å skumme. Slike områder har med andre ord naturlige ”buffere” mot sur nedbør. Kalking av vann og vassdrag skjer derfor i kalkfattige områder.

Du kan lese mer om emnet på http://www.miljolare.no/fagstoff/vann/perm/sur_nedbor.php

Ha en energirik dag!
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.03.2007)

Hvor mye koster det å ta en dusj?

Hei
Vi lurte på hvor mye koster det å ta en dusj?

T.O.O. (13.03.2007)

Svar:

Hei Tor og Ole!

Svaret kommer selvfølgelig an på en rekke ting. Men for eksempel, hvis du dusjer 10 minutt i 40-gradigt vann med en ordinær dusj bruker du omtrent 7 kWh (kilowattimer). En kWh koster per idag ca 80 øre. Kostnaden blir da 7*0,80=5,60

En sparedusj kan spare opptil halvparten av kostnaden.

Ha en bra dag!
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (15.03.2007)

CO2?

Hvor er det egentlig CO2 kommer fra? Hva er det som produserer CO2? Vær så snill å svar fort, skal holde et foredrag i klassen nå snart!

N. (13.03.2007)

Svar:

Hei Nora!
CO2 består av grunnstoffene karbon og oksygen.
Grunnstoffer har du kanskje lært litt om på skolen, og da vet du kanskje at grunnstoffene er de grunnleggende "byggesteinene" i naturen. Hvert grunnstoff har sitt eget symbol (en eller to bokstaver), og oksygen har symbolet "O" mens karbon har "C". Kommer det et tall etter, forteller det hvor mange atomer det er av dette stoffet.
(Se http://no.wikipedia.org/wiki/Karbon_%28grunnstoff%29,
http://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen og
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbondioksid )

Karbon og oksygen binder seg til hverandre i omtrent alle forbrenninger. Det skjer ei forbrenning av karbon i alle levende celler (f.eks. i kroppen vår), og på mange vis er denne forbrenningen lik den som skjer når man brenner "brensel" i en motor, en ovn eller på et bål.
Felles for disse er at forbrenningen frigir energi når karbon og oksygen reagerer med hverandre, men selvsagt er det stor forskjell på temperaturen i disse forbrenningene.

Det er alltid slik at to oksygenatomer (O2) binder seg til ett karbonatom (C). CO2 heter også "karbondioksid", og da betyr "di" at man har 2 stykker, og "oksid" at det er oksygenatomer det er to av, og at disse har "reagert" med karbonet.

Ellers er det slik at både karbon og oksygen finnes på kloden vår i faste mengder, og at de har sitt eget kretsløp. Men for jordoverflata og lufta rundt, er det ikke det samme om karbonet befinner seg nede i jordskorpa eller om det er oppe i lufta.

Det er fordi vi mennesker de siste par århundrer har brent så mye karbon som var pakket bort i jordskorpa (dvs. olje, kull og gass), at det nå er blitt for mye CO2 i lufta rundt kloden. CO2 i atmosfæren har samme egenskapen som glasset rundt et drivhus - den holder solvarmen innestengt på innsiden. Derfor er kloden vår sakte men sikkert iferd med å bli varmere når vi nå har fyllt opp med mer CO2 og "gjort glasset tykkere".


Litt mer om grunnstoffer og atomer:

Greske vitenskapsmenn mente for mer enn 2.000 år siden at det måtte finnes slike minste byggesteiner i de forskjellige stoffene, og at disse ikke kunne deles. Siden disse minste partiklene ikke kunne deles, kalte grekerne dem for "atomos", som betyr "ikke delelig". Det er derfor vi kaller dem "atomer" i dag.

Det finnes godt over 100 forskjellige grunnstoffer, og det er oppbyggingen av atomene som skiller dem fra hverandre.
Det enkleste atomet heter Hydrogen, har symbolet H og har bare ett elektron og ett proton i seg. Metallet gull (symbol Au) har 79 protoner, 79 elektroner og 79 nøytroner.

Det viste seg i vår moderne tid at grekerne hadde rett og atomene finnes. Derimot har vi funnet måter å dele dem på, og det er dette som skjer i atomkraftverk og i atombomber! Atomene er så "sterke" at det slippes løs enorme krefter når man først får delt dem.


Håper du kan bruke noe av dette, og at det meste gikk an å skjønne selv om det er vanskelig (spør en voksen når du trenger hjelp)

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (15.03.2007)

Hvor mange?

hvor mange gasskraftverk har vi i norge?

S. (13.03.2007)

Svar:

Hei Siri.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraft
Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt
høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen.
Elproduksjon i gassturbiner medfører
samtidig produksjon av varme. I kombinerte kraftverk (Combined Cycle Gas Turbine, CCGT) og kraftvarmeverk
(Combined Heat and Power, CHP) utnyttes også varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte
kraftverk utnytter varmen i avgassen
fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en elvirkningsgrad
opp mot 60 prosent.
Et kraftvarmeverk produserer både elektrisk kraft og varme til for eksempel oppvarmingsformål. Overskuddsvarmen
fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til et distribusjonssystem for varmen. I et kraftvarmeverk er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kraftvarmeverk
omformes imidlertid en større del, over 80 prosent, av det samlede energiinnholdet i naturgassen til nyttbar
energi i form av både elektrisitet og varme.
I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraftproduksjon
til fjernvarme. Infrastrukturen
for fjernvarme i de større byene er utbygd i mindre grad enn i andre europeiske
land. Varmeetterspørsel er mest aktuelt i områder med høy konsentrasjon
av brukere slik at fjernvarmenett eller industriell utnyttelse av varmen kan være lønnsomt. I Norge kan det imidlertid være aktuelt med varmekraftverk
i forbindelse med industriell virksomhet.
Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil
er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon
for to gasskraftverk, Industrikraft Midt-Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon
etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Både anlegget ved Snøhvit LNG og Kårstø er under bygging. Gasskraftverket (CCGT) på Kårstø planlegges å få installert effekt på om lag 420 MW, eller tilsvarende
årlig produksjon på om lag 3,5 TWh. Anlegget planlegges satt i drift annet halvår 2007. Det er også søkt om konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad
og et i Hammerfest. I tillegg til dette har NVE mottatt forhåndsmelding om to gasskraftprosjekter i henholdsvis Grenland og på Elnesvågen.
I forbindelse med utbyggingen av Snøhvit LNG er det planlagt at energibehovet
skal dekkes av et integrert gasskraftverk. Dette anlegget (215 MW el og 167 MW varme) ble gitt konsesjon i 2003. Det er lagt opp til en årlig elproduksjon på om lag 1,5 TWh. Gasskraftverket planlegges ferdigstilt før produksjonen ved Snøhvit LNG skal starte opp i løpet av 2006, og er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget.
I henhold til den nye klimakvoteloven,
gjelder kvoteplikt for gasskraftverk.
De tre planlagte gasskraftverkene som har fått konsesjon på Kollsnes, Kårstø og Skogn vil få kvoteplikt hvis de blir bygd før 2008. For energianlegget
på Snøhvit, legges det opp til CO2-avgift for perioden i det tidlige norske kvotesystemet.
Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner
og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Sol energi

hva er konsekvensene av sol energi for menesker? både de positive og de negative konsekvensene.

N.N (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Solenergi er de forskjellige formene for energi man kan tappe fra solen.

Bakgrunnen for å bruke solen som energikilde er at jordoverflaten mottar omtrent 1400 W / m2, målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten. Håpet er å bruke denne «gratis» energien, men det finnes flere praktiske problemer som plassmangel, oppstartkostnad og værforhold.

Som direkte former for solenergi regner man da:

sollys treffer en solcelle og genererer energi.
sollys treffer en absorberende overflate, og varmen bæres bort av en krets med væske.
sollys treffer overflaten på solseilet til et romfartøy, og konverteres direkte til kraft som skyver romfartøyet.
sollys treffer et speil eller en fiberoptisk kabel, som igjen leder lyset inn i en bygning.

Mengden solenergi som treffer Jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år.

Les mer på Norsk Solenergiforening sine nettsider: http://www.solenergi.no/

Les også rapporten "Nye Fornybare energikilder" s 7-22, hre finner du masse informasjon ang solenergi:
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1165369842265&ssbinary=true

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Konsekvenser av solenergi

N.N (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Spørsmålet var litt knapt slik at jeg har prøvd å svare etter beste evne.

Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)

All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!

Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.

Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.

Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.

Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)

Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Vindenergi

Hei, jeg lurte på hva man bruker vindenergien til i Norge, Europa og resten av verden.Bruker vi den til hus i Norge for eksempel. Fint om du svarer kjappt=)

M. (13.03.2007)

Svar:

Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .

Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.

Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.

Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Spørsmål:

hvorfor økt forbruk av fossile brennstoffer øker drivhuseffekten??

C. (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Mye mer om dette temaet finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekten

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Energi

Hvordan kan jeg forklare at energien vi kan få fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentlig stammer fra sola? Hvordan tror du det kan henge sammen at også energien i kull, olje og gass kommer fra sola?
PÅ FORHÅND TAKK!

J.M. (13.03.2007)

Svar:

Hei Joakim.

Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)

All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!

Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.

Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.

Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.

Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)

Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.

Ha en fin energidag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Vindenergi

Hei!
Hvor er det mest brukt vindenergi i verden?
Hvilke tre land er det som bruker det mest og hvor mange prosent brukes totalt i verden av vindenergi?

C. (12.03.2007)

Svar:

Hei Christine.

Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .

Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.

Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.

Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)