Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 543 til 1 552 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Varmeenergiverk
Hvordan kan et varmeenergiverk som produserer elektrisk energi fungere?
R. (13.02.2007)
Svar:
Hei.
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best: "
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Fornybare energikilder
Kan du nevne noen fornybare energikilder ??
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei.
En fornybar energikilde er en energikilde som vi ikke kan bruke opp. I motsetning til ikke-fornybare energikilder vil den altså ikke forsvinne selv om vi bruker av den.
Noen eksempler på fornybare energikilder er:
Vann (vannkraft)
Sol (solcellepanel)
Vind (vinnmøller)
Forskere prøver å finne nye metoder på å nyttegjøre seg fornybare energikilder.
(Gass-, kull- og atomkraftverk er noen av de ikke-fornybare energikildene)
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Kobber,sølv,aluminium
I rekkefølge: hvilket av stoffene leder mest varme og elektrisitet av sølv,kobber og aluminium?
Hvilket leder nest mest varme og elektrisitet av sølv,kobber og aluminium?
Og hvilket av stoffene sølv,kobber og aluminium leder minst varme og elektrisitet av sølv,kobber og aluminium?
P. (12.02.2007)
Svar:
Hei Pernille.
Sølv er det metallet som leder strøm best, dernest kobber. Vi bruker imidlertid ikke sølv i ledningene, fordi det ville bli altfor dyrt.
Det er sølv som leder både varme og strøm best av disse tre stoffene. Aluminium leder både varme og strøm dårligst av disse tre stoffene.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Plast
hva inneholder plast? og hvbilke konsekvenser har det for miljøet?
K. (12.02.2007)
Svar:
Alle "ting" er bygget opp av grunnstoffer som finnes på Jorda. Slik sett er alle ting "naturlige". Vi sier likevel at vi framstiller noen stoffer "kunstig". Med det mener vi at vi framstiller de i et laboratorium eller en fabrikk. Plast er eksempel på et slik stoff. Det tar lang tid å bryte ned plast i naturen, selv om grunnstoffene plast er bygget opp av, er naturens egne. Plast er et materiale som består av lange karbon-kjeder.
Les mer om plast her: http://www.plastinformation.com/
Ha en fin dag!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Økt drivhuseffekt i samfunnet i dag
Hei! jeg lurte på om det finnes ting som tyder på økt drivhuseffekt i sammfunnet i dag? Media snakker bare om hva som kan skje, men er det noe som har skjedd når det gjelder global oppvarming?
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.
Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.
Les mer her: http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2144.aspx
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Oljeressurser
vi har et prosjekt på skolen om bærekraftig utvikling og derfor lurte jeg på om noen har noen meninger om hvordan vi kan sikre at generasjoner etter oss kan få like mye nytte av oljen som vi har idag? Og hvordan vi på best mulig måte kan spare olje og ikke bruke den opp.?
J. (08.02.2007)
Svar:
Hei.
Petroleumsforvaltning og godt styresett er gjort til et prioritert satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid, gjennom prosjektet "Olje for utvikling".
Satsingen innebærer en betydelig opptrapping av den økonomiske støtten gjennom en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner per år i fem år f.o.m. 2006. Satsingen består i:
-en styrking av den norske bistanden til land som etterspør norsk kompetanse og norske erfaringer fra petroleumssektoren
-en sterkere profilering av godt styresett og petroleumsforvaltning i vårt globale arbeid på området.
Den nye satsingen favner bredt og legger stor vekt på åpenhet i petroleumsforvaltningen. Regjeringens intensjon er å bidra til å løfte petroleumsproduserende utviklingsland ut av en situasjon der landene ikke klarer å utnytte inntektene fra olje- og gassvirksomhet til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. Regjeringen ønsker å bidra til at oljenasjoner unngår korrupsjon og vanstyre. I mange tilfeller er også kamp om tilgang til naturressurser både en underliggende og utløsende årsak til væpnet konflikt. Faglig bistand når det gjelder forvaltning av naturressurser og tiltak for å sikre åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustriene, vil kunne bidra til å motvirke en slik konfliktskapende virkning.
Funn av olje og gass representerer et viktig potensial for sosial og økonomisk utvikling i et land. Mange fattige land har betydelige petroleumsressurser som gir mulighet for store inntekter til staten. Erfaringen viser at utviklingsland for en stor del ikke klarer å utnytte oljeinntektene til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. I mange tilfeller fører ressurstilgangen til at konflikter forlenges, til utbredt korrupsjon og store sosiale ulikheter. Dette fenomenet omtales ofte som naturressursenes forbannelse (the resource curse).
Regjeringen ser forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser og inntekter som en viktig forutsetning for fattigdomsreduksjon, konfliktforebygging og fredsbygging i oljeproduserende utviklingsland. Høye oljepriser, økende letevirksomhet globalt og derigjennom større geopolitisk oppmerksomhet gir nye utviklingsmuligheter for en rekke fattige land, samtidig som fallhøyden øker med hensyn til korrupsjon og vanstyre. Norge kan bidra til at oljen blir en velsignelse, og ikke en forbannelse, for olje-økonomier i utviklingsland.
Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/Utenriksdepartementet/233243/234464/Olje-for-utvikling.html?id=422637
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Utnyttelse av ressurser
hvordan blir ressursene vann, skog og forsøppling utnyttet? svart i korthet er du snill... og helst så fort som mulig... =)
M. (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Omdanning av vannkraft til elektrisitet er en ren form for energiproduksjon. I Norge utgjør vannkraft omlag 99 prosent av total elektrisitetsproduksjon.
Omforming av biomasse (brenselsved, avlut, bark, annet treavfall og kommunalt avfall fra husholdninger og næringer) gir bioeneri. Anvendelse og bruksområde for biobrensel avhemger av forhold som tilgang og kvalitet på brensel og krav til rensing av utslipp.
Les mer på
www.nve.no,
www.nobio.no,
http://www.naturvernforbundet.no/
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Ressurser i fremtiden
hvordan vil det være med ressursene vann, skog og forsøppling i framtiden?
M. (12.02.2007)
Svar:
Hei Milli.
Noe av det aller vanskeligste man kan spå om,
er fremtiden!
Men hvis du går inn på http://www.naturvernforbundet.no/, så har de en rekke informasjon som kanskje kan gi deg noen tips og råd.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (14.02.2007)
Vindmøller
Hei.. Jeg skal i en oppgave på skolen fremstille bruk av ulike vindmøller globalt og nasjonalt. Kan du gi meg noe fakta og litt hjelp til hvordan jeg kan gjøre det?
T. (10.02.2007)
Svar:
Hei.
Det finnes mye bra teori ang vindmøller på følgende nettsider: http://www.energifakta.no/, http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497
Lykke til!
Mvh Line C. LarsenSvartjenesten enova (12.02.2007)
Kjernefysisk energi
hei, jeg er en jente i 10ene klasse. jeg skal skrive en oppgave om kjernefysisk energi.. men hva er egentli kjernefysisk energi og hvorfor er det så farlig for naturen? ville blitt veldig glad om dere kunne svare på det... takk ¨på forhånd
J. (10.02.2007)
Svar:
Hei!
Nå når den globale oppvarmingen står tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet igjen i mange deler av verden.
Selv om vi i Norge har hatt en klar politikk på at vi ikke skulle tillate kjernekraftverk, og svenskene har en plan om å stenge ned sine - så bygger for eksempel Finland nye og enda større kjernekraftverk.
Vi kan kort gi noen stikkord på fordeler og ulemper:
Fordeler:
- Slipper ikke ut CO2 i det hele tatt!
- Ingen andre skadelige gassutslipp ved vanlig drift
- Slipper kun ut vanndamp
- "Ubegrenset" tilgang på energikilden (vi klarer ikke å "bruke opp" alt uranet på jorda)
- Gir relativt billig kraft
- Kan plasseres akkurat der vi trenger krafta
- Må ikke stå nært et vassdrag
- Legger ikke store områder under vann
- Tørrlegger ikke elver
- Er et rolig og stillestående element i landskapet (i motsetning til vnidmøller)
- Tar opp forholdsvis lite plass (i motsetning til vnidmølle"parker")
- Slipper å bygge store og lange overføringsledninger fra kraftverket (når de plasseres nær forbruket).
Ulemper:
- Radioaktivt avfall - som skaper et "evig" lagringsproblem - for alle generasjoner etter oss
- Livsfarlig for store områder (mange land) hvis noe går galt
- Livsfarlig i tusenvis av år ETTER at noe har gått galt
- I Norge har vi fortsatt problemer med radioaktive husdyr som gir oss radioaktivt kjøtt - 20 år etter kjernekraftulykka i Tsjernobyl.
- Litt radiaktiv lekkasje gir fare for kreft - stor lekkasje gir dødelig stråling
- umulig å begrense skaden når noe først har gått galt.
Forslag:
- Finn ut mer om eksplosjonen i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986.
- Søk på "kjernekraft" på nettet
- Let også på hjemmesidene til miljøroganisasjoner som Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Zero.
Lykke til!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (12.02.2007)