Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 574 til 1 583 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Varmekraft ved fossilt brennstoff
hei sann.hvordan virker kullkraftverk og gasskraftverk?miljøaspekter, faremomenter for helse og miljø. betydning idag og i framtida
N.N (29.01.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best:
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.01.2007)
Varmekraft ved fossilt brennstoff
hei sann.hvordan virker kullkraftverk og gasskraftverk?miljøaspekter, faremomenter for helse og miljø. betydning idag og i framtida
N.N (29.01.2007)
Svar:
Hei!
Nedenfor finner du eksempler på tidligere svar på lignende spørsmål. Plukk ut det som passer best:
VANNKRAFTVERK og VARMEKRAFTVERK:
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
KULLKRAFTVERK:
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
FORDELER MED GASSKRAFVERK:
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
- Håper du fant noe som kunne brukes her!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (30.01.2007)
Nafta eller Parafin??
Jeg har en parafinovn som brenner helt utmerket med nafta (tennvæske). Nafta koster halvparten av fritidsparafin, men jeg er usikker på om det er trygt å fyre med inne. Det er her snakk om en frittstående flyttbar ovn uten utlufting. Den skal brenne helt rent på parafin. Er nafta farligere/avgir mer giftige avgasser??
T. (29.01.2007)
Svar:
Hei Terje.
Jeg har ikke funnet noen brennverdi eller hva nafta avgir av giftige gasser, men jeg vil ikke uten videre anbefale deg å bruke dette. Jeg har lagt ved et datablad som viser en del fakta ang tennvæske (nafta):
http://logichem.netpower.no/datasheet.aspx?iId=16683&iDepId=1943
Jeg vil absolutt anbefale deg å ta kontakt med leverandøren av ovnen og få avklart dette spørsmålet!!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (30.01.2007)
Vindmølle
hei:)
iknni en vindmølle finner vi en generator, men også en gear, eller hva det heter.. hva er det for noe?
E. (29.01.2007)
Svar:
Hei Ellinor.
Dette har jeg ikke noe godt svar på, men under har jeg satt opp hvordan omforming av vind til elektrisitet skjer teoretisk:
Omforming fra vind til elektrisitet
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (30.01.2007)
Meg igjen:O
Lurer på litt mere jeg:P...
Hva er en turbin og hvordan virker den?
Kan du si minst 10 forskjellige former for kraftverk og ulemper for naturen med dem?
S.I. (29.01.2007)
Svar:
Hei Susanne.
I dag brukes dette prinsippet til å lage strøm i vannkraftstasjoner:
Vannhjulet går rundt ved at en vannstråle treffer hjulet. I en kraftstasjon kalles vannhjulet for en turbin. Turbinen er driver en dynamo eller generator. Her blir energien i vannstrålen gjort om til elektrisk energi, eller strøm. Fra kraftstasjonen går strømmen ut i kraftledninger til de som bruker strømmen.
Turbintyper for vannkraftanlegg
I prinsippet kan en dele inn turbiner i to hovedtyper:
1 - Fristråleturbin
En fristråleturbin (partialturbin, impulsturbin) har skovler. Vannet blir ledet i flere stråler (2-6) mot skovlene i turbinen.
Pelton-turbin er stort sett den eneste typen fristråleturbin som er i bruk i norske vannkraftanlegg. Dette er den vanligste turbintypen i høytrykksanlegg. Her utnyttes vannets trykk ved at turbinhjulet drives med vannstråler med høy hastighet, men med relativt liten vannmengde. Typiske Peltonturbiner benyttes ved fallhøyder på 500 - 1300 meter.
2 - Fullturbin
En fullturbin er kjennetegnet ved at hele vannveien er fylt med vann. Flere turbintyper er i bruk, og en velger type turbin etter blant annet fallhøyde og vannmengde.
Francis-turbin brukes ofte ved fallhøyder fra 30m til 600 m. Denne turbinen har skovler på samme måte som Pelton-turbinen, men forskjellen er at i en Francis-turbin går alt vannet samlet inn på skovlene og ikke via strålerør.
Kaplan-turbin blir ofte brukt ved fallhøyder opp til 30 m., og ved store vannmengder slik som i elvekraftverk. Kaplan-turbinen har ikke skovler, men en "propell" som blir drevet rundt av vannføringen.
Når det gjelder kraftverk så fins det mange ulike, slik som vannkraftverk, tidevannskraftverk, kjernekraftverk, bølgekraftverk osv.
På www.energifakta.no finner du masse stoff om dette.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (30.01.2007)
Sånn Naturfags Greier
Hvorfor durer en transformator?
Hvordan virker en dynamo?
S. (29.01.2007)
Svar:
Hei Susanne!
Lyd er svingninger i lufta, som kan oppfattes av øret.
Hvis du tenker deg at en bølge svinger fra midten - helt opp - helt ned og til midten igjen, så kalle dette én svingning. Vi måler svingninger i Hertz (Hz), og de kalles også "frekvens".
Vårer ører kan oppfatte svingninger (frekvenser) ned til 20 ganger pr sekund (20 Hz). Dette høres da som en svært "mørk" bass-brumming.
I en transformator svinger energien frem og tilbake 50 ganger i sekundet, altså med 50 Hz (Hvis du ser etter, er alt elektrisk utstyr vi bruker hjemme merket med 50 Hz).
Lyden du hører er altså det vi kaller "trafo-brum" eller en 50 hz during, og skyldes at energien svinger frem og tilbake når de elektriske og magnetiske feltene kobler energien fra den ene til den andre siden av transformatoren.
DYNAMO:
En dynamo virker også på grunn av at elektriske og magnetiske felt virker på hverandre:
Snurrer man rundt en magnet forbi (på innsiden av) elektriske viklinger, så vil det begynne å gå en strøm i viklingene. Det samme skjer om man snurrer rundt ei elektrisk vikling inne i et magnetfelt.
Denne strømmen forsøker å lage et magnetfelt som virker mot feltet fra magneten. Så lenge man hele tiden endrer styrken på magnetfeltet gjennom viklingene (ved at man snur på magneten), vil det alltid gå en strøm i ledningene som prøver å hamle opp med feltet.
(Det er derfor den må snurre rundt for å lage strøm - med en gang snurringen og feltendringen stopper, stopper også strømmen)
En dynamo er nettopp en slik magnet som man kan snurre rundt, og med viklinger av ledning på utsiden - som det begynner å gå strøm i når vi dreier på det lille dynamohjulet. Du kan kjenne magnet-kraften ved at hjulet går "i rykk og napp" når du dreier på det.
Håper noe av dette var mulig å forstå!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Framtidas bil?
Kan solcellepanel brukast som energikjelde i bilar, korleis?
Vil gjerne ha dette litt nøye forklart.
Positive og negative sider med solcelle som energikjelde i bil?
L.A.H. (29.01.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du tenker på at dagens solcellepanel til hyttebruk så vidt leverer nok strøm til et 12 V batteri til at man kan bruke en liten farge-TV og litt lys på kvelden, så skjønner du kanskje at det er et lite stykke til de kan drive en hel bil. Man må ha ganske mange kvadratmeter solcelle før det begynner å monne, og da er de dessverre ganske upraktisk å kjøre rundt med på taket. I et land med mørketid må den også ha ganske god batterikapasitet for å kjøre når det er mørkt.
Men hvem vet, kanskje de utvikler bedre solceller, bedre energilager (kanskje hydrogen?) og lettere kjøretøy etter hvert?
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Vindmøller
hei. må bare si at dette er en kjempefin side! men kan du fortelle meg nøyaktig hvordan en vindmølle funker?
K. (29.01.2007)
Svar:
Hei Kaia!
Dette har vi svart Bendik tidligere:
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren."
Et annet svar på spørsmålet:
"Vet du om man kan gå inni en vindmølle? er den stor nok til det. jeg mener det rommet der hvor det er gear osv..hmm"
(23.01.2006)
"Hei!
Du kan vanligvis gå inn i den lange søyla som selve møllehuset og propellbladene er koblet på toppen av.
Ofte vil det være stige eller heis inne i møllesøyla, som bringer deg opp til møllehuset. Selve møllehuset (generator/gear-huset) inneholder akslingen som propellbladene er fast i, vanligvis noe gearutvekslinger samt selve generatoren som produserer strømmen. Med alt dette på plass, er det ikke plass til å gå inn i generatorhuset. Man kan "mekke" på dette fra utsida, eller man må koble fra og løfte ned "hele stasen" for større vedlikeholdsarbeid. "
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
(Det finnes mer avanserte problemstillinger rundt synkrone og asynkrone generatorer, likeretting, vekselretting og tilpassing til nettfrekvens, men da er man over på ingeniør-spørsmål.. :-)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Vindmøller
finnes det forskjellige måter å utnytte vindenergi på, ved siden av vindmøller?
M. (29.01.2007)
Svar:
Hei Maria!
Vind er luft i bevegelse, eller luft som strømmer.
Vindmøller omformer strømningsenergien i luftmassene til mekanisk energi i møllen og videre til elektrisk energi i generatoren som er koblet til (i en moderne elektrisk vindmølle).
De samme luftstrømmene har til alle tider vært utnyttet av seilbåter og seilskip.
Ballongfører brukte vindstrømmene til å fly store distanser med ballongene sine - men dessverre kun den veien vinden blåste.
En litt nyere måte å bruke luftstrømmer, er de store ruteflyenes utnytting av jetstrømmer i de høyere luftlagene.
Seilfly, hang-glidere og paraglidere utnytter luftstrømmer som beveger seg oppover ("termikk"), når de skal vinne høyde uten motorkraft. "Kiting" er kanskje blant de ferskeste måtene å leke med vindenergien på - der man både får trekkraft og kan fly mange meter etter dragen, med ski på bena. (se opp for den harde landingen!) Denne kreative metoden ble i prinsippet allerede brukt av Roald Amundsen da han skulle krysse Grønland på ski som første mann.
Mvh
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)
Fossile brensler
Hva er fossile brensler?
L. (29.01.2007)
Svar:
Hei Linn!
Hvis du har hørt om fossiler eller fossile avtrykk av blomster, insekter og dyr, så vet du kanskje at dette er forsteinede dyr osv.(eller avtrykk av ~) som kan være millioner av år gamle. Det er trykket av jordskorpa over dem som har gjort dem forsteinet.
På samme måte er fossile brensler døde planter og dyr som jordskorpa har presset sammen til olje, gass eller kull i løpet av millioner med år.
Fra nettleksikonet www.Wikipedia.no finner vi at:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass"
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
Mvh
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (29.01.2007)