Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 603 til 1 612 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Gasskraftverk
Hvilke ulemper har et gasskraftverk?? og hvilke fordeler har det???
T.H.L. (23.01.2007)
Svar:
Hei Thomas!
I et gasskraftverk omformer man gass til en nyttbar energiform, feks elektrisitet eller varme.
Argument for gasskraftverk:
1. Norge rår over store tilgjengelige gassreserver
2. Gasskraftverk kan ev. erstatte kull- og oljefyrte anlegg ute i Europa og dermed bidra til totalt mindre klimagassutslipp (Herom strides de lærde: Vil de erstatte, eller bare komme i tillegg?)
3. Kan dekke kraftunderskudd vinterstid.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Håper dette gikk an å forstå!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Drivhuskrften
Hva menes det med drivhusefekten?
A. (23.01.2007)
Svar:
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Karbon (C) har sitt naturlige kretsløp ved at planter binder karbon (i form av CO2) fra lufta gjennom fotosyntesen. Karbonet omdannes da til bl.a. sukker i plantene.
Sukkeret brukes senere som energikilde for plante-etere, og brukes til å bygge deres cellestruktur samt til ren forbrenning i cellene. (Energi- og karbonoverføringen skjer naturligvis gjentatte ganger gjennom hele næringskjeden). Ved all forbrenning i levende celler, frigis karbon mens det binder seg til oksygen (O2) - og resultatet er CO2.
Siden dette går i en evig runddans, er dette CO2 regnskapet i balanse og vil ikke endre samlet innhold i atmosfæren.
Problemet kommer først nå vi mennesker slipper løs gammel CO2, som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. Disse var sakte men sikkert tatt ut av balansen, og skaper derfor brå klimatisk ubalanse når vi plutselig setter dem i sirkulasjon igjen. Dermed har vi mennesker skapt et klimaproblem for oss selv og alt annet levende på planeten vår.
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Hvordan virker en dynamo
Hvordan virker en dynamo, lurer veldig
J. (23.01.2007)
Svar:
Hei Jonas!
Slik svarte vi Ingeborg 2/11-06:
"Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.
En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.
Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.
Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen."
Håper dette var greit å forstå!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Energi i norge
hvilke typer energi bruker vi mest i norge i dag? kommer det til å ta slutt?
N.N (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi skiller mellom energi til transport og energi brukt på alt som står i ro (hus, fabrikker, kontorer osv.) - såkalt "stasjonær energi". Følgende gjelder stasjonær energibruk i Norge:
Elektrisk energi fra vannkraftverk er den energiformen som topper lista suverent i Norge. Så lenge sola varmer og regnet regner og Golfstrømmen strømmer slik at landet ikke havner under 1000 meter is igjen, så vil vannkrafta ikke ta slutt. Den vil faktisk være den reneste "evighetsmaskinen" (drevet av sola og tyngdekreftene).
Petroleum (olje, diesel, bensin, gass) er nummer to på lista, og dette er som kjent fossil energi.
Fossile energikilder tar det millioner av år å "produsere" nye forekomster av, siden dette er døde planter og dyr som trykket i jordskorpa har omformet over lang tid. Siden vi klarer å bruke disse ganske raskt, og ikke akkurat kan vente noen millioner år, må vi kunne si at disse brukes opp.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (24.01.2007)
Hjelp
Hvordan blir fossilt brensel til?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei !
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass" Dette er en en av de viktigste truslene til jorda. I tillegg kommer all annen forurensning av skadelige giftstoffer, avfall osv osv.
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene.
Fabrikker bruker ofte fossile brensler til produksjonen og i tillegg benyttes ofte andre skadelige stoffer i bearbeidingen av produkter. Disse stoffene er ofte kjemisk fremstilt skader miljøet på jorda hvis de kommer på avveie.
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
mvh V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
Hjelp
Hvordan kan man erstatte fossilt brensel?
C. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Sånn med en gang kan det være vanskelig å erstatte fossilt brensel, men for å få det til er det egentlig ikke mange måter å gjøre det på:
1) Vi kan få eksisterende vannkraftverk til å bli mer effektive
2) Vi kan erstatte fossilt brensel med andre energikilder som f.eks. bioenergi, solenergi og vind.
Det aller beste tiltaket vi kan gjøre er selvfølgelig at vi alle kan bidra til å redusere energiforbruket hos oss alle sammen.
Hilsen V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
Hei
Jeg og noen klassekamerater har et prosjekt om; "Hvordan selge norsk frisk luft til innbyggere i forurensende byer?"
Har du noen ekspempler til oss om hvordan vi kan gjøre det?
MVH Charlotte Johnsen
C.J. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Ditt spørsmål ligger noe utefor det vi vanligvis arbeider med. Medarbeiderne hos oss er energirådgivere og det du spør om dreier seg kanskje mest om reiseliv.
For egen del vil jeg tro at dersom vi greier å fremstå som et land med få miljøproblemer og urørt natur så vil Norge på mange måter være et spennende land for folk fra steder med luftforurensning og andre miljøproblemer.
Hvordan du skal få dette til avhenger av markedsføring, og det kan gjøres på mange måter.I prinsippet handler det om å få ut troverdig informasjon på en smart måte.
Kanskje kjenner du noen som arbeider med reiseliv og turisme som kan svare mer utdypende på dette?
MVH V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
Hvor finner man kull?
hei! jeg lurer på hvor man kan finne kull, er det i et bestemt type landskap? eller finner man det hvorsomhelst?
O. (23.01.2007)
Svar:
Hei!
Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter som stort sett er dannet av planterester.
Planterestene som har blitt tildekket av andre sedimenter (jord, stein, grus), noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning er utgangspunktet for kullforekomster. Når lagene er tilstrekkelig tykke vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.
Utgangspunket for dannelsen av kull vil som regel være forsenkninger i lanskapet, grunne innsjøer og lignende. Etter dette er imidlertid lanskapet stekt endret (forkastninger i jordskorpen, istider ol.) så derfor kan kull i dag forekomme i enhver type landskap.
I Norge har vi kun drivverdige kullforekomster på Svalbard.
Vennlig hilsen V. JohansenSvartjenesten enova (23.01.2007)
Kullkraftverk
når ble kullkraftverk tatt i bruk?
hvem/hvor fant kullkraftverk?
hvordan kom kullkraftverk til norge?
hva brukes kullkraftverk til?
C. (22.01.2007)
Svar:
Hei Carina!
Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
Historikken er vi mindre sikker på, men dampmaskinen er en forløper til kullkraftverkene. Dette fordi man brukte krafta som dampmaskinene kunne lage direkte som motor for saker og ting, før det ble vanlig å bruke elektrisitet som kraftkilde. Skal du finne tak i elektrisitetens historie, kan du lete mer hos NVE, på www.nve.no
Les mer om dampmaskinen og damptrubin her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampmaskin#Historie
http://no.wikipedia.org/wiki/Dampturbin
Håper dette ga noen svar!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Biler
Jeg har en gammel velholdt bil som bruker litt mere drivstoff enn dagens nye biler. Myndighetene skal intensivere "jakten" på slike biler for å få folk til å gå over til mere miljøvennlige biler. Bør ikke det å produsere en ny bil også komme med i dette regnskapet og hvordan vil det se ut da? Innenfor Data og elektronikkbransjen foregår jo akkurat det som myndighetene ønsker med biler, nemlig utskifting av utstyr etter bare noen år. Jeg ser ikke annet enn at de klager og syter svært over dette søppelberget og alt farlig avfall dette medfører. Vil det ikke bli mye mere av dette med hurtigere utskifting av biler også? Eller er det en intekts og avgiftsagenda som er ment å lure oss alle på bekostning av miljøet?
Hilsen
TK
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei TK!
Det er riktig at produskjon av nye biler er energikravende, og jeg tror for egen del at du har rett i at et miljøregnskap vil kunne vise at det er bedre å kjøre den gamle litt til..
Dette har imidlertid vi beskjeden kompetanse på hos oss, så her vil jeg anbefale deg å kontakte miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, WWF, Bellona eller Zero. (du finner dem stort sett alle på nettet ved å sette www. foran og .no etter)
Lykke til i argument-jakten!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)