Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 613 til 1 622 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Atomkraft
Hvordan fungerer atomkraft? vi finner ikke svaret på nettet!
vær så snill å svar innen mandag morgen kl. 10.00
vi holder på med et energiprosjekt.
hilsen Synne&Therese
S. (19.01.2007)
Svar:
Hei Synne og Therese!
Atomkraftverk bruker atomenergi til å koke vann. Vanndampen driver en dampturbin. Dampturbiner ser litt ut som en jet-motor, med en propell med mange propellblar som dampen presses gjennom. Dampturbinen driver igjen en elektrisk generator som lager strøm.
(Kort fortalt!)
I et atomkraftverk får man sluppet løs svært mye energi (varme) når man "knuse" atomkjernene i stoffet uran. Siden atombindingene er svært sterke, er det enorme mengder energi man får ut av ganske små mengder uran.
Atomkraftverk er på en måte ei "atombombe i sakte film", som man har kontroll på slik at den ikke løper løpsk.
I 1986 mistet man kontroll i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina, slik at hele kraftverket eksploderte og drepte og skadet mange mennesker.
I Norge har vi enda (nå 21 år etter) farlig mye radioaktivitet på beitelandet til mange sauer og reinsdyr, siden radioaktiv aske regnet ned også hos oss etter ulykken.
Så lenge alt går bra, skal det ikke være utslipp av miljøgifter fra atomkraftverk.
Håper prosjektet ble bra!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
PS:
Hvis dere søker med ordet "atomkraft", vil dere finne mange tidligere svar som dere kunne brukt i prosjektet.
Dette er oftest den raskeste måten å få de svarene man trenger.
På denne siden blir det ikke svart spesielt raskt eller etter tidsfrister. Dette spørsmålet nådde f.eks. oss i dag, mandag ettermiddag..
Trenger man rask leksehjelp, kan man også prøve www.puggandplay.no
DS.Svartjenesten enova (22.01.2007)
Hvem fant ut?
Hvem fant ut bruken av vindmøller?
Vær så snill å svar! :)
Fra en skoleelev
I. (19.01.2007)
Svar:
Hei Ingrid!
Dette har vi hentet rett fra nettleksikonet Wikipedia:
(Se på nettet på http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle)
"De første vindmøllene vi kjenner til ble brukt i Kina for 4000 år siden, og ble brukt til å pumpe vann til kunstige vanningssystemer. I Hellas brukte man vindmøller for nesten 2000 år siden, mens vindmøllene kom til resten av Europa med korsfarerne først på 1100-tallet. I middelalderen begynte man å bruke vindkraft. Vindmøller spilte også en stor rolle under oppdyrking av prærien i USA og Australia, der de ble brukt til å pumpe opp vann. Til Sverige kom vindmøllene på begynnelsen av 1300-tallet, der de ble brukt til å male korn og pumpe vann.
Mellom Nederland og Danmark er kysten og landet innafor flatt og godt egnet for vindmølledrift. Da var det ikke snakk om å utvinne elektrisk energi, vindmøller ble tatt i bruk for å drive innretninger, som ble brukt til handverk og landbruk. Vindmøllene ble brukt til å male korn, noen malte fargepigmenter til både hus- og kunstnermaling og andre drev et batteri av remskiver som drev sagblader, dreiebenker, driller osv. Den indre mekanikken med tannhjul og drev, var til å begynne med av tre, men jern og messing kom fort i bruk. Den mest sinnrike mekanismen var den som roterte hele møllehuset etterhvert som vinden dreide.
I Norge hadde man vannmøller og kverner. Av den grunn tok det lang tid før man tok i bruk vindmøller. I den senere tid har man i Norge begynt å bruke vindmøller til produksjon av elektrisk kraft. Det er blitt utbygget en del anlegg langs kysten, og flere prosjekter er under planlegging. Når det gjelder vindkraft generelt så brukes ikke vindkraft bare til vindmøller. Vindkraften har også blitt utnyttet i årtusener til å drive for eksempel seilbåter framover sjøen.
I dag bruker vi moderne vindmøller til å produsere elektrisk energi. Danmark er et av landene som er kommet lengst i den teknologiske utviklingen av vindmøller."
(Få hjelp hos noen voksne hvis dette ble vanskelig)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Vannkraft
jeg lurer på norges bruk av vannkraft og miljøkonsekvenser
Å. (19.01.2007)
Svar:
Hei Åsne!
Vannkraft bruker vannet fra elver, fosser, vann og innsjøer til å lage strøm. Siden dette vannet har tenkt seg til havet uansett, "låner" bare kraftverket vannet litt før det sender det videre til havet, og så bruker kraftverket fall-energien i vannet til å lage elektrisk kraft.
Vannkraft kan bruke igjen og igjen, siden det alltid vil regne og komme mer vann til kraftverket. Derfor sier vi at vannkrafta er "fornybar".
Siden man ikke brenner noe i vannkraftverkene, blir det ikke sluppet ut gasser som er skadelig for klimaet.
På denne måten er vannkraftverk svært miljøvennlig.
Men siden man aldri får produsert energi uten at det har en eller annen konsekvens for omgivelsene, er det også negative miljøkonskevenser med "ren" kraft som vannkraft:
Problemet med vannkraftverk er at elva blir tørr, at fossen og fisken blir borte eller at store landområder oversvømmes. Verst er det kanskje når man tapper tom de oppdemte vannene, for da kommer ofte store "ørkenområder" til syne. (I disse vannene blir det også dårlig næringsgrunnlag for fisk og andre vanndyr).
Hvis du vil vite mer om norsk vannkraft, er det mye informasjon å hente på nettet.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
ENERGI
Hva er forskjellen på fornybar og ikke-fornybar energi?
J. (21.01.2007)
Svar:
Hei Julia!
Kull, olje og gass kan bare brennes én gang, og så er de borte. Derfor kalles disse for "ikke fornybare energikilder".
Det tar millioner av år før det dannes ny olje, gass og kull, og derfor kaller vi også disse for "fossile brensler".
Hvis vi ikke driver skogen for hardt, vil det alltid vokse opp ny skog når vi tar ut skog til ved. Så selv om vedkubbene også er borte når de er brent og bare kan brennes én gang, så kaller vi biobrensler som ved for "fornybare energikilder".
Andre eksempler er vannkraft, solkraft og vindkraft - siden regnet, sola og vinden alltid vil komme igjen og igjen uansett hvor mye vi bruker dem.
Fornybar energi brukes altså ikke opp, mens ikke-fornybar energi brukes opp og kan ikke brukes igjen.
Håper dette var klart?
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Hei Igjen.
Hva er de viktigste miljøproblemene som oppstår når vi bruker olje, gass og kull?
A.A. (18.01.2007)
Svar:
Hei Anne!
Tips:
Se etter svaret på spørmålet "Miljøproblema" fra Andrea 16/1-07. (Let på "Tidligere stilte spørsmål, eller søk med ordet "Miljøproblem")
(Ring oss på 800 49003 om du ikke får det til)
Lykke til!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Faseoverganger
eg har då et spørsmål her komme d:
kan dokke je mg et eller fler eksempler på fordamping, kondenserig, størkning og smelting
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Prøv å tenke deg stoffer i hverdagen som du har sett både i fast form og flytende form.
Det aller enkleste eksemplet er da naturligvis:
Vann.
Ellers kommer jeg i farta kun på stearin - og nafta - som alltid har vært det typiske "skoleforsøk-stoffet" for faseoverganger.
I Norge har vi laget stor industri av å smelte og bearbeide metaller, og en del belysning baserer seg på kvikksølv i gassform (De gule kivkksølv-lampene. Kvikksølv er som kjent et metall som er flytende ved normalt trykk og temperatur.)
Nettleksikonet Wikipedia er ellers et greit sted å lete videre: http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside
Da regner vi med du kan spinne videre på saken selv.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Svovelsyre
Hvor mye svovelsyre produserer vi i Norge per år?
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre. (- Naturfaglæreren din, f.eks?)
Ha en energisk dag!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
SVOVELSYRE!
Hvor mye svovelsyre lager vi i Norge hvert år?
Bruker vi all den svovelsyren selv?
Hva bruker vi den til?
L. (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre. (- Naturfaglæreren din, f.eks?)
Ha en energisk dag!
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Effekttap høyspenning
hei! jeg leste deres svar til Even 17.09.2006. jeg ser at det stemmer, men lurer på om dere kan forklare meg hvor jeg tar feil i dette resonnementet(jeg bruker tofas som eksempel, men lurer på effekttapet i trefas høyspentnett): "resistansen i et nett på et gitt tidspunkt er konstant. hvis R i tilførselskablene er tilsammen 100ohm, og lasten er 900ohm og det blir koblet til en spenning på 200V så blir strømmen 2A. 20V legger seg over tilførselskablene og gir da et effekttap på 40W. hvis man senker spenningen til 100V så blir effekttapet bare 10W." jeg ser at den totale effekten også reduseres til 1/4, så det kan ikke stemme. men i virkeligheten er det jo slik at når man øker spenningen så reduseres effekttapet, det virker jo helt motsatt. da det er forskjellige spenninger på linja og til sluttbruker må man selvsagt gå ut fra effekten, men syntes likevel det er ulogisk matte. Mvh Rune
N.N (22.01.2007)
Svar:
SVAR:
Hei!
Du har helt rett i at dette ikke er enkelt å forstå sånn uten videre. Men hvis jeg forstår deg rett, så tror jeg du snur problemstillingen noe på hodet. Først litt rydding:
Du bommer på strømmen med en faktor på 10:, siden strømmen I = U/R = 200V/ 1000 Ohm = 0,2 A (og ikke 2,0 A). Her er samlet motstand ganske riktig R = 100 Ohm + 900 Ohm = 1000 Ohm.
Det er videre helt riktig at spenningsfallet over tilførselen blir 20V, men med 0,2A blir effekttapet her 4 W (20V * 0,2 A = 4,0 W). Effekten til lasta blir tilsvarende P = 180 V * 0,2 A = 36 W , siden resten av spenningen
(200 V-20 V = 180 V) legger seg over lasta. (Dette tilsvarer ei 40W-pære som får litt for dårlig spenning)
Så er du inne på at man må gå ut fra effekten, og det er nettopp her jeg mener du snur problemet på hodet (hvis jeg forstår deg riktig).
Man bygger el-anleggene ut fra hvilken effekt de faktisk skal levere til sluttbruker.
Hvis man skal levere 10 Ampere og 220 Volt til et anlegg, skal anlegget altså levere effekten P1 = 10A * 220V = 2200W (2,2 kW). Hvis man ved en feil i tilførselen får halvert spenningen til 110 V, vil overført effekt som du helt riktig peker på, bare være fjerdeparten så stor (Induktiv last, som fryseboksmotorer vil reagere på en helt annen måte når de får for lav spenning, og vil kunne skades ved at de trekker for stor strøm):
Hvis vi hadde R = 220V / 10A = 22 Ohm, vil motstanden R fortsatt være 22 Ohm selv om spenningen halveres.
Da er strømmen I = 110V / 22 Ohm = 5,0A. Nå er overført effekt P = U*I = 110V * 5A = 550W (0,55 kW), hvilket ganske riktig bare er ¼ av 2200 W. Vi har altså ikke klart å overføre den effekten vi skulle.
Derfor er det ikke i denne enden vi skal se:
Kravet er fortsatt at det skal leveres 10A ved 220V som gir effekten 2200W. Overføringen fram til leveringspunktet må derfor ha lav motstand. Hvis transformatoren som skal levere 10 A har utgangsspenning 240V, kan man tåle ca. 2 Ohm motstand på overføringen. (Spenningsfallet blir da U = 2 Ohm * 10 A = 20V)
Grunnen til at man trikser med spenningene ved overføring av kraft, er at man kan overføre samme effekt ved forskjellige spenninger etter loven P = U * I.
Hvis vi fortsatt antar at vi skal overføre 2200 W, så vet vi altså at dette betyr strømmen 10 A ved 220 V.
For å overføre de samme 2200W på et høyspent fordelingsnivå som 2,2 kV (2200V) , vil man kun måtte overføre 1 A (P = 2200V * 1,0A = 2200W). For 22 kV høyspent distribusjonsnivået, vil den samme effekten bare utgjøre 0,1 A av strømmen som ellers flyter der (P = 22 000V * 0,1 A = 2200W) .
Ved enhver kraftoverføring må man kontrollere at spenningsfallet ikke blir for stor på selve overføringen, siden det alltid er kvaliteten hos sluttbruker som setter kravene. Man må altså dimensjonere opp overføringen (bruke tykkere ledninger med høyere tverrsnitt slik at motstanden blir mindre) dersom man ser at spenningsfallet blir for stort.
Håper dette gjorde saken klarere (?) Hvis ikke får du kvesse spørsmålet noe og prøve på nytt..
(Vi kan også nås på tlf 800 49003)
Ha en fin dag!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Ulemper med Vindmølleperker ?
Hei, jeg trenger hjelp med et prosjekt ! Hva er ulempene med vindmølleparker ? =)
J. (18.01.2007)
Svar:
Hei Janicke!
Vindmøller skader ikke klimaet når de lager strøm, og er sånn sett en miljøvennlig måte å skaffe strøm på.
Men som med all kraftproduksjon så finnes det klare ulemper også her. Disse kan for eksempel være:
* Støy:
Vindmøller lager en høy "jetflyaktig" lyd ved enkelte vindhastigheter.
* Dreper fugl:
Spesielt på Smøla har man funnet mye drept havørn under vindmøllene. Fuglene er ikke "konstruert" for å se et stort vindmølleblad som beveger seg på tvers av flygeretningen - det er det jo ikke noe annet i naturen som gjør.
* Turistnæringen:
Turister som kommer for å oppleve uberørt natur, oppfatter ikke at vindkraftturbinene pynter opp i landskapet. Områdene oppfattes i stedet som industriområder, og blir dermed vanskeligere å bruke som reisemål for turistnæringen.
* Naturbruk og "visuell forstyrring":
Mange brukere av nærområdene rundt vindkraftanleggene synes vindmøller forstyrrer "roen" i et naturlandskap, og at de ikke bare lager bråk for ørene men også "bråk" for øynene. (De sammenligner det med måten en TV-skjerm hele tiden "tar" øynene dine når den står på. På samme måten klarer man heller ikke å la være å se på noen som står og vifter med armene rett i nærheten.)
* Arealbruk
Et vindkraftanlegg sprer seg vanligvis over et stort område, og dette arealet blir dermed bundet opp til dette bruket.
* Kraftledninger og veier.
Alle kraftanlegg (av den ene eller andre typen) må ha kratledninger som transporterer strømmen vekk. I tillegg må det bygges veier fram til alle deler av anlegget. Tilsammen utgjør dette også inngrep i naturen.
Vil du vite mer, kan du søke på nettet på "vindkraft" etter avisartikler. Da vil du finne artikler både for og mot vindkraft. (Finner du ikke noe, kan du ringe oss på tlf 800 49003. I kontorbygget vårt har vi både et vindkraftselskap og folk fra ei aksjonsgruppe mot det samme vindkraftanlegget som lanlegges utvidet her i Narvik.)
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)