Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 623 til 1 632 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Karbon C
Hva er karbon c og hva gjør det?
A. (18.01.2007)
Svar:
Hei Anita!
Karbon er et grunnstoff, og har sitt eget synbol som er "C" (for "Carbon").
Karbon er et viktig "byggestoff" i naturen, og er en viktig komponent i sukker og stivelse.
Gjennom fotosyntesen bruker trær og planter sollys til å fange karbon fra lufta og lage nettopp sukker og stivelse. ("Eksosen" fra denne prosessen er oksygen, O2)
Trær består altså for det meste av karbon. Når man varmer trær (dvs. ved) tilstrekkelig opp, sliter karbonatomer seg løs og forbinder seg med oksygen fra lufta. Dette kalles "å ta fyr", og den kjemiske prosessen kalles "forbrenning" og frigir mye varme (energi).
I ei hver forbrenning med karbon (enten det er i cellene i din kropp, eller det er ved, kull, gass eller olje som brennes) reagerer karonet med oskygen og danner CO2. (Samtidig dannes vanndamp, H2O).
Slå opp i naturfagboka og les mer om karbon der, og ta samtidig en kikk på kapitlene om energi - så finner du ut av det som er uklart her. Spør også læreren, eller spør gjerne oss på nytt!
Ha en god naturfagtime og en fin dag!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Vindenergi
hvordan fungere en generator ?
Hvordan er den bygd opp ?
N.T.H. (18.01.2007)
Svar:
Hei!
Generelt kan man si at en elektrisk generator bruker elektromagnetisme til å omforme bevegelsesenergi til elektrisk energi.
For å få dette til, kan man enten rotere et magnetfelt forbi elektriske viklinger (dvs. ledninger som er surret i en kveil) - eller man kan rotere elektriske viklinger i et magnetfelt.
Sender man elektrsik strøm gjennom en oppkveilet ledning (en "spole"), vil den ene enden av viklingen bli magnetisk nordpol mens den andre enden blir magnetisk sydpol. Man kan altså lage en magnet med strøm. Motsatt kan man også lage strøm med en magnet.
Hvis man husker de gamle sykkeldynamoene, så er de typiske eksempler på at man har en permanent magnet med nordpol og sydpol som står fast (i ro) og omslutter en viklet ledning som kan rotere fritt i midten. For at man ikke skal kveile opp mer og mer ledning, er begynnelsen og slutten av viklingen koblet til via sleperinger (børster). Det hele sitter på en aksling som har et lite hjul i enden, som igjen kunne drives rundt av sykkelhjulet.
Når sykkelhjulet driver rundt akslingen på dynamoen, vil magnetfeltet gjennom viklingene endre seg. (Den delen som snurrer rundt inne i generatoren, kalles "rotoren") Nå er den elektromagnetiske fysikken slik at elektronene i viklingen vil forsøke å opprettholde magnetfeltet. De beveger seg altså for å kompensere for magnetfeltet som forsvant - eller de beveger seg for å motvirke magnetfeltet som bygges opp. (De er i det hele tatt svært konservative i enhver sammenheng.. :-) I begge tilfeller har dette resultert i at man har produsert elektrisk strøm. Avhengig av hvilke konstruksjonsprinsipp man har valgt, har man enten laget en likestrøm eller en vekselstrøm.
En vanlig norsk vannkraftgenerator vil vanligvis ha viklingene (spolene) fastmontert på utsiden av rotoren, mens det er mangeten som er rotor og snurrer rundt. Denne magneten er vanligvis "laget med strøm", ved at det er koblet en likestrømsgenerator på (øverste) enden av generatorakslingen.
Den typiske norke vannkraftgeneratoren lager et magnetfelt som går i takt (synkront) med den norske nettfrekvensen på 50 Hz. Strømmen som oppstår i viklingene vokser og synker (synkront) i takt med dette magnetfeltet, og derfor kalles den en "synkrongenerator".
En elekrisk motor kan være bygget på et prinsipp der et roterende magnetfelt i viklingene rundt rotoren forsøker å "dra med seg" rotoren. Jo tregere rotoren er å følge med, dess mer magnetisk kraft virker på rotoren.
Siden rotoren henger etter ("sakker" og er usynkron med) magnetfeltet i stator (viklingene som står i ro rundt), kalles dette prisnippet en "asynkron motor".
Kjører man en asynkron motor "motsatt" (ved å dreie rundt rotor), vil den bli en asynkron generator.
En vindkraftgenerator kan være bygget etter alle prisnippene vi har nevnt her. Ofte kan det også være gir som omformer turtallet på rotorakslingen til et turtall som passer nettfrekvensen, og i andre tilfeller kan man bruke kraftelektronisk frekvensomformer for å levere strøm med rett nettfrekvens. (Hvis man ikke "går i takt", altså leverer nettfrekvens, vil generatoren "jobbe mot" alle de andre kraftverkene i Norge og Sverige. Og da taper den...(den vil i praksis kortslutte) )
Forskjellen er ellers at det er vindpropellen som driver rotoren, og ikke et vannhjul.
Se mer på
www.kraftskolen.no
www.kraftverk.net
http://www.ept.ntnu.no/vk/
www.statkraft.no
www.miljolare.no
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (22.01.2007)
Metan
Hvorfor kaller vi metan et hydrokarbon??
E. (17.01.2007)
Svar:
Hei.
Den kjemiske formelen for metan er CH4. (4- tallet skal egentlig være senket, men det får jeg ikke til her). Formelen forteller oss at molekylet består av et karbonatom og fire hydrogenatomer.
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Karbon...prosjekt....Hjelp
Hvilken av disse stoffene inneholder ikke karbon??
a, asfalt,kalkstein,karbondioksid,stivelse,tre,ammoniakk
b,rustfritt stål,
blod,bronse,bensin,eddik,karbondioksid,bomull
B. (17.01.2007)
Svar:
Hei hei :o)
Dette spørsmålet faller nok noe utenfor det vi svarer på, slik at her vil jeg anbefale deg å sjekke med din kjemilærer eller å søke på feks www.puggandplay.com.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Drivhusefekten
Hvilken konsekvenser vil den få for jordkloden og oss i vårt lokalmiljø?
T. (17.01.2007)
Svar:
Hei Therese.
Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.
Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Svovelsyre
hvor mye svovelsyre lager vi her i Norge på et år og bruker vi all den svovel syera selv??
E.M. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Ha en energisk dag!
Hilsen Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Lyspære og oppvarming
Min far har alltid mast om at jeg skal slå av lyset for å spare strøm, men vil ikke lyspæren være med på å varme opp rommet slik at vi bruker mindre strøm på panelovnene? Er det mye å spare på å slå av lys i rom som likevel skal holdes varme?
S. (17.01.2007)
Svar:
Hei Stine.
Du har et poeng i det du sier om at energien fra lyspæren er varme, men vi anbefaler allikevel å slå av lys i rom som ikke benyttes. Dette fordi varmen fra lyspæren ofte oppstår i deler av rommet der man ikke "behøver" varme, slik som feks i en krok eller opp under taket. Panelovner er gjerne plassert slik at den varmer opp sentrale deler av rommet.
Vi her hos oss beregner besparelsen utfra wattstyrke på lyspæren og tar ikke noe hensyn til varmen fra ei slik pære. Slik at har du ei 40W pære som står av i 24 timer, så sparer du: 40W x 24h = 960Wh = 0,96 kWh (ca. 1 kWh).
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Energiprosjekt
Hvor mye energi produserer vann- og vindkraft i gjennomsnitt hvert år, i forhold til bølgekraftsenergi? Trenger raskt svar. Klem
W. (17.01.2007)
Svar:
Hei.
Kraftproduksjonen i Norge i et normalår er beregnet til vel 121 TWh inkludert vind-, vann- og varmekraft. Vannkraft utgjør omlag 99 prosent av produksjonen. For mer informasjon gå inn på www.nve.no.
Lykke til!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Svovelsyre
hvor mye svovelsyre lager vi i norge?
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder svovelsyre så må du nok henvende deg til noen andre.
Ha en energisk dag!
Hilsen Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)
Eksremvær
Kan du fortelle meg litt om ekstremværet i det siste. Ha er egentlig ekstremvær, hva kommer det av og har du noen eksempler på ekstremvær?
M. (17.01.2007)
Svar:
Hei igjen Martha.
Vi jobber ikke med vær, slik at dette teamet har vi ikke noen spesielle kunnskaper om, så derfor henviser jeg deg til våre eksperter hos Meteorologisk institutt:
http://met.no/met/met_lex/a_f/ekstremvar/index.html
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (18.01.2007)