Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 673 til 1 682 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Energi
hei, eg har fått ei oppgåve på skulen om å skrive om energi. Samme om kva slags energi, men eg veit berre ikkje kva eg skal skrive om !
kan du hjelpe meg ??
T.J.O. (08.01.2007)
Svar:
Hei Tina!
Du kan for eksempel skrive om fossil energi (kull, olje, og gass), fornybar energi som vnadkraft, vindkraft og bioenergi eller generelt om elektrisk energi.
Da vil du uansett finne mye ved å lete i andre svar på disse sidene. (Men husk: Du må bruke disse ordene som søkeord eller bare lete og bla litt!)
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
Elektrisitet
kan du forklare meg kort og enkelt hva watt er?
S. (08.01.2007)
Svar:
Hei Solveig!
Slår vi opp på Wikipedia.no, forklarer de det slik:
(se http://no.wikipedia.org/wiki/Watt)
"Watt er en avledet SI-enhet for måling av effekt. Symbolet for watt er W. En watt svarer til 1 joule per sekund (1 J/s) eller i elektriske enheter 1 volt-ampere (1 V·A).
Enheten watt beskriver raten i joule per sekund som energi konverteres, brukes eller spredes med.
Enheten har fått navn etter James Watt for hans bidrag til utviklingen av dampmaskinen."
Altså:
Vi måler EFFEKT i WATT
(Gjør du mye arbeid på kort tid, er du svært effektiv, ikke sant?)
For å gjøre et arbeid, må du bruke ENERGI.
Bruker du lite TID, er effekten høy (~Mange Watt):
EFFEKT = ENERGI delt på TID (ant. sek.) (og måles i WATT).
Fortsatt uklart?
Ring energirådgiveren på tlf 800 49003 (8-16 hv.d.)
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
????
hvilke gasser bidrar til sur nebør???
J. (08.01.2007)
Svar:
Hei Jørgen!
Alt som brenner, vil i ulk grad kombinere nitrogenet fra forbrenningslufta med oksygen og skape nitrøse gasser - NOx. Stoffer som inneholder klor danner den særlig agressive syren saltsyre, når klor (Cl) går sammen med hydrogen (H) og danner HCl. Stoffer som inneholder svovel, frigjør svovelgass når de brenner - som igjen kombineres til svoveldioksid SO2 og blir grunnlaget for svovelsyre (H2SO4).
Samtlige av disse gassene blir til sterke syrer når de blandes med vanndampen i lufta. Til slutt kommer de ned som surt regn.
Se også følgende sider på Wikipedia.no:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedbør
http://no.wikipedia.org/wiki/Saltsyre
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.01.2007)
Vannhjul
kan du fortelle oss litt om vannhjul
A. (08.01.2007)
Svar:
Hei Andrea!
Vannhjul er en gammel oppfinnelse som tar i bruk krafta i rennende vann. Vannhjulet har skovler som enten står nedi elva slik at elva skyver dem rundt en etter en når den renner forbi. Eller så kan man fylle vann på toppen av hjulet slik at tyngden av vannet presser skovlene ned (en etter en), slik at hjulet går rundt.
Vannhjulet som skyves rundt av vannet, sitter fast på en askling. I andre enden av akslingen er det koblet på nye hjul, tannhjul eller reimer, som igjen kan overføre krafta til noe nyttig.
Dette "nyttige" var som regel enten ei kornmølle - for å kverne korn - eller ei sag, for å sage opp tømmer til planker. (Hvis du ser på Farmen nå om dagen, kan du se hvor mye de sliter for å sage tømmerstokker opp til planker. Hadde de hatt ei elv der, kunne de laget et vannhjul til å drive saga si - og sluppet mye slit!)
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.01.2007)
Oppgave
hvordan brukes kull
N.N (06.01.2007)
Svar:
Man brenner det!
:-)
Da blir det nemlig varmt, og da kan man varme hus eller f.eks. koke vann.
Kokt vann blir til damp, som f.eks. kan drive dampturbiner som igjen kan drive en elektrisk generator.
Og da får man lagd strøm, som kan brukes til svært mye praktisk - f.eks. å holde liv i PC'en din!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (08.01.2007)
Metangass
hva bruker man metangass til?
D. (05.01.2007)
Svar:
Hei Daniel!
Metangass er en gass som inneholder mye energi og kan dermed brukes til å f.eks. lage varme.
Men metangass bidrar til drivhuseffekten, og metangass slippes blant annet ut fra landbruk og industri inkludert kullproduksjon.
I søppelfyllingene, som også kalles deponianlegg, utvikles det metangass når matavfall og annet råtner. I noen større anlegg brukes en del av denne gassen til å produsere elektrisitet og fjernvarme.
Den som er interessert i å vite mer kan finne mye stoff om dette på http://www.ssb.no/avfall/main.shtml.
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (05.01.2007)
Strøm
hvordan får energiverkene laget strøm? (jeg skriver et prosjekt i forbindelse med skolen. finner ingenting om dette, så håper du kan hjelp meg!)
M. (03.01.2007)
Svar:
Hei!
Energiverkene i Norge får stort sett laget elektrisiteten sin fra vannkraftverk. Vindkraft vil antakelig stå for 3 TWh i løpet av få år, mens vannkrafta utgjør rundt 120 TWh (samlet årsproduksjon for hele landet)
Siden all el-produksjon går ut på å få drevet rundt en elektrisk generator, så er det mange måter å få tak i skyvkraft til å dreie generatoren.
I andre land er det vanlig å koke vann slik at dampen driver en dampturbin (ganske lik en jet-propell) - som igjen driver generatoren.
Vannet kan igjen kokes av nær sagt hva som helst som utvikler varme:
Kull og olje er mest vanlig. Når vi snakker om gasskraftverk her i landet, bruker disse samme prinsippet og er også svært vanlige i andre land.
Felles for alle disse, er at de bruker fossile energikilder, som slipper ut CO2 til atmosfæren som egentlig var "pakket bort" for godt i jordskorpa. Dermed blir det mer CO2 i atmosfæren enn det var noen 1000 år tilbake (faktisk har det aller meste av økningen kommet de siste drøye 100 år..)
Atomkraftverk bruker varmeutviklingen ved kjernereaksjonen som oppstår når grunnstoffet uran spaltes, til å koke vann. Deretter lages elektrisiteten på samme vis som i andre varmekraftverk.
Her er det kun vanndamp som slippes ut gjennom de store pipene, og ingen CO2.
Problemet med kjernekraftverk er at avfallsproduktene er svært radioaktive (dødelige doser), og det samme er deler av kjølevannet som holder kontroll på prosessen slik at kraftverket ikke blir ei atombombe.
Her er noen lenker:
http://www.kraftskolen.no/
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/kultur/vk6/
(Se under "Bakgrunnsstoff")
Du kan kontakte NVE og få tilsendt dvd-filmen:
"Vann og energi gjennom 100 år", se nettsiden
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8909
Andre NVE-sider:
http://www.nve.no/modules/module_111/news_group_view.asp?iResponse=3&iCategoryId=1523&mids=1419
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5075&noscript=
Litt mer avansert fra NTNU og småkraftforeninga:
http://www.elkraft.ntnu.no/~eit04/landsby2/Presentasjoner/EiT%202004%20(E)/web/vannkraft.html
http://kraftverk.net/kokebok.php
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.01.2007)
Hva forurenser mest?
hvilke energikilder forurenser mest? og hvorfor? kan du rangere dem? :)
J.M. (04.01.2007)
Svar:
Hei!
De fossile energikildene må ofte kunne sies å forurense mest. I tillegg er det et "filosofisk" spørsmål hvor mye atomkraft forurenser.
De fossile kan rangeres slik:
Kull (Mest CO2, NOx og Svovelforbindelser og HCl)
Olje
Gass (minst CO2, NOx - tilnærmet ingen S- eller HCl )
Kjernekraft produserer radiaktivt restavfall som må oppbevares i noen 100.000 år før det er ufarlig.
Når et kjernekraftferk eksploderer, er denne forurensingen verre enn alt annet (jmfr. Tsjernobyl 1986)
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.01.2007)
Spørsmål:
hvilke eksempler har vi fra vårt eget land, og vårt eget nærmiljø, påmenneskeluge aktivitet som har påvirket et naturområde, og hvordan er de ulike interessegruppers syn på dette?
S.G.H. (19.12.2006)
Svar:
Hei Siv, og godt nyttår!
I bunn og grunn vil all menneskelig aktivitet påvirke nærmiljøet på ett eller annet vis.
Hvis vi ser på de mer typiske aktiviteter som det alltid blir diskusjoner og ofte strid rundt, så vil utbyggingssaker alltid komme langt fram i køen.
Med utbygging tenker vi her på det å ta et naturområde i bruk til en eller annen permanent menneskelig aktivitet, slik at det opprinnelige naturmiljøet endres.
De aktuelle interessegruppene som vil ha et syn på ei utbygging, kan ofte sorteres i gruppene:
* Allmennheten - Du og jeg og alle andre som fritt kunne bruke et naturområde tidligere. (Dyre- og fugleliv kan som regel ikke uttale seg på egen hånd)
* Næringsinteressene - De som ønsker å tjene penger på en utbygging, og vil "sette naturen i arbeid". (Vi trenger jo arbeidsplasser også)
* Verneinteresser - Ideelle organisasjoner som generelt jobber for å ta vare på naturområder og artsmangfoldet
* Kommunen som planmyndighet, ved politikerne - De som skal beslutte hvordan et lokalt område skal brukes. (Disse er ofte ikke enig seg imellom, siden de representerer allmennheten - og dermed også motstridende interesser i befolkningen) Fylket og Staten (Fylkesmannen/Departement/Stortinget) har høyere myndighet i noen saker.
* Grunneiere og grunneierlag - som både kan ha næringsinteresser i ei utbygging, eller de kan ha ønsker om å bruke områdene til noe annet (jordbruk, hyttetomter, vern, jakt/fiske-utleie osv.)
Altså:
Bla opp i lokalavisene, spør journalistene, spør på biblioteket, spør politikerne som steller med utbyggingssaker (ring kommunens servicetorget eller bla opp på nettet), eller spør andre voksne du kjenner etter større utbyggingsprosjekt som har skapt diskusjon i nærområdet ditt.
Eksempler på utbygginger som ofte skaper strid:
* Vannkraftverk
* Damanlegg (gjerne til kraftanlegg)
* Vindkraftanlegg
* Industriprosjekt/store fabrikker
* Nye veier/bruer/tunneller (i spesiell og sårbar natur)
* Større kraftledninger
* Større boligprosjekt i viktige naturområder
* Hus/hytteprosjekt/turistanlegg i høyfjellet
* Utbygging i strandsonen
* Gjenfylling av strandsonen/våtmarksområder
* Havbruksanlegg (fiskeoppdrett)
Deretter kan du både kontakte naturvernorganisajoner og utbyggerne av det aktuelle eksemplet du velger og få deres syn på saken. (Disse vil ofte være motstridende)
Har du et vannkraft- eller vindkraftprosjekt i ditt nærområde, vil det så godt som alltid ha stått en strid rundt dette. Verneinteressene vil da ofte kunne hjelpe deg med å påvise hvilke virkninger dette har hatt på nærområde.
Aktuelle informasjonssider og natur(vern)organisasjoner å kontakte kan være:
* Natur og ungdom, http://www.nu.no/naturvern/
* Naturvernforbundet, http://www.naturvern.no/
* WWF, http://www.wwf.no/index.cfm
* Bellona, http://www.bellona.no/
* Turistforeningen, http://www.turistforeningen.no/
* Jeger- og fiskeforeningen, http://www.njff.no/
* Miljøstatus i Norge http://www.miljostatus.no/templates/themepage.aspx?id=2124
* Miljøinformasjonen "Mylder", http://mylder.no/?drill=naturvern
* Miljønytt, http://www.miljonytt.no/archive.cfm?categoryid=112
* Eventuelle aksjonskomiteer (lokal, mot utbyggingen)
* Ornitologiske foreninger ("fugleforening")
Her har du med andre ord en stor oppgave foran deg!
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.01.2007)
Vær og klima
hei!
hvordan kan en økt temperatur på jorda påvirke klimaet?
hvorfor er de fattigste landene mest utsatt for klimaforandringer?
N.N (02.01.2007)
Svar:
Hei !
Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.
TorbenSvartjenesten enova (04.01.2007)