Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 683 til 1 692 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vær&klima
hva menes med global oppvarming?
hvordan kan en økt temperatur på jorda påvirke klimaet?
hvorfor er de fattigste landene mest utsatt for klimaforandring?
N.N (02.01.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.
TorbenSvartjenesten enova (04.01.2007)
Vær&klima
hva menes med global oppvarming?
hvordan kan en økt temperatur på jorda påvirke klimaet?
hvorfor er de fattigste landene mest utsatt for klimaforandring?
N.N (02.01.2007)
Svar:
Hei !
Drivhuseffekten er et begrep som forklarer den globale oppvarmingen som vi opplever over hele kloden nå for tiden.
Den har fått navnet fordi opphopingen av spesielt CO2 (men også en del andre gasser som metan og HFK-gasser) gjør at atmosfæren oppfører seg på samme måten som et drivhus:
Energi fra sola når Jorda i form av kortbølget stråling (elektromagnetisk sådan). De korte bølgene smyger seg enkelt gjennom glassveggene i drivhuset.
Vel inne i drivhuset, treffer strålene planter, jord og annet inventar. Disse tar i sin opp mye av strålingsenergien, ved at de blir varmere. Mye av varmen forlater samtidig de varme gjenstandene og plantene i form av varmestråling, slik at det hele på et vis balanserer.
Varmestråling har derimot LAAANGE bølger, og disse klarer ikke like lett å komme seg igjennom drivhus-glasset. De blir i stedet "fanget" i drivhuset, og derfor blir drivhuset mye varmere enn omgivelsene.
Det samme skjer for kloden sin del ved at den ekstra CO2-gassen vi har sluppet ut ved å brenne fossil energi (samt de andre "drivhusgassene vi har sluppet ut)gjør at planeten får et "tykkere glass" rundt seg. Dermed fanges mer av varmen på innsiden, slik at hele Jorda får økt temperaturen sin.
Klimaendringene på grunn av drivhuseffekten kan f.eks. føre til en havnivåstigning som skaper problemer for lavtliggende øynasjoner. Utviklingsland som Bangladesh, Kina, Egypt og øynasjoner i stillehavet vil bli harest rammet.
Som følge av tørke og høyere havnivå kan millioner av mennesker bli tvunget fra sine hjem, og da er det jo de fattigste som får store problemer. Man kan komme til å oppleve store folkevandringer hvis dette skjer.
TorbenSvartjenesten enova (04.01.2007)
Kostnad med ungdom i dusjen
God morgen..
Hva koster det å varme opp vannet etter at de "søte små" har brukt 30 liter vann i dusjen.
T. (28.12.2006)
Svar:
Hei Tor.
Her kommer det litt ann på hvor høy temperatur disse 30 literene med vann har holdt, men hvis jeg antar at vannet har holdt ca. 40 grader, så har det gått med en energimengde på 1,4 kWh. Her finnes mange ulike kalkulatorer for å finne ut hvor mye energi som har gått med, se feks her: http://www.enok.no/felleskalk.html.
Ha et riktig godt nyttår!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (29.12.2006)
Heisann...
jeg bare lurte på om du har noen gode ideer til hva man bruker energi på, sånn uten at man tenker på det og evt en link til en slags "kalkulator" for å finne ut hvoor mye energi man forbrenner og hvor mye man får i seg av forskjellige typer mat? Hadde vært kjempefint med litt hjelp.. God jul!
N.N (21.12.2006)
Svar:
Hei :o)
Jeg har dessverre ikke noen oversikt over en slik kalkulator når det gjelder mat, men jeg har en oversikt som viser hva ulike apparater i et hus bruker av energi. Denne kalkulatoren finner du her: http://www.enok.no/enokhjul.html
Ha ei god jul!
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (22.12.2006)
Et spørsmål
hvilke eksempler har vi fra vårt eget land, og vårt eget miljø, påmenneskelige aktivitet som har påvirket et naturåmråde, og hvordan har de ulike interessegruppers syn på dette?
S.G.H. (19.12.2006)
Svar:
Hei !
Her finnes det mange gode eksempler, men jeg foreslår at du selv leter opp de du synes er mest interessante. Her er mulige søkesider for dette:
http://www.bellona.no/
http://www.nve.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (21.12.2006)
Spørsmål:
Hei. Eg har et lite probl. med å finna ut ka ulempene med thorium er? ville vært fint med et raskt svar! :) mvh Tonje
T. (19.12.2006)
Svar:
Hei !
Dette er dessverre utenfor mitt fagfelt, men du kan finne mange gode artikler om dette ved å søke i Teknisk Ukebland på nett:
http://www.tu.no/
Her er en av artiklene der:
"Thorium-kraft løser ikke energikrise"
http://www.tu.no/energi/article66242.ece
Her nevnes det at dagens kjernekraftverk utelukkende baseres på billig uranbrensel. En ny brenselsyklus basert på thorium må etableres i konkurranse med uran. Det er en krevende oppgave, som omfatter alt fra mineralutvinning og brenselproduksjon til reaktor design, sikkerhet, avfall og økonomi. Det er videre ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg.
Torben SøraasSvartjenesten enova (21.12.2006)
Energiforbruk
kan du forklare energiorbruk i kroppen??
M. (17.12.2006)
Svar:
Hei!
Kroppen, det vil si alle cellene i kroppen - er små kjemiske fabrikker.
Den kjemiske cellefabrikken "brenner" sukkerstoffer og frigjør da energi til å "drive" , bygge og vedlikeholde seg selv (og alle de andre cellene i kroppen).
Et annet navn for sukkerstoffer er "karbohydrater".
Dette ordet er satt sammen av "karbo" - som betyr at det inneholder karbon (C), og "hydrater" - som betyr at det inneholder hydrogen (H).
Ei "forbrenning" betyr vanligvis at stoffer reagerer kjemisk med stoffet oksygen (O).
Ved forbrenning av karbohydrater, reagerer vert karbonatom (C) med 2 oksygenatomer (O2) og danner CO2
Samtidig reagerer hydrogenet (dvs. 2 H-atomer) også med oksygen og danner H2O - altså Vann.
Og når du tenker deg om, så visste du kanskje hva det er vi puster ut?
Nettopp: CO2 (Karbondioksid) og vann (H2O)! - som altså er "eksosen" fra forbrenningen i våre kropper.
Med julehilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.12.2006)
Fordeler og ulemper med kjernekraftverk
Kan dere fortelle om noen fordeler og ulemper når det gjelder kjernekraftverk?
N.N (17.12.2006)
Svar:
Hei!
Nå når den globale oppvarmingen står tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet igjen i mange deler av verden.
Selv om vi i Norge har hatt en klar politikk på at vi ikke skulle tillate kjernekraftverk, og svenskene har en plan om å stenge ned sine - så bygger for eksempel Finland nye og enda større kjernekraftverk.
Vi kan kort gi noen stikkord på fordeler og ulemper:
Fordeler:
- Slipper ikke ut CO2 i det hele tatt!
- Ingen andre skadelige gassutslipp ved vanlig drift
- Slipper kun ut vanndamp
- "Ubegrenset" tilgang på energikilden (vi klarer ikke å "bruke opp" alt uranet på jorda)
- Gir relativt billig kraft
- Kan plasseres akkurat der vi trenger krafta
- Må ikke stå nært et vassdrag
- Legger ikke store områder under vann
- Tørrlegger ikke elver
- Er et rolig og stillestående element i landskapet (i motsetning til vnidmøller)
- Tar opp forholdsvis lite plass (i motsetning til vnidmølle"parker")
- Slipper å bygge store og lange overføringsledninger fra kraftverket (når de plasseres nær forbruket).
Ulemper:
- Radioaktivt avfall - som skaper et "evig" lagringsproblem - for alle generasjoner etter oss
- Livsfarlig for store områder (mange land) hvis noe går galt
- Livsfarlig i tusenvis av år ETTER at noe har gått galt
- I Norge har vi fortsatt problemer med radioaktive husdyr som gir oss radioaktivt kjøtt - 20 år etter kjernekraftulykka i Tsjernobyl.
- Litt radiaktiv lekkasje gir fare for kreft - stor lekkasje gir dødelig stråling
- umulig å begrense skaden når noe først har gått galt.
Forslag:
- Finn ut mer om eksplosjonen i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986.
- Søk på "kjernekraft" på nettet
- Let også på hjemmesidene til miljøroganisasjoner som Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Zero.
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.12.2006)
Fordeler for gasskraftverk Trenger svar kjapt
Jeg lurer på om det er noen fordeler med gasskraft verk som jeg burde vite. Jeg trenger å vite det, har framføring idet svar så fort det går!
M. (16.12.2006)
Svar:
Hei Mehvan!
Først et tips:
Trenger man (raksere) leksehjelp, er PuggandPlay et alternativ å spørre:
Se http://www.puggandplay.no/presentation/default.asp
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Staten har opprettet sitt eget Gassnova, som du også kan kontakte for mer informasjon;
Se http://www.gassnova.no/sw1272.asp
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.12.2006)
Bølge energi
1. Hva er hoved prinsippe for et bølgekraftverk?
2. Hvoran benytter vi oss av bølge energien?
3. hvorfor er bølgekraft mer væravhengig enn tidevannskraft?
R. (14.12.2006)
Svar:
Hei Rebekka.
Poenget med et hvert kraftverk man bygger er å skaffe seg kraft (altså elektrisk energi), og krafta skal naturligvis brukes som all annen kraft. (Det er svært vanskelig å se hvor elektrisk energi kommer fra når du henter den ut gjennom stikkontakten.. :-)
1: Hovedprinsippet bak bølgekraftverkene er å utnytte bevegelsesenergien som ligger i at vannmassene beveger seg opp og ned hele tiden.
Det finnes også prøveprosjekter som har "stablet bølgene på hverandre" (flusering) slik at de slo langt inn på land (langs er renne) for deretter å utnytte fall-energien fra vannet i et vanlig vannkraftverk.
Andre prosjekter har benyttet svingeenergien fra bølgen i et svingkammer, der luftsøyla over presses igjennom en turbin.
De fleste prosjektene forsøker likevel å overføre opp-ned-bevegelsen gjennom stag eller stempler til fastmonterte eller flytende akslinger - som igjen har en generator påkoblet.
3: Siden flo og fjære kommer og går uansett hvordan været er, så kan du kanskje tenke deg hvordan bølgeenergien er avhengig av været - når du ser på det som er forklart ovenfor?
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (16.12.2006)