Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 776 til 1 785 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Hei=)

hvilken sammenheng har sur nedbør med naturvitenskaplige fremskritt? håper på raskt svar...=)

N.N (17.11.2006)

Svar:

Hei!

Naturvitenskapelige fremskritt har ført med seg at vi har tatt i bruk fossile brensler som bl.a. kull og olje. Disse inneholder svovel og nitrogenoksider som frigis ved forbrenning og er slik hovedårsak til sur nedbør.

Et annet eksempel på fremskrittet konsekvenser: Smelting av kobberholdig svovelkis for å vinne ut kobber forårsaker store utslipp av svoveldioksid. I blanding med vanndamp utvikles etter hvert svovelsyre som gir sur nedbør.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.11.2006)


Permanent lenke

om havet stig

kva vil skje om havet stige ca 70 meter?
helsing ein som må ha svar!

A.M.J. (17.11.2006)

Svar:

Hei Anna Martine!

Om havet stiger 70 meter, og det forutsetter at sydpolisen og alle de andre isbreene i verden smelter, vil svært store landområder bli lagt under vann. Ta fram atlaset, så ser du hvor de mest utsatte områdene ligger.

Vi håper dette aldri vil skje, men selv en stigning på bare en meter vil føre til at en masse lavtliggende øyer i Stillehavet, det Indiske hav og andre steder vil oversvømmes. Store deler av lavtliggende landområder ved kysten vil også oversvømmes, og folk i store mengder blir flyktninger.

Dett kan skje i løpet av en ca 100 års tid dersom ikke den globale oppvarmingen stanser opp eller bremses.

I beste fall får vi bare en liten stigning av havnivået.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.11.2006)


Permanent lenke

global oppvarming?

kva vil sje med dyrelivet om det vert 2 geader varmare?

A.M.J. (17.11.2006)

Svar:

Hei Anna Martine!

I kalde områder vil dyrearter fra varme strøk komme til, samtidig som polare dyr vil få problemer, som f.eks. isbjørnen.

Dette er ellers et spørsmål som du vil få bedre svar ved å gå til biologer og naturfaglærere. Vi er bedre på rådgivning om energi og energibruk.

Du kan også se litt på http://www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/klima.pdf.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.11.2006)


Permanent lenke

atom

hvordan blir det utviklet strøm fra atomkraftverk? Hvorfor har vi ikke atomkraftverk i Norge?

N.N (17.11.2006)

Svar:

Hei!

I et kjernekraftverk (atomkraftverk) produserer uranet varme ved at urankjernene spaltes i en reaktor. I denne prosessen utvikles det svært mye varme. Varmen brukes til å koke vann som utvikler vanndamp under høyt trykk som driver en dampturbin. Dampturbinen driver så en generator (dynamo) som omdanner energien til elektrisk energi, eller strøm.

Om du har prøvd å sykle med en sykkeldynamo koblet til et av hjulene, omdannes energi til strøm på samme måte som det lages strøm i en generator i et kraftverk.

Hadde kjernekraftverkene vært helt sikre mot uhell som fører til radioaktive utslipp, og det ikke hadde vært noen problemer med å lagre det radioaktive avfallet på en trygg måte, hadde vi nok hatt slike i Norge også, men hittil har vi hatt god tilgang på elektrisitet i form av vannkraft.

Se mer om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (17.11.2006)


Permanent lenke

hvor ligger kjernekraftverkene?

kan dere nevne noen land der det ligger kjernekraftverk?

P. (17.11.2006)

Svar:

Hei!

En rekke land har kjernekraftverk. Nærmeste land er Sverige, der de produserer ca 65 TWh fra de 10 anleggene. Til sammenlikning produserer norske vannkraftver ca 120 TWh årlig.

Rangert etter produksjon (2003)ligger USA på topp med ca 30% av verdensproduksjonen på over 2600 TWh, dernest Frankrike, Japan, Tyskland,Russland, Korea, Storbritannia, Ukraina, Kanada og Sverige.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (17.11.2006)


Permanent lenke

bakkeozon

bakkeozon?

T.B.R. (16.10.2006)

Svar:

Hei Thomas!

Vi kan ikke så mye om dette emnet, men du finner en grei ppt-forelesning om emnet ved å klikke deg inn på http://www.vest-telemark.vgs.no/globe/Kursdalen2002/o3%20GLOBE%20020502%20ver2.ppt

Svartjenesten enova (16.11.2006)


Permanent lenke

lys pære

hvor varmt er det i en lyspære

L. (16.11.2006)

Svar:

Hei Lasse !
Inne ved glødetråden i en glødelampe kan det være rundt 3000 grader Celsius.

Svartjenesten enova (16.11.2006)


Permanent lenke

Kull, olje og gass

Hallo :)
Jeg lurer på hvordan kull, olje og gass blir til! For når jeg søker på forskjellige sider, kommer det forskjellige svar! Hjelp meg, please!
Marita

M. (16.11.2006)

Svar:

Hei Marita !

Du finner svar på spørsmålene ved å gå inn på nettstedene http://www.enova.no/?pageid=763, der du velger tema. Nettsiden http://www.energifakta.no er også å anbefale.

Svartjenesten enova (16.11.2006)


Permanent lenke

Havnivået stiger

Vist alle breane vi verden smelter, kor mykje vil havet stige da?

I. (16.11.2006)

Svar:

Hei Ida !
Antydninger fra forskerne sier at da kan havnivået stige opp mot 70 meter


mvh Reno

Svartjenesten enova (16.11.2006)


Permanent lenke

Drivhusefekt

Hva er drivhusefekt?

H. (16.11.2006)

Svar:

Hei !

Drivhuseffekten fører til en økning av temperaturen på jorda, og kan sammenlignes med effekten som oppstår når sola varmer opp et drivhus. Varmen fra solstrålene slipper inn gjennom glasset, mens den usynlige varmestrålingen inne i drivhuset blir kraftig bremset av det samme glasset. En del av årsakene til temperaturøkningen er utslipp av de såkalte klimagassene, spesielt karbondioksid (CO2), metan og noen andre gasser, som har en lignende effekt som glassveggene i drivhuset. CO2-utslippene skjer først og fremst ved forbrenning av fossile brensler, som kull, oljeprodukter og gass.

Temperaturøkningen vil, om den fortsetter, føre til økt smelting av isbreene på Grønland og Sydpolen, og havet, som tar i mot alt smeltevatnet, vil stige. Lavtliggende områder vil etter hvert bli oversvømt og ubeboelige. I tillegg vil økt varme i hav og atmosfære gi mer energi til uværene, med kraftigere stormer og sykloner som resultat. Slik sett vil mange utsette seg for skader. Kraftigere nedbør fører også til oversvømmelser som kan føre til omfattende skader.

mvh Reno

Svartjenesten enova (16.11.2006)

««første 1 776 - 1 785 av 2 375 siste»»